Hørselshemma må være de mest tålmodige av alle?
Jeg er tydeligvis ikke det, men med teleslynge, da hørte jeg bedre? Trodde jeg.
Hvordan kan hørselstekniske hjelpemidler hjelpe deg? Har du nedsatt hørsel og trenger et supplement til dine høreapparater, eller rett og slett et alternativ til høreapparater. Ulike hjelpemidler tilpasset ditt behov kan være løsningen du leter etter. Hvilke hjelpemidler DU har behov for kommer an på hvilke krav du stiller til hverdagen. God rådgivning og oppfølging er også viktig for at hjelpemidler skal fungere etter hensikten.
Er ikke dette gode ord. Men i virkelighetens hverdag var det ikke så lett.
Jeg trodde jeg visste noe om teleslynge. Men det var før jeg fikk høreapparat med Telespole. Når jeg fikk T på mitt høreapparat, ja, da skulle jeg bare slappe av på kurs og foredrag. Men nei.
Jeg oppdaget at jeg måtte sitte på en bestemt plass salen, og den måtte jeg lete meg fram til. Rørte jeg på hodet virket ikke teleslynga mer. Det fantes nok av hindringer. Det var T flere steder i min hverdag, men teleslynga fungerte ikke. Jeg tror mange som arrangerer kurs ikke vet hva teleslynge er. Og det visste tydeligvis ikke jeg heler.
Jeg jobber som Solund kommunes kontaktperson på hjelpemidler, jeg er hørselshjelper. Men det er nå som høreapparatbruker jeg begynner å få peiling på alt jeg ikke vet.
Jeg søkte hjelp hos Bergljot Hauge på Sandane. Henne stoler jeg på. Vi har kjent hverandre i mange år. Jeg har vært hos Gunnar Ekland og Helge Abrahamsen på hjelpemiddelsentralen. Så nå er jeg under skolering.
Hilsen
Synnøve
Teleslynge.
- består av: forsterker og ledning (kan være fastmontert, er tilkobla høyttaleranlegg, rad-io/TV/vidio etc)
- Overføres trådløst signal fra lydkilde til telespole i høreapparatet.
- Teleslynga lager et magnetfelt som ”sender” rett til telespolen i høreapparatet som blir ”mottaker”
- Minislynge/halsslynge, stolslynge, skrankeslynge og bordslynge fungerer eter same prinsipp mot telespolen i høreapparatet.
Teleslynge og høreapparat.
Teleslynge er et av de aller viktigste hjelpemidler for n som bruker høreapparat.
Hva er et høreapparat?
Et høreapparat er i prinsippet et vanlig forsterkeranlegg som består av:
- Mikrofon
- Forsterker
- Styrkeregulering (ikke på alle høreapparat)
- Batteri
- Høyttaler (høyttaleren kalles telefon i et høreapparat)
Høreapparat i et akustisk miljø
Alle som har brukt et forsterkeranlegg med mikrofon, eller som har gjort lydbåndopptak, har oppdaget at det er svært viktig å plassere mikrofonen riktig i forhold til den som snakker. Er mikrofonen plassert på feil sted, er det støy i nærheten av mikrofonen eller er etterklangstiden for lang, vil selv ikke et godt høyttaleranlegg gi brukbart resultat.
Ut fra disse erfaringer vet vi at det er nødvendig med kort taleavstand til mikrofonen, ingen støy, kort etterklangstid, bare en som snakker om gangen, nøyaktig styrkeinnstilling osv. For at gjengivelsen skal bli brukbar. En høreapparatbruker får sjelden alle disse kravene oppfylt, og bruk av høreapparat kan ofte gi flere ulemper enn fordeler.
For å fjerne ulempene i noen av situasjonene, har de fleste høreapparater en liten spole, Telespole, som kan koples inn i stedet for eller sammen med mikrofon. Telespolen har den egenskapen at den fungerer som mikrofon for elektromagnetisk overført lyd, på samme måte som mikrofonen for vanlig lyd. Innkopling av mikrofon og telespole er merket på høreapparatet: M=mikrofon, T=telespole, MT=både mikrofon og telespole.
Hvordan får vi magnetisk overført lyd.
Når vi sender varierende strøm gjennom en spole, får vi et varierende magnetisk felt.
Kommer den strømmen fra en elektrisk lydkilde, for eksempel, et høyttaleruttak, får vi et magnetisk ”lydfelt” som kan plukkes opp av telespolen i høreapparatet. Teleslyngen er en elektrisk spole.
