Man regner med at cirka 40.000 personer i Norge har Menières sykdom eller menièrelignende symptomer.
Menières sykdom kjennetegnes av en eller flere av følgende symptomer:
* kraftige og plutselige svimmelhetsanfall
*lydforvrengning
*følelse av å ha dott i øret
*øresus/tinnitus
De som opplever slike symptomer må ta kontakt med sin fastlege for å få en henvisning til øre-nese-halsspesialist for nærmere utredning.
En diagnose bekreftes ved høreprøve som viser et karakteristisk hørselstap. Legen vil eventuelt gjøre videre undersøkelser for å utelukke andre årsaker til symptomene.
Menières sykdom er en kronisk sykdom i labyrinten i det indre øret. Det betyr at funksjonen i øret vil forbli redusert hele livet, selv om de fleste etter noen år fungerer bra til tross for sykdommen. Væskeansamlingen i labyrinten skader de fininnstilte sanseorganene for hørsel og balanse.
Hva som forårsaker væskeansamlingen er i de fleste tilfeller ukjent. En sjelden gang kan det være arvelig og noen ganger kan det skyldes annen sykdom i eller skade av øret.
Det er to kjente former for Menières sykdom; klassisk Menière og den såkalte ”delayed endolymphatic hydrops” (DEH).
Cirka 200.000 nordmenn bruker høreapparat, men enda flere kunne hatt god nytte av hjelpemiddelet.
Vurderer du å begynne med høreapparat? Eller sier andre at du burde?
Ved å ta en hørselstest, vil det avdekke om du har behov for et hjelpemiddel slik at du kan høre bedre.
Les også: Hvem gjør hva?
Det er viktig at du selv er motivert til å begynne med høreapparat. Du må selv ønske å ta hjelpemiddelet i bruk, og ikke bare fordi dine nærmeste sier at du trenger det.
Hvis hørselstesten din viser at du har nedsatt hørsel, er det en fordel å begynne så tidlig som mulig med høreapparat. En av de viktigste årsakene til det er at hørselssystemet må stimuleres med lyd for at taleforståelsen skal opprettholdes.
Erfaringer viser at det er viktig at du bruker ressursene rundt deg, at du søker råd og hjelp hos fagfolk og andre brukere. Det er også lurt å involvere familie og venner, slik at de forstår hvordan du har det.
Les også: Test deg selv
Prøv også hørselstapsimulatoren
Undersøkelser viser at om lag 100.000 nordmenn i yrkesaktiv alder hører så dårlig at de kunne hatt nytte av et høreapparat.
For at hørselshemmede i yrkesaktiv alder skal kunne fungere godt i en arbeidssituasjon, er det viktig at alle bidrar.
Her er noen tips om hva du selv kan gjøre, hva kolleger kan gjøre og hva arbeidsgiver kan gjøre:
Hva kan du som hørselshemmet selv gjøre for å få en bedre arbeidssituasjon på kontoret?
Vær åpen om ditt hørselstap. Informer kollegene dine om hvordan du har det og hva de kan gjøre for å bedre situasjonen.
Be om å få kontor/kontorplass som er skjermet fra støyende omgivelser
Sørg for å få tak i nødvendige tekniske hjelpemidler.
For å få en arbeidsplassvurdering kan du kontakte bedriftshelsetjenesten, Arbeidslivssenteret (dersom bedriften har av avtale om inkluderende arbeidsliv) eller ta direkte kontakt med hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.
Husk - kostnadene ved teknisk tilrettelegging dekkes hovedsakelig av folketrygden og i liten grad av arbeidsgiver.
Få en annen ringetone på telefonen din - da hører du lettere om det er din telefon som ringer
Hva kan du som normalthørende kollega gjøre for bedre arbeidssituasjonen for en hørselshemmet kollega?
Ikke gi beskjeder i forbifarten eller med ryggen til. Ta deg tid til å stoppe opp og se på din hørselshemmede kollega før du snakker
Gi skriftlig beskjed om viktige ting
Fang oppmerksomheten til din kollega før du snakker
Understrek det du sier med kroppsspråket
Gjenta flere ganger dersom du ser at kollegaen din ikke har oppfattet hva du sier.
Ikke vis irritasjon over å måtte gjenta flere ganger
Hva kan du som arbeidsgiver gjøre for å lette arbeidsdagen for en hørselshemmet arbeidstaker?
La den hørselshemmede arbeidstakeren få et kontor/kontorplass som er skjermet fra støyende omgivelser. Kontorlandskap er en vanskelig arbeidssituasjon for en hørselshemmet da et høreapparat tar inn all lyd på samme nivå.
Normalthørende sjalter ut lyd som ikke er viktig. Det gjør ikke et høreapparat. I tillegg kan den hørselshemmede ha et hørselstap som gjør at taleoppfattelsen er dårligere enn selve lydoppfattelsen.
I kontorlandskap – la den hørselshemmede få en fast plass gjerne med lettvegger/skillevegger rundt.
Sørg for god belysning på kontoret
HLFU arbeider for å ivareta unge hørselshemmedes interesser, arrangerer kurs og jobber med prosjekter.
Hva er Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU)?
Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) er interesseorganisasjonen for ungdom med hørselshemming.
HLFU er i dag i overkant av 1200 medlemmer i alderen 0-35 år. Målet er å skape et samfunn der unge hørselshemmede har samme muligheter som alle andre.
For å nå målet jobber HLFU på flere fronter, blant annet mot politikere og beslutningstagere for å skape forståelse for unge hørselshemmedes behov og ved å skape møteplasser for unge hørselshemmede.
HLFU har en egen ungdomskonsulent som deler lokaler med HLF-sekretariatet i Oslo.
Hva driver HLFU med?
Kurs
På våre kurs kan du blant annet lære om positiv tenking, motivasjon, identitet og organisasjonsarbeid.
Sosiale treff
Hvert år arrangerer vi blant annet SummerCAMP og julebord for våre medlemmer. Lokallagene møtes ofte på kino, restaurant og lignende.
Politikk
Gjennom interessepolitisk virksomhet prøver vi å påviske samfunnet slik at din hverdag som tunghørt ungdom blir enklere. Eksempler på saker vi jobber med er rettigheter under høyere utdanning, teksting på TV og kino samt fjærning av egenandeler på høreapparater.
Informasjon
Gjennom vår hjemmeside www.hlfu.no, våre eksklusive mailinglister og medlemsbladet ”Din Hørsel” holder du deg alltid oppdatert på det siste innen hørsel.
Prosjekter
HLFU driver stadig prosjekter som bidrar til større kunnskap og forståelse om det å høre dårlig. Se mer om forebyggingsprosjektene Russ mot Sus og Støypatruljen