Ingen automatisk teksting av direktesendte tv-programmer

 Våren 2009 utlyste Medietilsynet en anbudskonkurranse hvor målet var å komme opp med en talegjenkjenningsteknologi som kunne gitt hørselshemmede muligheten til å følge med på blant annet direktesendte debattprogrammer på tv.

Nå, et år senere kommer konklusjonen: prosjektet er skrinlagt i denne omgang.

- For oss er det viktig at TV-tilbudet til hørselshemmede er av høy nok kvalitet. Våre undersøkelser viser at talegjenkjenningsteknologien ikke er god nok ennå, spesielt sett i forhold til de høye kostnadene. Etter nøye vurderinger har vi valgt å skrinlegge prosjektet i denne omgang. Vi mener det er mulig for kringkastere å gjennomføre teksting av direktesendte TV-programmer bedre på andre måter, blant annet gjennom manuell direkteteksting, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Roger Solheim.

- Tilbakeskritt for hørselshemmede
- Dette er opplagt et tilbakeskritt for et fullverdig tv-tilbud til hørselshemmede. Mange har knyttet forventninger til at talegjenkjenningsprosjektet skulle føre til god kvalitet, også på direktesendte nyhets- og aktualitetsprogrammer – slik det har gjort i andre land. Brukerfaringene viser entydig at dagens bruk av hurtigskrivere ikke gir god nok teksting av direktesendte programmer. Dette er både en diskriminering av hørselshemmede, og et demokratiproblem fordi det holder en stor gruppe utenfor den viktigste kilden til å orientere seg i samfunnet, sier assisterende generalsekretær i HLF Anders Hegre.  

- Tale er uansett nøkkelen til fullgod teksting. Utfordringen ved talegjenkjenningsteknologien er først og fremst å utvikle en fullgod språkdatabase for det norske språket. Dette er et løft som flere enn hørselshemmede vil ha nytte av. Vi forventer fornyet innsats fra myndighetene for å få talegjenkjenningsteknologien på plass. Det er viktig at Kulturdepartementet bygger videre på erfaringene fra tidligere arbeid på feltet og trekker inn forskningsmiljøene – for eksempel ved NTNU som arbeider aktivt med teknologien, påpeker Hegre.

Testene viste blant annet at en person måtte gjenta det som ble sagt for å få oversatt tale til tekst, og selv med et mellomledd viste det seg at kvaliteten på tekstingen ikke ble god nok.
Og med en prislapp på cirka 20 millioner kroner for å utvikle teknologien og implementere den hos TV2 og NRK, valgte man å sette foten ned.

- Håp for framtiden
I likhet med statssekretær Roger Solheim, håper Medietilsynet at talegjenkjenningsteknologien vil bli god nok til å hjelpe hørselshemmede i framtiden.

- Vi skulle gjerne sett at dette ble realisert, men dessverre lot det seg ikke gjøre. Men vi har gjort et godt stykke arbeid og er godt kjent med teknologien som er på markedet i dag. Teknologien utvikler seg hele tiden og håpet er at den blir god nok til dette formålet om ikke alt for lang tid, sier prosjektleder i Medietilsynet, Jon Stjernstedt.