Hjelper hørselshemmede

Sist oppdatert 30.8.2011 av Trym Helbostad (tekst og foto)

Katharine Cecilie Peterson gir hørselshemmede opplæring i bruk av kognitiv terapi, som gjør det lettere å beherske situasjoner der man føler seg presset eller utilpass.

Katharine C. Peterson (bildet) jobber til daglig med å hjelpe hørselshemmede, som får god hjelp til å utvikle egne mestringsstrategier.

Katharine Cecilie Peterson, som du kunne se på TV2 God morgen Norge tirsdag, står sentralt i et nytt, offentlig kurstilbud for hørselshemmede.

Les artikkelen og se svarene fra nettmøte med Katharine C. Peterson


Gjennom hennes doktorgradsprosjekt ”Mestring av psykososialt stress ved hørselstap”, har hørselshemmede blitt invitert til å delta på kurs hvor man får opplæring i kognitiv terapi.

Over 300 hørselshemmede fra østlandsområdet ønsket å delta på gruppekursene. Rundt 100 personer fikk plass i denne omgang. Alle som oppfyller kriteriene vil imidlertid få mulighet til å gjennomføre kurset senere. Målet er å utvide tilbudet til også å gjelde andre grupper etter at prosjektperioden er over.

- Responsen viser at det er et stort behov for å mestre hvordan man skal leve med et hørselstap etter at rehabiliteringstiltak er gjennomført. Vi ønsker å ta vare på de erfaringene og resultatene vi har fra dette prosjektet. Derfor vil det trolig bli opprettet et permanent tilbud, slik at andre grupper enn yrkesaktive hørselshemmede, som for eksempel uføre og pensjonister, kan få et tilsvarende tilbud, sier Peterson.

Vil finne løsninger
Katharine Cecilie Peterson jobber ved Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse. Senteret er lokalisert ved Gaustad sykehus vest i Oslo, som historisk sett er kjent for behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser.

- Stedet har sterke assosiasjoner til psykiatri, men det er ikke psykiatri prosjektet dreier seg om. Det er viktig å understreke at vi ikke ønsker å sykeliggjøre hørselshemmede. Vi er opptatt av å få vite mer om hørselshemmede, som utgjør en stor gruppe i samfunnet. Gjennom å lære seg å bruke generelle verktøy, kan hørselshemmede finne løsninger på situasjoner der han eller hun tidligere har følt seg stresset eller utilpass.

Tester seg selv
I prosjektet ser man nærmere på sammenhengen mellom bruk av høreapparater, ulike mestringsstrategier, deltagernes psykiske helse, tinnitusplager og hver enkelts arbeidsevne.

Utgangspunktet for kurset som Peterson og hennes kolleger gjennomfører, er kognitiv terapi. Gjennom en kursrekke lærer deltagerne å forstå hvorfor vi tenker som vi gjør. Underveis i opplæringen kan deltagerne teste seg selv i arbeids- eller dagliglivet for å utforske nye mestringsstrategier.

- Kognitiv terapi er velkjent, den brukes i mange sammenhenger. Ikke minst brukes kognitiv terapi til behandling av tinnitusplager. Teknikkene vi gjennomgår er likevel litt annerledes annerledes enn de som brukes ved tinnitus. Vi har skreddersydd programmet for de utfordringer vi vet personer med nedsatt hørsel ofte stilles overfor, sier Katharine Cecilie Peterson.

- Tanker og følelser henger sammen
Konkrete dilemmaer hørselshemmede opplever diskuteres i gruppa. Er det alltid lurt å flagge hørselstapet? Når er det i så fall lurest å si i fra om hørselen? Hvor mange ganger har det noen hensikt å be om gjentakelser? Bør jeg trekke meg tilbake noen ganger eller bør jeg bli mer aktiv? Skal jeg bli utslitt eller skal jeg bli ensom?  Mange dilemma kan virke uløselige og da er det svært nyttig å lufte dem med andre som vet hva det innebærer å høre dårlig.

- Tanker og følelser henger sammen. Hvis du føler deg overbevist om at andre blir lei av deg fordi du må spørre folk om å gjenta hva de sa, kan det føre til at du trekker deg tilbake i situasjoner hvor du egentlig ønsket å delta.

- Man gjør selv en vurdering av hva man ønsker å si i gruppa, ingen blir tvunget. Ikke alle trenger å si noe i plenum, men alle må prøve seg på egen hånd for å få utbytte av kurset.

Deltakerne undervises i hvordan gjennomføre eksperiment med mestringsteknikker på en systematisk og trygg måte. Hver enkelt kan eksperimentere med mestringsteknikker i situasjoner de selv ønsker å prøve ut. Utfordringen er ofte at deltagerne kan gå for hardt ut og i verste fall sitte igjen med selvbebreidelse.

- Jeg tror at mange ubevisst undervurderer hvor krevende det er å mestre nedsatt hørsel. Da er det fort gjort å sitte igjen med selvkritikk der en egentlig skulle gitt seg selv honnør for modig innsats. Men man trenger ikke å hoppe fra timeteren for å få utbytte av teknikken, illustrerer Peterson som er doktorgradsstipendiat og psykologspesialist.

- Og selv om deltagerne sier at ”dette har vi prøvd tidligere”, så ber vi dem prøve en gang til etter å ha lært seg teknikken. Å prøve ut mestringsteknikker på en planlagt og strukturert måte er noe helt annet enn å gjøre så godt en kan i en tilstand av stress. Vi har ønsket å skape en arena for nettopp å prøve ut slike ting og går bra med de som tar utfordringen, forteller hun.

Prosjektets hjemmeside: http://www.katharinepeterson.no/ og hennes blogg: http://katharinececiliapeterson.wordpress.com

Tillitsvalgtssider

Etterlyser lydhørhet

Gjennom å jobbe tett på hørselshemmede ser Katharine Cecilie Peterson hvor det er mangler i systemet. Mangler som igjen går utover hverdagen og livskvaliteten til den enkelte.

- Om det er mangel på kompetanse eller rammevilkår satt av refusjonssystemet skal jeg ikke si, men jeg synes det er bemerkelsesverdig at flertallet av hørselshemmede vi er i kontakt med, har nedslående erfaring med ØNH-spesialister.

- Hørselshemmede må få gode svar på sine spørsmål av fagfolk, derfor er det viktig å høre hva brukeren sier. Informasjonen må tilpasses den enkelte pasient, noe som er nedfelt i pasientrettighetsloven. En fem-minutters hørselstest og en lapp i hånda for å hente et høreapparat holder ikke. Denne type behandling av pasienter tilfører helsevesenet kostnader og enkeltindivider belastninger, påpeker Peterson.

- Det er av vesentlig betydning at nye høreapparatbrukere får grundig informasjon om hva som venter dem, slik at de blant annet er forberedt på at man kan bli skuffet og frustrert. Gi høreapparatbrukeren god informasjon, selv om det er dårlige nyheter. Folks mestringsevne er enorm hvis de får vite så konkret som mulig hva de skal forholde seg til.

- Kompetanse innen klinisk kommunikasjon bør helt klart gå hånd-i-hånd og det er ikke minst derfor positivt at et nytt kull med mastergradsstudenter i audiopedagogikk starter opp denne høsten, legger hun til.