En teleslynge kan være en liten plate med en spole inni, og den kalles ofte ”induktor” Teleslyngen kan også være en ledning som går rundt halsen eller rundt høreapparatet en eller flere ganger. Denne løsningen kalles ”minislynge”. Disse miniutgavene av teleslynge er beregnet for tilkopling til et vanlig høytaleruttak på radio eller TV.
Teleslyngeanlegg.
Når vi snaker om teleslynge eller teleslyngeanlegg, mener vi helst en større slynge. Den kan gå langs veggene rundt rommet, eller rundt hele huset (ute) En så stor slynge trenger så mye strøm at den må drives av en egen forsterker.
Høreapparat og teleslynge.
Ved lytting på radio/TV med høreapparat innstilt på ”T” fjernes den lyden som høreapparatet normalt oppfatter, og bare signalet som overført over teleslyngen høres. Dette gjengis som klar og tydelig lyd med jevn styrke. Bakgrunnsstøy og/eller etterslengslyd høres ikke. Også i de tilfeler det brukes teleslynge med mikrofon i et større lokale, blir lyden i høreapparatet mye bedre fordi høreapparatbrukeren oppfatter lytteavstanden som avstanden mellom taleren og mikrofonen.
Teleslynge gir ønsket lyd, men kan gi støy for andre.
Mange vil ha god nytte av et teleslyngefelt i hele huset. En stor teleslynge krever stor forsterker og stor strøm. Dette medfører at teleslyngefeltet vil spre seg over et større område, både over, under og til siden for teleslyngen. Utenfor det ønskede området må teleslyngesignalet betraktes som støy for personer som kan motta det.
Hvem opplever ”magnetisk” lyd som støy?
Slik ”magnetisk lyd” kan oppleves som støy. For eksempel for en høreapparatbruker i naboleiligheten som ønsker å høre sitt eget teleslyngeprogram. De fleste telespoler har mikrofon som er følsom for magnetfelt og gjengir teleslyngesignaler i telefonen. Derfor kan en som har telefonen sin innfor dette feltet også bli forstyrret. Dette problemet må en være spesielt oppmerksom på i rekkehus og blokkleiligheter.
Telefoner som er ufølsomme for magnetfelt.
Det finnes i dag telefoner med mikrofon som ikke er følsom for magnetfelt.
Magnetisk støy.
Elektrisk spoler, motorer, transformatorer og enkelte elektriske varmeanlegg kan gi magnetisk støyfelter inn på høreapparatets telespole. E vil høres ut som en dyp tone eler en brummelyd, og kommer fra lysnettets 50Hz. De installasjoner som kan forårsake slik støy er for eksempel:
- Lysstoffarmatur. Disse har innebrygget en spole (drossel), og særlig eldre armaturer kan skape støt.
- Varmekabler. Som er lagt ned en en-leder i sløyfe. Denne metoden brukes vanligvis i rom over ca. 15m2 og kan gi et kraftig 50Hz støyfelt. I mindre rom brukes mest toleder, og strømmen i de to lederne opphever hverandre og gir lite støy.
- Eswa varmesystem. I tillegg til at de legges i gulv eller tak, kan de være i kirkebenkene.
- Transformatorer. Og motorer vil gi fra seg et magnetfelt. En høyspenttrafo kan forårsake sjenerende støyfelt innfor et område på 50-100 meter og mer, avhengi av effekten den omsetter.
- Høyspentlinjer: Vil også forårsake slik støy.
- Lys og varmeregulering. Ved hjelp av thyristostyring kan forårsake støy. Slik regulering ”hakker opp” strømmen og skaper sjenerende overtoner i talefrekvensområdet.
- TV-apparater. Kan gi støy inn på telespolen hvis bruker sitter nærmere en 2 meter. Samme støy kon gå inn på teleslyngelforsterkeren hvis den monteres inntil TV-apparatet.
- Trikk og Tog. Kan også forstyrre.
Det er viktig å undersøke om det finnes magnetisk støy i lokalet før en går i gang med et teleslyngeanlegg. Er det sjenerende støyfelt, må en ved hjelp av feltstyrkemåler eller lytteapparat (høreapparat) finne støykilden for å vurdere om det er noe som kan gjøres for å redusere eller fjerne støyen (for eksempel slå av varmekabler når teleslyngen brukes)
Støyen bør være 30dB (A) under teleslyngesignalet. Dette er kanskje et strengt krav i mange tilfeller og bør vurderes i forhold til bakgrunnsstøyens karakter og frekvensområde. Er det innslag fra et annet teleslyngeanlegg, bør nivået ligge mer enn -40 dB under. Bakgrunnstøyen kan oppleves ulikt av den enkelte høreapparatbruker.
