- Ikke reduser retten til spesialundervisning
Sist oppdatert 27.11.2009 av Trym Helbostad
- Vi kan ikke ha et system der foreldrene er eneste sikkerhetsnett for barnas opplæringssituasjon, sier HLFs forbundsleder Knut Magne Ellingsen (bildet).
HLF reagerer på Midtlyngutvalgets forslag om å fjerne opplæringslovens paragraf om rett til spesialundervisning.
I høst har Midtlyngutvalgets utredning Rett til læring (NOU 18:2009) vært på høring. Utvalget har med et omfattende mandat gjennomgått spesialundervisningsfeltet. HLF ser med bekymring på en del av forslagene, som blant annet vil innebære en klar svekking av rettighetene til hørselshemmede elever.
I tillegg mener HLF at utvalget har hatt et noe snevert fokus på integrering og inkludering, noe som innebærer at de beste løsningene i enkelte tilfeller ikke blir vurdert. Positiv diskriminering, til fordel for enkeltgrupper, har fått liten plass i utvalgets utredning.
- Svekker rettigheter
Midtlyngutvalget foreslår blant annet å fjerne opplæringslovens § 5-1 om rett til spesialundervisning og erstatte denne med en rett til ekstra tilrettelegging. Forslaget innebærer blant annet at skolen skal sitte med primæransvar for å gjøre faglige vurderinger og iverksettelse av tilrettelegging. Sakkyndige vurderinger, utført av PPT, skal først foretas dersom skolen eller foreldre mener det er nødvendig.
– Forslaget innebærer en uakseptabel svekking av de rettighetene hørselshemmede har i dag, uttaler Knut Magne Ellingsen forbundsleder i HLF.
– PPTs sakkyndige vurderinger er i dag helt nødvendig for å sikre gode nok faglige vurderinger før iverksetting av spesialundervisning. Dersom de faglige vurderingene skal bli opp til skolen kommer vi i en uholdbar situasjon, der foreldre må fungere som sikkerhetsnett dersom skolen ikke tar ansvar. Slik kan vi ikke ha det, fortsetter han.
Positiv til læringsbok
Rett til læring inneholder ikke bare forslag av den mindre gode sorten. For eksempel foreslår Midtlyngutvalget at det innføres en læringsbok som skal følge alle elever, enten de får spesialundervisning eller ikke. Læringsboka er egentlig ikke noe nytt, men innebærer at samtlige verktøy for oppfølging av elever samles på et sted.
Dette vil blant annet gi et langt bedre utgangspunkt for dialogen mellom lærer, elev og hjemmet. Ved bytte av lærested vil læringsboka bidra til bedre kommunikasjon om den oppfølgingen eleven får, og bør ha.
Les: HLFs høringsuttalelse til ”Rett til læring” (PDF)
- Dårlig begrunnet om Briskeby
Midtlyngutvalget tar i sin utredning til ordet for en endret tilknyting for HLF Briskeby, der skolen foreslås godkjent under privatskoleloven. HLF Briskeby skole- og kompetansesenter driver i dag skole underlagt Statped og Utdanningsdirektoratet, med et tilbud som inngår i et offentlig skoleløp. Senteret utgjør et svært viktig fagmiljø for opplæring av hørselshemmede, og er unikt i norsk sammenheng.
– Vi mener at utvalget med sitt forslag ikke har tatt høyde for utviklingen på hørselsfeltet. Det blir stadig flere hørselshemmede med behov for talespråklig opplæring på videregående nivå, da er det stort behov for et samlingspunkt for dette fagfeltet, fremholder Geir Lippestad, generalsekretær i HLF.
- HLF er opptatt av kontinuerlige forbedringer av skoletilbudet som gis landets hørselshemmede på vår skole og kompetansesenter. Vi imøteser derfor alle forslag til tiltak som kan føre til en positiv utvikling. Når det gjelder forslaget fra Mitdlyngutvalget om å privatisere den eneste videregående skole for hørselshemmede i Norge, har vi vanskelig for å se at dette fører til et styrket tilbud, sier generalsekretær Geir Lippestad.
- Vi kan heller ikke se at utvalget har gikk noen konkret begrunnelse for dette. Vi er glade for at Midtlyngutvalget så klart fastslår behovet for Briskeby og ønsker å invitere til en bred utredning om skolens plass og oppgaver i det framtidige offentlige system, avslutter Lippestad.