Hva betyr den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven for hørselshemmede?

Loven skal sikre alle like muligheter og rett til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og fremme likestilling og likeverd. Den har dermed en mye bredere betydning enn bare å skape et tilgjengelig samfunn. Den skal både hindre diskriminering og avskaffe barrierer.

Lillian Vicanek mener det har oppstått mange misforståelser hva loven faktisk innebærer. Hun er leder for HLFs Hovedutvalg for interessepolitikk og har vært en pådriver fra HLF sin side for å få den nye loven på plass. – Informasjonsmateriell har behandlet loven på en lettvint måte og fremstiller den som et krav om at alle skal ha fysisk tilrettelegging fra dag en. Hun mener derfor det er nødvendig med en skolering av både organisasjoner og samfunnet hva loven innebærer og hva den betyr i praksis.

Hva betyr det å bli diskriminert?
- Diskriminering kan deles inn i direkte og indirekte diskriminering, forklarer Lillian Vicanek.

- Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at personer blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, for eksempel at man nekter en person å komme inn på en restaurant på grunn av at vedkommende er ustø på grunn av sykdom, eller at bedriften ikke ønsker å ansette medarbeidere som er hørselshemmet.
Indirekte diskriminering er en nøytral bestemmelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre, for eksempel at man stiller krav om god hørsel for å bli ansatt i en jobb hvor hørselen ikke betyr noe for å kunne utføre jobben. Forbudet mot diskriminering er beskrevet i lovens § 4, opplyser hun.

Aktivitetsplikten i § 3 pålegger både offentlige og private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte å arbeide aktivt for å hindre diskriminering av funksjonshemmede både ved ansettelse, lønnsvilkår, forfremmelser og utviklingsmuligheter.

§ 6 i loven forbyr trakassering og er en viktig bestemmelse for hørselshemmede. - Mange med hørselsproblemer har følt seg trakassert i arbeidslivet med det resultat at de har blitt presset til å si opp eller gå over til uføretrygd, sier Vicanek. Trakassering er i loven definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller som har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.

Plikt til generell tilrettelegging
Det følger av aktivitetsplikten i § 9 at både offentlige og private virksomheter fra 1.1 2009 skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming slik at virksomhetens alminnelige funksjons kan benyttes av flest mulig. Det er hovedløsningen som skal gjøres generelt tilrettelagt. Teleslynge regnes med som en tilrettelegging av de fysiske forhold. Det samme gjør visuell informasjon på et stasjonsområde.

Med lovhjemmel i § 9 kan hørselshemmede be om at det blir installert teleslynger i offentlige rom dersom de føler seg utestengt og diskriminert fra å være med på arrangementer rettet mot allmennheten.

Loven stiller krav om at alle bygg som blir planlagt og bygget etter 1.1.2009 skal være universelt utformet. Når det gjelder eksisterende byggverk kan det kreves universell utforming og tilgjengelighet ved hovedombygging. - Det er nå vi skal sørge for at alt nytt som blir bygget i våre kommuner følger de nye reglene. Derfor er HLFs arbeid i kommunale råd for funksjonshemmede så viktig, mener hun.

Den nye plan og bygningsloven (PBL) vil inneholde utfyllende bestemmelser og spesifikke krav. Det kan for eksempel være krav om teleslynge, varslingsanlegg som kan oppfattes av alle og skjermer for visuell informasjon. Vicanek opplyser at det pågår kontinuerlig arbeid med nye standarder og forskrifter som vil utfylle lovverket.

Det er ikke lagt inn noen tidsfrister i DTL som viser når eksisterende bygg skal være tilrettelagt, men det er foreslått tidsfrister for ulike byggkategorier i forbindelse med ny PBL. Skolebygg er blant byggkategorier som kan bli prioritert. Kravet om generell tilrettelegging endrer derfor ikke samfunnet på kort sikt når det gjelder bygg og uteområder, men loven er overordnet og fungerer derfor som en styringsregel som vårt samfunn skal planlegges etter.

Det som bygges eller ombygges skal ta hensyn til mangfoldet i befolkningen.
§ 12 inneholder bestemmelser om individuell tilrettelegging for arbeidstakere og barn i skole og barnehage. Kravet er at det er en varig relasjon mellom den som skal tilrettelegge og den det tilrettelegges for.

Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
§ 11 i loven behandler IKT rettet mot allmennheten og stiller krav om at nye IKT løsninger skal være universelt utformet fra og med 1. juli, men tidligst 12 måneder etter at ny standard er på plass. Alle eksisterende IKT løsninger skal være tilgjengelige innen 2021. IKT løsninger for transportmidler er unntatt.

– Det betyr at vi etter loven kan kreve at stasjoner har informasjonstavler som viser tog-avgang, men den krever ikke at informasjon om stoppesteder gis om bord på toget, forklarer hun. Det arbeides imidlertid med å få krav til universell utforming inn i samferdselsloven, og nye standarder og forskrifter for transportmidler vil kreve at alle nye transportmidler har visuell informasjon for hørselshemmede. Vicanek opplyser at HLF har gitt innspill til forskrifter for flere ulike transportmidler og ivaretatt kravet om informasjon og sikkerhet.
HLF arbeidet hardt for å få krav om teksting av film og TV programmer inn under § 11. Det ble unntatt fra bestemmelsen, men spørsmålet utredes videre.

- HLF stiller spørsmål ved hvorfor ikke film skal være tilgjengelig som en del av kinoens funksjon rettet mot allmennheten på lik linje med å komme inn på kinoen. For landets hørselshemmede gjenstår det å se om denne videre utredningen bærer frukter.

Ikke gjort i en håndvending
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven endrer ikke samfunnet i en håndvending. Endringer av eksisterende bygg og transportmidler er kostbare og vil ta tid.

- Vi skal likevel si oss godt fornøyde med å ha fått loven, uttaler Lillian Vicanek.

- Den er et viktig signal om en politisk vilje til å endre samfunnet og gjøre det mer tilgjengelig og inkluderende slik at også personer med nedsatt funksjonsevne kan delta på lik linje med andre.
Hun mener det blir viktig for HLF å følge med på standarder og forskrifter som skal utdype hva regjering og Storting mener med universell utforming og bruke disse aktivt i det interessepolitiske arbeide på lokalplanet.