Forholdet mellom teleslyngelen og telespolen
Telespolen i høreapparatene skal ved vanlig bruk stå mest mulig vertikalt, dvs, med vindingene horisontalt. Teleslyngen legges deretter horisontalt. En horisontal teleslynge (spole) gir et vertikalt felt og gir den beste virkningen mellom telespolen og teleslyngen. Dessverre har ikke ale høreapparatene riktig plassert telespole. Hvis telespolen er så mye ute av stilling at bruker må sitte i en bestemt stilling for å kunne høre, må den justeres. Dette problemet oppstår som regel bare med ”alt i øret” apparater.
Når teleslyngeledningen er lagt rundt gulvet og bruker sitter helt ute ved veggen, kan telespolen i ørehengeren få en slik retning at lyden blir ujevn når bruker beveger hodet. Det samme kan skje med et kroppsbåret høreapparat når teleslyngen er lagt oppe i taket og bruker sitter ute ved veggen. I slike tilfeller må selvfølgelig teleslyngen justeres, og ikke telespolen.
Når en monterer teleslyngeanlegg i undervisningsrom, må en være spesielt oppmerksom på at elever ofte lener seg framover når de leser og skriver, slik at telespolen i høreapparatet blir liggende nesten vannrett.
Hensyn til det enkelte høreapparatet.
Følsomheten på telespolen (evnen til å ta opp og formidle teleslyngesignalet) kan variere fra modell til modell. Selv om dette er blitt mye bedre på nyere modeller, må det tas hensyn til det i enkelte tilfeler.
En praktisk måte å gjøre dette på er å merke seg hvilke styrke en pleier å har på høreapparatet i ”M” stilling. Når høreapparatet slåes over på ”T”, bør det være unødvendig å etterregulere styrken. Hvis en må skru opp høreapparatet ved ”T” stilling og teleslyngen er innstilt til 100 mA/m, kan det være at telespolen er svak på denne modellen høreapparat, eller at det er feil på apparatet. Enkelte høreapparater, spesielt kroppsbårene, har hatt for følsom telespole.
Som tidligere nevnt, bør vi kontrollere om styrken på apparatet varierer når vi beveger hodet. I så fall kan teleslyngen og telespolen være feil orientert i forhold til hverandre.
I alle fall bør en være forsiktig med å skru styrken på forsterkeren over 100 mA/m i gjennomsnittsnivå. Dette øker faren for forverring både i høreapparatet og i forsterkeren og for uønsket spredning av teleslyngefeltet.
Forskjellig slyngemønster.
Som slyngeledning brukes en eller to leders kabel med tverrsnitt større en 0,5 mm2. Med to-leders kabel kan en velge en eler to tørns slynge ved enten å kople lederne i parallell eller serie. En to tørns slynge må ha dobbelt så høy spenning, men klarer seg med halve strømstyrken for å gi samme feltstyrke som en-tørns slynge. Hva som skal velges, avhenger av forsterkeren, ledningstverrsnittet og arealet.
Med slyngeledningen rundt veggene (eller rundt huset) får vi en rektangulær slynge med et jevnt felt innfor slyngen. Ulempen med denne slyngen er at den sprer et stort felt utenfor slyngen, og i større lokaler blir dette uønskede feltet svært stort.
En god løsning er å dele slyngen opp i to eller flere slynger. To seriekoplede eller parallellkoplede slynger i 8-tall medfører at spredningsfeltet utenfor slyngen reduseres vesentlig. Den nødvendige effekten fra forsterkeren kan reduseres til nesten det halve for samme dekningsareal. Ved 8-talls slyngemønster brukes en-leders kabal.
En teleslynge skal alltid monteres av en godkjent montør, som er en elektriker, opplært til å montere teleslynger.
I større lokaler som kino, teater, kirke etc., kan en klare seg med mye mindre effekt hvis en bruker to (eller tre) sammenkoplede slynger og lar dem bare omhylle sitteplassene. Samtidig som slyngestømmen reduseres, blir også spredefeltet vesentlig mindre. (Spredefeltets areal reduseres til undr 1/3 del). Dermed vil en redusert fare for ustabilitet og oscillasjon pga. tilbakekopling til mikrofoner, høyttaler, høyttalertrafoer og signalledninger.
Skrankeslynge.
