Krever lovfestet rett til talespråk for CI-opererte barn

Det er dagens utgave av Aftenposten som bringer saken "Døve barn krever rett til å snakke". Hvert år blir om lag 40 døve barn født i Norge. 90 prosent av dem får operert inn et cochlea implantat i ørets sneglehus, som gir dem kunstig hørsel slik at de likevel kan oppfatte lyd og tale.

Mens Opplæringsloven har lovfestet retten til tegnspråk, henvises barn som velger talespråk til spesialundervisning - som har vist seg å være svært varierende avhengig av den enkelte kommunes ressurser.

- Åpenbar urettferdighet
- Den teknologiske utviklingen har løpt fra lovens ordlyd. Vi mener det er en åpenbar urettferdighet at bare de som velger tegnspråk har en egen rettighet, mens de som velger talespråk ikke har det, sier HLFs generalsekretær Geir Lippestad (bildet) til Aftenposten.

Lippestad mener mangel på penger og fagfolk gjør at barna ikke får nok taletrening til å utnytte mulighetene cochlea implantatet gir.

Han får støtte av lederen i Cochleaklubben, Bjørn Erik Allers-Hansen:

- Vi har hele tiden måttet stå på for vår CI-opererte sønn Tobias, og gå opp veien for å skaffe nok pedagogisk hjelp. Vi har måtte skrike ut om problemene mange ganger. Det skal ikke være nødvendig, sier den engasjerte familiefaren - som understreker hvor avgjørende det er med god oppfølging for å få et godt talespråk.

Utdanningsdirektoratet mener det ikke er behov for egne forskrifter for å sikre CI-opererte barn taleopplæring.

- Vi mener det er vanskelig å se på dette som en ensartet gruppe. Opplæringsloven sikrer dessuten at enhver får vurdert sine behov. Svakhetene ligger ikke i loven, men i oppfølgingen av den, sier fungerende avdelingsdirektør Idun Klette Låhne i Utdanningsdirektoratet til Aftenposten.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen skal se nærmere på saken.