Skrivetolkutdanninga her i landet kom i fokus på årsmøtet til HLF Sogn og Fjordane 13. mars. For første gong på lenge fekk fylkeslaget ikkje skrivetolk til årsmøtet - og grunnen er at det er altfor få skrivetolkar her i landet.
Resolusjon
Frå: Årsmøtet i HLF Sogn og Fjordane (Hørselshemmedes Landsforbund)
13. mars 2011.
Til: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, samtlige medlemmer av Arbeids- og sosialkomitéen, samtlige medlemmer av Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen, stortingsrepresentantane Tor Bremer, Ingrid Heggø, Erling Sande, Bjørn Lødemel og Åge Starheim.
Ettårig skrivetolkutdannelse nå!
Krav om at det iverksettes egen utdanning for skrivetolker for å sikre inkluderingen av tunghørte og hørselshemmede i alle livets sammenhenger.
Ca 700.000 mennesker i Norge har et hørselstap. Det følger av lov om folketrygd av 1997 § 10-7 f) og g) at den hørselshemmede har krav på tolkehjelp. I dag er det ikke nok skrivetolker til å dekke hørselshemmedes behov for skrivetolker. Dette berører livskvaliteten til mange hørselshemmede i Norge.
I 2007 fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet mandat til å levere en rapport der det gis en samlet og framtidsrettet oversikt over området tolking og kommunikasjonstjenester med forslag til en helhetlig plan for videreutvikling av tjenestetilbudet.
Tolkeutredningen 2008 konkluderer med at det bør "snarest mulig etableres et spesialisert utdanningstilbud for skrivetolker". Det uttrykkes at dette bør "være i gang fra 2009 og særlig ta sikte på å rekruttere hurtigskrivere for å gi disse opplæring i tolkefaget" (Tolkeutredningen 2008 s. 51).
Situasjonen i dag er imidlertid slik at det ikke er nok skrivetolker. Behovet for de mange tusen hørselshemmede blir ikke dekket. Den som ber om skrivetolk i ulike sammenhenger opplever ofte å ikke få skrivetolk fordi NAV tolketjeneste ikke kan stille med tolk.
Bakgrunnen for at det er for få skrivetolker, er at det ikke utdannes nok tolker i forhold til det reelle behovet. I tillegg er holdningen ved de tre utdanningsinstitusjonene at skrivetolk ikke er en fullverdig tolkeform.
Skrivetolking utgjør et viktig tilbud for hørselshemmede og døvblitte i forbindelse med deres livskvalitet. Dette berører livskvaliteten i alle sammenhenger; arbeid, skole og fritid. Skrivetolking er et nyttig hjelpemiddel uansett grad av hørselstap.
Det kreves at det snarest etableres en egen utdanning for skrivetolker. Det er behov for særskilt utdanning som gir skrivetolker opplæring i skrivehastighet på minst 5-600 tegn pr minutt. Dette innebærer samtidig at den enkelte må lære god tolketeknikk for å kunne skrivetolke i alle sammenhenger. Et skrivetolkkurs kan ikke på en tilfredsstillende måte dekke de faglige og tekniske ferdigheter en skrivetolk bør ha.
Vi ber om at statsrådene tar grep og etablerer egen skrivetolkutdanning i tråd med Tolkeutredningen av 2008 sin anbefaling, slik at behovet for skrivetolker blir dekket. Flere utdannede skrivetolker vil bidra til en bedre inkludering av hørselshemmede og døvblitte i alle livets sammenhenger.
Vi henviser til likestillingsloven. Diskrimineringsloven, folketrygdsloven.
Tilbake