Med skrankeslynge menes en enhet som består av mikrofon, forsterker og en eler annen form for teleslynge. Skrankeslynge er beregnet for steder som har typisk skrankeekspedisjon, så som banker, postkontor, apotek, trygdekontor og offentlige bygg og ellers der man tar i mot kunder/klienter, ved skranker eller resepsjoner. En skrankeslynge gjør at høreapparatbrukeren skal kunne høre hva som blir sagt og få utført sine gjøremål på en tilfredstillende måte. Teleslyngen ser ut som et vanlig skriveunderlag med innmontert teleslynge. Leveres med en liten teleslyngeforsterker for å plugge rett i stikkontakten og en svanehalsmikrofon. Skrankeslyngen dekker bare et lite område.
Teleslyngeforsterker TS-150 Teleslyngeforsterker for den som bruker høreapparat (evt. andre hjelpemidler med telespole) og som trenger bedre lyd når du hører på TV, radio, etc. Denne teleslyngeforsterkeren dekker stua, oppholdsrom, forsamlingslokaler (opp til 150m2), etc. Den er utstyrt med ulike lyd- og volumkontroller, som man enkelt betjener fra utsiden. Mikrofoninngang, 2 stk. phoninnganger, 2 stk. scart m.m. Enkel å montere selv.
NB! Kabel og evt montering inngår ikke i prisen, må søkes om særskilt.
Teleslynge for stol For deg som vil ha et enkelt og mobilt slyngesett for å legge på stolen, hvor enn du er. Stolslynge med slyngeforsterker som settes direkte inn i stikkontakten. For montering på TV, radio mikrofon e.l.
FM-modulert teleslyngesignaler brukes i industrien, med mottaker og telefoner bygges inn i støyklokker. Det kan sendes radioprogrammer og musikk over anlegget slik at bruker blir mer villig til å bære hørselsvern. I tillegg kan slike utstyr lette informasjonstjenesten og brukes i opplæring.
Lov om Kommunale råd for funksjonshemmede.
Det ble vedtatt av Stortinget 6.06.2005 at lov om kommunalt råd skal lovfestes.
Lova trer først i kraft ved neste kommunevalg og fylkestings. Medlemmer til de kommunale råd oppnevnes av kommunestyrene. Når det gjelder rådet for funksjonshemma bør de funksjonshemmedes organisasjoner selv være aktive å få inn representanter.
Lov
Stortinget vedtar som hovedregel en lov på grunnlag av et forslag fra regjeringen – en Odelstingsproposisjon (Ot. prp.). Proposisjonen går via en av Stortingets faste komiteer som igjen utarbeider en innstilling til Odelstinget (Innst. O). Det er i noen tilfelle også utarbeidet innstillinger fra regjeringsoppnevnte ekspertutredningskomiteer i forkant av Odelstingsproposisjonen (Norges offentlige utredninger, forkortet NOU). I praksis kan lovens ordlyd være tvetydig. Nevnte dokumenter, særlig Odelstingsproposisjonene, kan da bli viktige for forståelsen av loven/hva lovgiver har ment - som sentrale ”forarbeider” til loven.
Forarbeid til lovene - med Odelstingsproposisjonen som det sentrale dokument.
Forskrift
En forskrift er "et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets personer", jfr. forvaltningsloven § 2. Forskrifter utgis av det forvaltningsorgan som er bemyndiget til det i loven. I noen tilfelle er det regjeringen samlet i møte hos Kongen, som ved en kongelig resolusjon (kgl.res.) selv kan utferdige forskrifter, i de fleste tilfelle er imidlertid et departement i loven gitt hjemmel til å utferdige forskriftene.
Sentrale forskrifter
Rundskriv
Rundskriv inneholder direktiver og retningslinjer fra overordnet til underordnet forvaltningsmyndighet om blant annet. hvordan lovbestemmelser skal forstås i praksis og hvilke hensyn det skal legges vekt på i en skjønnsmessig avveining (Eckhoff 1997 s. 223). Hvert departement publiserer egne rundskriv. Enkelte departementer har lagt ut utvalgte rundskriv på nettet, se de aktuelle departementene på ODINs oversiktside . Rikstrygdeverkets rundskrivsamling, som ved siden av lover og forskrifter inneholder rundskriv om trygd, er lagt ut på nettet.
