HLF bifaller Kulturdepartementets forslag om at alle filmer som får statsstøtte skal tekstes. Men fortsatt stritter deler av den norske filmbransjen imot.
Som statssekretær i Kulturdepartementet, Lotte Grepp Knutsen, kunne fortelle en jublende HLFU-leder Nathalie Kjelsaas (bildet) og mange andre HLFU'ere i fjor høst, mener myndighetene at alle norske filmer som mottar offentlig støtte skal tekstes.
Les også: Ingen tekst - ingen støtte
Nå foreligger Kulturdepartementets forslag til endring i den berørte forskriften:
"Departementet foreslår med dette forskriftsendringer som innebærer at teksting for hørselshemmede blir et vilkår for å motta tilskudd til kinofilm."
Les forslaget fra Kulturdepartementet her
HLF stiller seg bak forslaget om at alle norske filmer som mottar statsstøtte skal tekstes, slik at hørselshemmede også får muligheten til å se norsk film på kino. I begynnelsen av september går høringsfristen for endringsforslaget ut.
- Alle norske filmer som får statstilskudd, bør tekstes. De lages for skattebetalernes penger, og i samfunnet vårt er det mange hørselshemmede som skal ha fulle glede av dem, sier generalsekretær i HLF, Anders Hegre.
Hør debatten i Radio Norge mellom Anders Hegre og Sveinung Golimo
I dagens utgave av Dagsavisen kommer det fram at det fortsatt er uenighet om norske filmer skal tekstes for hørselshemmede.
Regissør Maria Sødahl, som fikk filmen Limbo tekstet, ønsker ikke lovpålagt teksting av norske filmer:
- Estetisk sett er teksting av film på det store lerret helt pyton. Det er synd hvis det nå kommer krav om at hvert eneste lille pip i hver eneste kinofilm skal tekstes. Jeg er imot et slikt lovpålegg hvor man ikke kan vurdere behovet til hver enkelt film. Lovpålagt teksting kan man heller ha på DVD, foreslår regissør Maria Sødahl i et intervju med Dagsavisen.
- Men hvis jeg kan velge, foretrekker jeg ikke å tekste mine framtidige filmer, sier hun.
Generalsekretær Leif Holst Jensen i Produsentforeningen mener alle norske filmer bør komme ut i både tekstede og utekstede versjoner, og tror det skal gå an å finne et kompromiss på dette.
- Film er et visuelt medium. Uansett hvor god teksting en film har, vil den aldri fange opp nysansene i språket og være helt synkron med det som blir sagt. For noen vil det kunne forstyrre opplevelsen. På den andre siden vil teksting for mange forsterke opplevelsen, sier Leif Holst Jensen til Dagsavisen.
Mange norske regissører og produsenter har lenge vært motstandere av teksting fordi man ser det som et inngrep i et kunstverk.
- På en måte er det et inngrep, men kriteriet om tilgjengelighet for alle er også vesentlig. Det er ingen som ikke ønsker at så mange som mulig skal se filmene deres.
Holst Jensen mener kinosjefene bør ta den endelig avgjørelsen om norske filmer settes opp med eller uten tekst.
- De har nærheten til publikum og nå også teknologien til å foreta raske endringer.