Søker om egen skrivetolkutdanning

I Tolkeutredningen fra 2008, som ble initiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), er anbefalingen klar: Etabler et spesialisert utdanningstilbud for skrivetolker snarest mulig.

I fjor høst arrangerte Høyskolen i Bergen et eget seminar om skrivetolkutdanning, hvor representanter for brukere av tolketjenester, NAV Tolketjeneste og de øvrige tolkeutdanningene i Norge deltok. I etterkant av seminaret ble det nedsatt en arbeidsgruppe, som jobbet videre med planene om å få etablert en skrivetolkutdanning i Norge.

Les også: Bruk retten din

Arbeidet resulterte i at Høyskolen i Bergen nylig sendte en søknad om et pilotprosjekt, hvor man ber om en halv million kroner fra AID til å etablere en egen skrivetolkutdanning. I første omgang ser man for seg et pilotprosjekt i 2010 hvor skrivetolkutdanningen kan tas som et deltidsstudium med 30 studiepoeng. Basert på erfaringene fra pilotprosjektet, vil Høyskolen i Bergen gi råd om hvordan et permanent studietilbud for skrivetolker kan utformes.

- Vi støtter søknaden om en egen skrivetolkutdanning fullt ut, sier interessepolitisk rådgiver i HLF, Espen Lahnstein.

- Målgruppen for skrivetolkutdanningen er i første omgang ufaglærte skrivetolker som har erfaring fra yrket, slik at de kan få offentlig godkjenning som skrivetolker og dermed rettigheter som gjør at de kan stå i yrket. Samtidig vil det jobbes med å rekruttere nye kandidater til yrket, sier Ellinor Hjelmervik som er seksjonsleder i bachelorprogrammet i tegnspråk og tolking ved Høyskolen i Bergen.

Undersøkelser viser at behovet for skrivetolk er økende, men antall skrivetolker har blitt redusert. Trolig er det 30-40 aktive skrivetolker på landsbasis, hvor en tredjedel er ufaglærte.

- Det vi hører fra andre land, er at det blir satset mye mer på skrivetolking. Det er en stor gruppe mennesker som ikke er kjent med hvor stor glede man kan ha av skrivetolking, samtidig som det er mange som ikke vet at de har rett til skrivetolk. Sammenholder man dette med eldrebølgen som kommer og hvor mange som vil høre dårlig, sier det seg selv at det må utdannes flere skrivetolker, sier Ellinor Hjelmervik.

I søknaden skriver Høyskolen i Bergen blant annet om dårlige arbeidsvilkår som fører til at skrivetolker slutter. Slik situasjonen er i dag, står personer som ”kun” skrivetolker, svakt når det kommer til fast ansettelse hos NAV Tolketjeneste.

Skrivetolkutdanningen som tilbys i dag er en integrert del av tolkestudiet, hvor også tegnspråktolking og tolking for døvblinde inngår. Tolkeutredningen fra 2008 viser imidlertid til at det er nødvendig å tilby en egen skrivetolkutdanning som rekrutterer hurtigskrivere som kan få opplæring i tolkefaget.

- Vi får tilbakemeldinger fra våre utdannede tolker at det kun er noen få som føler seg flinke nok til å skrivetolke, de føler at de ikke har fått nok utdanning på dette feltet gjennom tolkestudiet. Vi ser utfordringen og håper det blir en mulighet til å bedre dette utdanningstilbudet, sier Ellinor Hjelmervik.