Skuffer på CI-opplæring

Sist oppdatert 5.5.2011 av Tor Slette Johansen

HLFs generalsekretær Anders Hegre er skuffet over Kunnskapsdepartementet, og vil fortsette arbeidet med å gi CI-opererte barn rett til opplæring i talespråk

HLF mener stortingsmeldingen ”Læring og fellesskap” er god på mange områder, men svikter når det gjelder rettighetene til CI-opererte barn som skal lære talespråk.

- Stortingsmelding nr. 18 om læring for barn med nedsatt funksjonsevner er generelt en ambisiøs og god stortingsmelding som virkelig gjør en grundig vurdering av hvordan systemene skal tilpasses brukerne. Grepet med tidlig innsats for å fange opp og følge opp barn i forhold til språkutvikling er godt, sier HLFs generalsekretær Anders Hegre (bildet t.h).

- Men som alltid kommer det an på gjennomføringen, så her er det mye som skal på plass før vi vet om dette blir gode løsninger for brukerne i praksis. Vi savner også en tydeligere ambisjon og en politikk på hvordan den store tunghørtgruppen som går i hjemmeskolen skal få en bedre hverdag i opplæringssituasjonen.

Blandet respons
- Det er verdt å merke seg at retten til spesialundervisning er beholdt. Midtlyng foreslo jo å fjerne den, men fikk kraftig motbør av HLF og andre høringsinstanser. Her synes vi Kunnskapsdepartementet har gjort en god vurdering. Inkludering er viktig, men det er avgjørende å ha en sikkerhet for dem som ikke får fullt utbytte av den vanlige undervisningen.

- HLF fikk ikke medhold i sine krav for CI-opererte barn?

- Nei. Når det gjelder rettighetene til CI-opererte barn som skal lære tale, så er forslagene i meldingen ikke god nok. Riktignok peker meldingen på at kompetansen på talespråk i systemet må økes, og foreslår også at det settes ned en slags komité som skal sikre god faglig rådgivning til foreldre til CI-opererte barn. Men dette er altfor spedt, og det kommer vi til å ta fatt i når meldingen skal opp i Stortinget.

Svikter på opplæring
- Vi har hatt tre års dialog mellom myndighetene og HLF om rettighetene til CI-opererte barn som skal lære talespråk. Det har vært omfattende dokumentasjon – både gjennom Helsedirektoratet og brukerorganisasjonen - på at Opplæringslovens paragraf 5. 1 ikke er egnet til å sikre disse barna grunnleggende språkopplæring.

- Likevel foreslår altså departementet ikke å styrke disse barnas rettigheter. Myndighetene bruker på helsesiden opp mot en halv million kroner for å gi et barn to CI - helt ned mot seks måneders alder. Dette er et teknisk-medisinsk fantastisk utgangspunkt for hørsel og talespråk - og derigjennom fullverdig deltakelse i storsamfunnet.

- Men så opplever foreldrene at det svikter fundamentalt på opplæringssiden. Realiteten med dagens lovgivning er at kommunenes økonomiske rammer definerer tilbudet til barnet - ikke det enkelte barns behov. En av foreldrene sa til meg at de opplevde det som å få en Ferrari, men bare få muligheten til å kjøre den i første gir, forteller Hegre.

HLF følger opp saken
- Departementet har i denne saken og i meldingen vært altfor opptatt å begrunne hvorfor det ikke kan sikre disse barna rett til grunnleggende språkopplæring.

- Departementet har dessverre rotet seg inn i en logikk hvor det engster seg for å gi barn rett til grunnleggende språkopplæring i frykt for at det skal føre til økte rettighetskrav til barn med særskilte diagnoser. Det er uforståelig og uholdbart. HLF kommer til å følge opp dette i høringene på Stortinget, sier generalsekretær Anders Hegre.

Les også: Tidlig innsats for læring

Tillitsvalgtssider

Ja til språkkartlegging i barnehage

HLF støtter Regjeringens forslag om språkkartlegging i barnehage, fordi barna her inngår i sitt naturlige språkmiljø.

For hørselshemmede så er denne typen språkkartlegging spesielt viktig.

I Norge fødes det årlig opp mot 120 hørselshemmede barn, i tillegg regner man med en ytterligere tilvekst på mellom 50 og 90 prosent i småbarns- og tidlig skolealder.

Dette betyr at minimum ytterligere 60 barn blir hørselshemmet frem mot skolestart hvert år.

Denne gruppen blir ikke fanget opp av nyfødtscreeningen. I tillegg har innføring av nyfødtscreeningen ført til at langt færre hørselstestes på helsestasjonen i fireårs alderen, derfor er denne språkkartleggingen avgjørende!

Les mer i Aftenposten