Hørselshjelperordningen mister statlig støtte

Sist oppdatert 20.11.2009 av Trym Helbostad

HLFs generalsekretær Geir Lippestad

Regjeringen kutter statsstøtten på 700.000 kroner til HLFs Hørselshjelperordning fra og med 2010.

Det betyr at ordningen hvor HLFs 450 frivillige likemenn som hjelper andre hørselshemmede i samme situasjon, står i fare for å forsvinne.

- Ordningen koster myndighetene 700.000 kroner i året. Man kan ikke la en slik ordning opphøre uten en gang å ha vurdert konsekvensene, sier HLFs generalsekretær, Geir Lippestad. 

Totalt brukes det 2,8 millioner kroner på HLFs hørselshjelperordning, hvor statsstøtten utgjør en meget viktig andel av finansieringen.

- Et veldig viktig tilbud for hørselshemmede
- Dette er et veldig viktig tilbud for veldig mange hørselshemmede - som får den hjelpen de trenger hjemme i stua og som utvilsomt gjør hverdagen enklere. Forsvinner hørselshjelperordningen, vil det bety at mange, ikke minst eldre, må reise til fastlegen for å få henvisning, så reise til en høresentral, hvor det i dag er gjennomsnittlig 16 ukers ventetid, for å få hjelp med høreapparatet, sier Lippestad som også påpeker at det kommunale tilbudet på hørselsområdet er svært mangelfullt de fleste steder i Norge.

Det brukes 500 millioner kroner på høreapparater årlig i Norge, og et anslag tilsier at en høreapparater til en verdi av 100 millioner kroner ikke blir brukt, mye på grunn av det ikke blir foretatt enkle grep som gjør at apparatet fungerer.

HLFs Hørselshjelperordning ble etablert for 20 år siden - og har hatt statlig støtte i ti år – ut fra erkjennelsen av at mange hørselshemmede ikke får nødvendig bistand til å mestre sitt viktigste tekniske hjelpemiddel: nemlig høreapparatet. Hørselshjelperordningen dekker 300 kommuner i Norge.

HLF understreket behovet for statlig finansiering senest under høringen i helse- og sosialkomiteen på Stortinget fredag 13. november.

Les høringsuttalelsen fra HLF her

Dersom Regjeringen ikke endrer forslaget til Statsbudsjettet for 2010, vil altså potten som går til å finansiere hørselshjelperordningen bortfalle.

- Stort behov for hjelp
Bård Backe fra Lier er er en HLFs av 450 frivillige likemenn. Nylig besøkte han Kari Tolnæs for å hjelpe henne med å rense og vedlikeholde høreapparatet.

- Det er i aller høyeste grad behov for denne type hjelp, sier 82 år gamle Kari Tolnæs til NRK om  ordningen som har vært basert på dugnadsinnsats og har vært gratis for brukeren.

Helse- og omsorgsdepartementet mener at det er på tide å gjøre hørselshjelperordningen til et offentlig tilbud.

 - Nå skal denne hjelpen ivaretas av det offentlige hjelpeapparatet på vanlig måte. Hørselshemmede skal fortsatt få den hjelpen de trenger, men nå via regionale helseforetak og NAV, sier Ragnhild Mathisen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, til NRK.

Les om en hørselshjelpers hverdag

 

Tillitsvalgtssider

Fakta om HLFs hørselshjelperordning

*HLFs Hørselshjelperordning ble etablert i 1989 – ut fra erkjennelsen av at mange hørselshemmede ikke får nødvendig bistand til å mestre sitt viktigste tekniske hjelpemiddel: Høreapparatet. Dette til tross for at kommunene har hatt et lovpålagt ansvar for rehabilitering siden 1982.

*Gjennom intern kursing av hørselshemmede i stell og bruk av høreapparat, vokste det i årene som kom frem en geografisk vidt fordelt stall av hørselshjelpere forankret i HLFs lokallag.

*HLFs hørselshjelpere gir enkel opplæring i bruk av høreapparat, samt praktisk hjelp til skifte av batterier og rensing og bytting av slanger. Hørselshjelperne får folk over den psykiske barrieren ved å bruke høreapparat. Fyller ut søknadsskjemaer for tekniske hjelpemidler som teleslynge til radio, tv og telefon, brannvarsler o.l, og gir praktiske tips om bruken av disse hjelpemidlene i dagliglivet.

*HLFs Hørselshjelperordning har mottatt statlig finansiering siden 1999. Først til utvikling av ordningen, og fra 2003 til deler  (ca 40 %) av driften. 

Les mer