Stor misnøye med det
offentlige hjelpeapparatet

Sist oppdatert 26.5.2010 av Trym Helbostad

Knut Magne Ellingsen, FFO

Landets interesseorganisasjoner mener at det offentlige hjelpeapparatet svikter på en rekke områder. - Dette er svært alvorlig, sier Knut Magne Ellingsen (bildet), som leder FFO.

TV 2 har gjennomført en spørreundersøkelse blant 18 av landets interesseorganisasjoner, som LHL, Kreftforeningen og HLF, som til sammen representerer en meget stor gruppe i samfunnet med ulike diagnoser og hjelpebehov.

Se også: - Svært alvorlig svikt

Tilbakemeldingene er krystallklare: Det offentlige hjelpeapparatet fungerer ikke godt nok, for mange sviktes på ulike måter.

Samtlige organisasjoner slår fast følgende: 
- Det offentlige hjelpeapparatet er for komplisert å finne frem i.

- Det offentlige mangler kunnskap som er nødvendig for å gi korrekt veiledning, økonomisk bistand og informasjon om ulike støtteordninger.

- Får dårligere livskvalitet
- Det er jo veldig kritisk for de som har akutte behov. Vi må huske på at dette gjelder enkeltmennesker, og enkeltskjebner. Hver gang en bruker ikke får den hjelpen en trenger, så betyr det at mennesker får mye dårligere livskvalitet enn det de ellers ville hatt, sier leder Knut Magne Ellingsen i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) til TV 2 Nyhetene.

Lovbruddene knytter seg til flere tunge lover. Viktigst er Lov om pasientrettigheter, Lov om sosial tjenester, Opplæringsloven, Forvaltningsloven og Kommunehelsetjenesteloven.

Et lovbrudd betyr at brukerne ikke får det de har krav på etter loven. Det kan være at de ikke får vite hvilke rettigheter de har. Det kan også bety at tidsfrister brytes, eller at hjelpen er utilfredsstillende, eller at man ikke får det man har krav på, enten økonomisk eller på annen måte.

Samtlige organisasjoner mener det er for komplisert å manøvrere seg frem i systemet. De er også enige om at saksbehandler i mange tilfeller mangler kunnskap om ulike praktiske og økonomiske rettigheter og støtteordninger.

Forventer reaksjon
- Jeg forventer at regjeringen setter i gang de tiltakene som er nødvendige for at brukerne skal kunne få de rettighetene de har krav på etter loven. Da må også selve tjenesteapparatet få de ressursene som er nødvendig. Og ikke minst at de som skal gjøre jobben får den kompetanse som trengs for at de skal kunne yte brukerne den hjelp de trenger, sier Ellingsen til TV 2 Nyhetene.

Les saken om misfornøyde interesseorganisasjoner på TV2s nettsider

 

Tillitsvalgtssider

Fortsatt store hull innen hørselsomsorgen

Her er noen av HLFs tilbakemeldinger til TV2 i forbindelse med den store undersøkelsen som er gjennomført:

- For dårlig oppfølging/rehabilitering av 200 000 høreapparatbrukere i kommunene, selv om dette er hjemlet i Kommunehelstetjenesteloven.

- For få skrivetolker til døvblitte/sterkt tunghørte og et dårlig formidlingssystem av skrivetolkene, selv om dette er en lovfestet rett i Folketrygdloven

- For liten kunnskap om tinnitus i primærhelsetjenesten, lengre ventetider på behandling i spesialisthelsetjenesten enn det som er foreskrevet i ønh-veilederne fra Helsedirektoratet

- En stor andel av 3000 hørselshemmede barn og unge blir rammet av ressurssituasjonen i kommunene og får ikke den spesialundervisningen de har krav på iht. Opplæringsloven.