Forvaltningspraksis
Alle forvaltningsorganer tar stilling til rettsspørsmål, og praksisen kan få betydning som rettskilde (Eckhoff 1997 s. 221 flg.). Det skilles mellom praksisen til domstollignende organer, og annen forvaltningspraksis. Domstolenes virksomhet har betydning, dels ved at en tidligere avgjørelse kan ha relevans og vekt for domstolene i senere lignende saker, dels ved domstolenes rettsskapende virksomhet . Departementet og dets underliggende etaters egen praksis har betydning for å unngå usaklig forskjellsbehandling. Like tilfelle skal behandles likt.
Trygdeetaten og Arbeids- og velferdsdepartementet legges ned.
Stortinget har vedtatt en omfattende reform av den offentlige arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-reformen). Det vil bli en ny arbeids- og velferdsforvaltning i Norge i 2006. Det er satt ned en komité NAV interim. Komiteen ser på høringen og kommer med sin innstilling.
Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet legges ned, og et nytt departement oppstår 01.07.2006. Det vil som følge av det også bli en del endringer i lovverket.
Det er ventet at innstilingen vil gå inn for å opprettholde fylkesleddet. En ser for seg en 3 punkts modell. Kommune/fylket/ departementet. Arbeidet med å gjennomføre sammenslåingen av trygdeetaten og Aetat og samlokaliseringen med kommunenes sosialtjenester, pågår for fullt. Neste skritt skal være en fullstendig og helhetlig gjennomgang av alle de tiltak og ulike trygdeordninger som den nye arbeids- og velferdsforvaltningen har. Planen er at før 2010 skal de sosialtjenester også ligge inn under samme departement. Jeg regner med at den nye regjeringen vil følge opp avgående regjerings intensjon om å legge dette fram i en egen stortingsmelding til våren.
Det er vel også trolig at blir landet delt inn i regioner og fylkeskommunene legges ned får det innflytelse på denne organisasjonen.
Batteri til høreapparat
Mange Lurer på kva slags høyreapparat-batteri som er best, og kor lang levetid og pris dei har.
I dag bruker vi luft-sink batteri til våre høyreapparat. Dei verkar slik:
Når batteriet har tapen på og det er tett, er det ingen aktivitet i batteriet. Når vi fjernar tapen, slepp vi inn luft i batteriet gjennom dei små hola. Då blir straumprossen sett i gang, og batteriet er i aktivitetet. Batteriet må ha luft for å lage straum. (Det blir tappa for straum heile tida, men vesentlig meir når det er i bruk).
Viss du ikkje bruker høyreapparatet på nokre dagar, er det lurt å ta ut batteriet. Opne batteriskuffa når apparatet ikkje er i bruk, då dette kan redusere fukt. Dersom det kjem fukt på batteriet bør det tørkast av med en mjuk klut. (Fiber frå papir kan tette hola). Det er også viktig å vere rein på hendene når ein skifter batteri, for å unngå å tette hola.
Levetida på batteriet er avhengi av fleire faktorer, som kva slags funksjon høyreapparatet har.
- Ein stor øyrehengar som skal brukast av ein person med stort hørselstap, trenger mykje straum for å forsterke lyd.
- Lydmiljø vi er i påverkar også batteriet. Høyreapparatet må ofte dempe lyd frå omgjevnadane og forsterke tale.
- Dess mindre batteriet er - dess kortare levetid.
Batteriet varer frå 4-21 dager, alt etter bruken av apparatet. Batteria har ”best før” dato.
Levetid på ulike batteri:
-PR 13-oransje ca 21 dager.
-PR 675-blå ca 21 dagar
-PR 312-brun ca 14 dager
-PR 10(230)-gul ca 4-6 dager
Det er mange firma som sel batteri. Ved kjøp av store kvanta får ein lågare pris og portofri tilsending.
Batteri vi veit er gode: Panasonic, Widex, Royovac; Duracelle, Activar; Power One.
Mange hilsen
Bergjot Hauge
Brukerutvalget i Aetat og trygdeetaten planlegger å ha en åpen dag for publikum i 2006.
Dato er satt til fredag 09. juni 2006. Sted: Rica Sunnfjord Hotell.
Det vil bli annonsert i pressen. Programmet er ikke fastlagt, men det vil bli foredrag av Frode Henden og Tore Thorsnes, foredragene vil bli åpne for publikum og andre interesserte. En tenker seg videre at det blir stand fra alle organisasjonene under FFO. FFO-paraplyen og SSAFO. FFO vil være en selvfølge på stand en slik dag.
Andre som det blir aktuelt å invitere med er Lærings- og meistringssenteret (LMS) og hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane.
Hilsen
Oddbjørn, Odd, Jon, Magne og Synnøve
Tilbake