Innfører egenandel på høresentralene

Sist oppdatert 1.2.2011 av Trym Helbostad

- Det blir feil å sende regningen til brukeren, sier HLFs forbundsleder Knut Magne Ellingsen.

Fra 1. januar koster det 295 kroner for hvert besøk på høresentralen. - Det blir feil å sende regningen til brukeren, sier HLFs forbundsleder Knut Magne Ellingsen.

Ved nyttår ble det gjort endringer i det som kalles ”forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak”. (dokumentet kan lastes ned her)

Det betyr blant annet at alle som blir behandlet av en audiograf ved en høresentral må betale en egenandel på 295 kroner for hver konsultasjon, for eksempel ved tilpasning av høreapparat.

- Feil å sende regningen til brukeren
- Vi ser at det er viktig at audiografenes rolle i hørselsomsorgen blir vektlagt sterkere enn før, men dette er ikke måten å gjøre det på. Tidligere har konsultasjon hos audiograf vært gratis. HLF mener det er feil å skyve regningen fra det offentlige helsevesenet over på brukeren. Egenandeler er i realiteten en ekstra skatt på sykdom og funksjonshemning. Disse utgiftene bør dekkes av den skatten alle betaler, sier HLFs forbundsleder Knut Magne Ellingsen.

Diskuter saken på HLFs Facebookside

- For en høreapparatbruker som får et nytt høreapparat og som har behov for flere justeringer, vil dette bety en ekstra kostnad. Mens vi oppfordrer våre høreapparatbrukere til å prøve flere apparater for å finne det apparatet som passer best for brukeren, kan innføringen av egenandeler føre til at det blir færre besøk på høresentralene og at brukere i verste fall er så misfornøyde med høreapparatet at det havner i skuffen, sier Ellingsen som vil ta opp saken med norske helsepolitikere.

Har du betalt egenandeler på tilsammen 1.840 kroner i løpet av 2010 (egenandelstak 1), har du krav på frikort, som betyr at du slipper å betale godkjente egenandeler resten av året. Rent praktisk er det derfor viktig å anskaffe seg et kvitteringskort fra NAV og registrere alle relevante kostnader slik at man i hvert fall ikke betaler for mye.

Les mer om frikort på HELFOs nettsider

Aldersgrensen for fritak av egenandel økes samtidig fra 12 til 16 år, så alle under 16 år skal slippe å betale egenandel.

PS! Dersom du som høreapparatbruker får spørsmål eller tilbakemeldinger på at en ikke får skrevet egenandelen på konsultasjon hos audiograf opp på egenandelskortet, kan du vise til denne linken:

 http://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F20071219-1761

Det fremgår av kapittel 2.1 hva som er godkjente egenandeler, og under takstnummer 201 b fremgår det klart at blant annet audiografer kan avkreve egenandel.

Tillitsvalgtssider

- Egenandelen er med på å sikre audiografens plass

  - Jeg skjønner at folk reagerer, men innføringen av egenandelen er med på å sikre audiografens stilling på høresentralene. Jeg håper hørselshemmede ser at dette er med på å bygge en god hørselsomsorg.

Det sier konstituert leder i Norsk Audiografforbund (NAF), Ingrid Nordal Kristoffersen.

Hun viser til at sykehusøkonomien er presset og prioriteringene er harde. For å forsvare eksisterende stillinger og for å argumentere for nyopprettelser, må en vise til et behov i befolkningen, men også vise til at det er økonomisk forsvarlig.

- Når audiografer i kraft av seg selv genererer mer penger, er det håp om flere stillingshjemler. Med tanke på ventelistene er denne endringen også til det beste for hørselshemmede. Frem til nyttår, var audiografene heller en utgiftspost for sykehusene, sier NAF-lederen.

- Alt dreier seg om økonomi. Vi gjør akkurat den samme jobben, men slik systemet fungerte kunne det se ut som legen hadde audiografens kompetanse. Omleggingen, som innebærer en egenandel, betyr at audiografens jobb blir synliggjort i sykehusøkonomien. Så håper vi at det gir grunn til å ansette flere, sier Kristoffersen som peker på at også andre yrkesgrupper, som for eksempel jordmødre og psykologer, nå også kan kreve egenandel.

- For oss som yrkesgruppe er omleggingen en seier og en anerkjennelse av arbeidet vi gjør, sier Kristoffersen.

Tidligere denne uken offentliggjorde Aftenposten en sammenligning av søknadstallene for en rekke utdanninger i 1999 og 2009. Audiografutdanningen har jumboplassen i denne oversikten, siden søknadstallene var halvert i løpet av tiårsperioden.

- Når det ikke blir opprettet nye stillinger som audiografer, har jo dette betydning for hvor mange som søker seg til audiografutdanningen. Nå som sykehusene ser økonomien i det, kan det føre til at det opprettes flere stillinger, tror Kristoffersen.