- Det må være lovpålagt at produsentene skal tekste alle norskproduserte spillefilmer og at filmene skal vises med tekst på kinoene, sier HLFUs leder Nathalie Kjelsaas (bildet).
HLFU har satt teksting av norskproduserte spillefilmer høyt på dagsorden.
Mandag 18. oktober kommer statssekretær Lotte Grepp Knutsen fra Kulturdepartementet til å se en utekstet norsk film med ørepropper slik at hun får kjenne selv hva det innebærer ikke å tekste for hørselshemmede og døve.
Se også: Demonstrasjon utenfor Colosseum kino, Oslo
Kun tre av høstens filmer er tekstet. ”Skriften på veggen” og ”Limbo” har allerede hatt premiere i høst. 5. november er det komedien ”Sykt lykkelig” som blir tilgjengelig for et langt større publikum.
Lov eneste utvei
- Erfaringene vi har gjort gjør at vi ikke har noen tro på andre virkemidler enn et lovpålegg. Ellers vil tekstingen fortsatt være vilkårlig og tilfeldig, sier Nathalie Kjelsaas.
- Hvorfor?
- Hørselshemmede utestenges fra kulturlivet, og da særlig fra en så viktig kulturarena for unge som kinoene er. Dette er urettferdig og diskriminerende. Det er også i strid med den inkluderende samfunnsvisjonen som den rødgrønne regjeringen står for. I tillegg er manglende teksting med på å forsterke den sosiale isolasjonen som mange hørselshemmede opplever.
- Hvilke krav stiller dere til produsentene?
- Vårt krav til produsentene er ganske enkelt at at alle norske spillefilmer tekstes.
Mer penger
- Får dere med Kulturdepartementet på det?
- Vi forventer at departementet lovfester at alle norske spillefilmer skal tekstes, og at alle visninger i utgangspunktet vises med tekst.
- Er det satt av nok penger til teksting?
- Nei. Det er altfor lite penger i tekstepotten som myndighetene har gjort tilgjengelig gjennom Film og Kino, og den har heller ikke ført til at flere filmer tekstes. I 2009 ble kun fire av 20 norske kinofilmer tekstet. Det er jo altfor dårlig.
- Ikke kinosjefens ansvar
- Kinoene skal digitaliseres, og kinosjefene får mer ansvar. Hva må de gjøre?
-
Vi mener det er feil at det skal være opp til den enkelte kinosjef å ta ansvar for teksting uten at de har noen som helst pålegg eller lov å forholde seg til. Da vil tekstingen fortsatt være tilfeldig og vilkårlig. Så lenge dette ikke er lovfestet må kinosjefene være bevisste på problemet og sørge for at norske spillefilmer vises med tekst.
- Kunstnerisk forsvarlig
- Noen mener teksting ødelegger det kunstneriske uttrykket. Hva sier du til det?
- De fleste vil være uenige i den påstanden. En av Norges mest anerkjente filmfotografer, Philip Øgaard, som fotograferte blant annet ”Kautokeinopprøret”, sier at teksting kun minimalt ødelegger det visuelle uttrykket, og at dette argumentet ikke må hindre at en film blir tekstet.
- I bunn og grunn er dette et verdispørsmål: er det greit at en stor gruppe mennesker blir utelukket for det kunstneriske uttrykkets skyld?
Syv av ti for
- En stor undersøkelse vi har gjort blant 1131 personer viser faktisk at 70 prosent av de normalthørende mener teksting av norske spillefilmer er positivt. Det er heller ingen som klager over at utenlandske filmer vises med tekst.
- De aller, aller fleste norske spillefilmer produseres med offentlig støtte, noe som fordrer at filmen skal gjøres tilgjengelig for alle. Da er det helt feil å utelukke mennesker som hører dårlig. Man får heller vurdere å ha utekstede spesialvisninger for de som vil se en norsk film uten tekst, sier Nathalie Kjelsaas.