- Ingen oppdrag er for små. Folk må ikke være redde for å bruke oss, sier skrivetolkene Wibecke Vikør (t.v.) og Gro Hege Sundbotn.
Duoen har jobbet som skrivetolker siden 1998. Fra tid til annen opplever de hørselshemmede som unnskylder seg for at man bruker skrivetolk. Argumentene går på at det er for mye bryderi at en skrivetolk skal kjøre flere mil for å tolke noen få minutter.
- Så lenge du er registrert skrivetolkbruker, kan du bestille skrivetolk fra tolketjenesten i fylket. Vi tolker alle situasjoner i livet, fra vugge til grav. Vi skal være et usynlig verktøy, sier Wibecke Vikør som er tilknyttet tolketjenesten i Sogn og Fjordane. Hun ber skrivetolkbrukere om å si i fra om sine behov.
- Jo flere som melder inn sine behov for skrivetolk, jo bedre oversikt får man over behovet. Unnlater du å melde fra om at du har behov for skrivetolk, kan det se ut som det er få som trenger skrivetolk.
Sogn og Fjordane har fire skrivetolker tilgjengelig. Har kvartetten for mye å henge fingrene i, ser man etter ledige skrivetolker i andre fylker.
Skrivetolkene bistår hørselshemmede for eksempel i forbindelse med legebesøk, arbeid, skole eller frisørtime.
- Vi tolker i alle dagligdagse gjøremål hvor det er behov for det. Vi har med bærbar datamaskin hvor skrivetolkbrukeren kan lese på skjermen for å forstå det som blir sagt. Vi har taushetsplikt for det som blir sagt og det er noe vi setter høyt, sier Wibecke og Gro Hege som fort kan skrive 4-500 tegn i minuttet dersom det skulle være behov for det.
- Vi må kunne skrive i en viss hastighet, men i noen situasjoner er det umulig å skrive alt. Det viktigste er at vi formidler meningen i det som blir sagt, selv om det ikke alltid er ordrett, sier skrivetolkduoen som synes de har en veldig meningsfull arbeidshverdag.
- Vi trenger skrivetolkene
- Vi trenger skrivetolkene, sier HLF-medlem Jorunn Anita Buene fra Hornindal.
Selv har hun hatt stor glede og nytte av skrivetolker. Uten skrivetolker til stede, ville hun ikke fått med seg teaterstykket Oliver Twist eller det lokale Kinnaspelet. Skrivetolk var også på plass da hun skulle føde barn.
- Jeg har til og med brukt skrivetolk på standupshow, sammen med to andre sterkt tunghørte. Det fungerte bra og frister til gjentagelse, sier Jorunn Anita.
Hun har også brukt skrivetolk i jobbsammenheng.
- Under et seminar på Førdehuset var det nesten hundre personer i salen, og alt som ble sagt ble skrivetolket på en stor skjerm. Men jeg tror ikke det var bare jeg som leste på den skjermen, sier hun.
- Det har stor betydning for meg å ha med skrivetolk på for eksempel teater. Tolkingen gjør at jeg kan delta på nesten lik linje med de som hører, og det setter jeg stor pris på, sier Jorunn Anita Buene.