Gode tips for stive og trette muskler

Sist oppdatert 14.12.2010 av Trym Helbostad

Gode tips for stive og trette muskler

- Jo mer vi strever med å få tak i hva som sies, jo mer spenner vi oss.

Inger Anita Herheim fikk mange bekreftende blikk da hun holdt foredrag under erfaringskonferansen ”CI det som det er” på Briskeby skole og kompetansesenter i slutten av oktober.

Til tross for mange gode tekniske hjelpemidler; mange hørselshemmede anstrenger seg hver eneste dag for å høre hva som blir sagt. Mange bruker mye krefter ved å lytte intenst og prøve å lese på munnen til den som snakker. Konsentrasjonen er på topp og det er ikke noe å si på at man blir sliten etter intens innsats. Og de daglige utfordringene kan sette sine spor både fysisk og psykisk.

Inger Anita Herheim er selv CI-operert og jobber til daglig som psykomotorisk fysioterapeut. I tillegg har hun holdt en rekke foredrag om temaet.

- Jo mer vi strever med å få tak i hva som sies dess mer spenner vi oss, puster overfladisk, skyter hodet og skuldrene frem og vekselvis krummer og retter ryggen. Over år vil disse muskelspenningene forkorte musklene slik at leddene endrer sine naturlige stillinger, sier hun og forteller hvorfor det blir slik.

- Vi kommer ut av vår naturlige kroppsstilling og det gjør at vi aktivt må holde oss oppe ved aktivt muskelbruk. Musklene får ingen hvilestilling og kroppen får ikke naturlig veksling mellom hvile og aktivitet. På sikt gir det stivhet, smerter og tretthet.

- Vi kjenner for eksempel tretthet og verk i korsryggen etter å ha stått en stund, at vi hele tiden leter etter god sittestilling etter å ha sittet en stund, vi får hodepine som sitter som et pannebånd rundt hodet. Alt dette er symptomer som kommer fordi leddene i kroppen står i feilstilling, sier Herheim som også legger til at pustemønsteret også påvirkes av muskelspenningene.

Dette påvirker balansen.

- Vi kan godt oppleve at balansen vår er ok, vi kan stå, sitte og bevege oss, men vi er oss ofte ikke bevisst hvilke krefter vi setter inn for å greie det.  Øynene våre kan være et barometer for balansen, jo dårligere balanse vi har, dess mer må vi bruke øynene som en kompensatorisk sans.

- Hørselshemmede bruker i stor grad synet for å kompensere for hørselen, ved å lese på munn og orientere oss om hvor lydene kommer fra, noe som for øvrig er en viktig grunn til at alle som vil må få to CI. Synet får med dette to store oppgaver; å kompensere for hørsel og balanse, sier 48-åringen fra Voss.

Ond sirkel
- Et annet forhold som virker på balansen er hvordan vi tenker om oss selv i eksakte situasjoner. Negativt selvfokus vil alltid skape kroppslige reaksjoner og påvirke vår balanse. Når man gjentatte ganger over tid opplever at man ikke får med seg hva som blir sagt, mister man tiltroen til egen mestring.

- Ofte utvikler en tryggingsstrategier for å greie å stå i situasjonen, som å forholde seg taus, prøve å gjøre seg usynlig eller late som man forstår hva som sies. Opplevelsen av ikke å ha kontroll kan sammenlignes med å befinne seg i en krisesituasjon. En mobiliserer negative stresshormoner som over tid gir dårlig balanse, søvn og konsentrasjonsvansker. Noe som rett og slett fører til at hjernen overbelastes.

- Spesielt viktig for CI-opererte
- Ved å bli bevisst våre kroppslige reaksjoner og tankemønster, kan vi styre unna uheldige og uhensiktmessige strategier for å takle uforutsigbare og vanskelige situasjoner hvor vi skal kommunisere. Dette er særlig sentralt for CI-opererte som har gjennomgått radikal endring av hørselssansen, og på den måten inviteres til helt nye måter å være i kommunikasjon med andre på, påpeker Herheim.

- Kanskje det største ved å få CI er muligheten til å kunne spille seg ut som den man virkelig er sammen med andre?

Tillitsvalgtssider

Øvelser for å løse spenninger i skuldre, nakke og ansikt

Test balansen ved å stå på en fot. Først fokuserer du blikket, deretter snur du hodet fra side til side samtidig som du skal registrere endring av balansen.

Hvis du har problem med å stå på en fot vil du uansett bruke muskelkrefter fra nakke, skuldre og armer til å opprettholde balansen, som gir smerter og trøtthet i musklene.

1. Sitt på en stol. Strekk nakken ved å trekke haken litt ned mot halsen. Trekk skuldrene godt opp mot ørene, hold i tre sekunder og slipp.
2. Samme utgangsstilling, trekk skulderbladene sammen, eller samme som øvelse 1.
3. Trekk nakken tilbake, haken litt inn mot halsen, gjenta 10-15 ganger.
4. Bruk pekefingeren til å strekke i ansiktet. Først langs nesen, ned mot munnviken til haken. Fra nesen, langs bihulene mot tinningen. Dragene skal være faste og strekke huden. Slipp pusten godt etter hvert drag. Dra cirka 3-5 ganger på hvert sted.
5. Skyv kjeven fram, slipp pusten til.
6. Gap opp med nakken strukket som beskrevet tidligere, slipp pusten til.
7. Klapp på hele kroppen, begynn framme på låret, ned mot leggen, bak på låret, bak på leggen, magen, brystkassa, armen og skuldra. Gjenta det samme på andre siden. Avslutt med å klappe på ansiktet og hodet.
8. Strekk en og en arm fram, spill litt piano med fingrene, lirk på kjeven og slipp pusten til.
9. Strekk armene over hodet, trekk over til den ene siden. Gjenta på motsatt side.
10. Stå opp og test balansen på nytt.

Disse øvelsene er effektive på kort sikt og løser opp stress "her og nå". Mer "permanent" stresshåndtering krever litt mer arbeid med hele kroppen. (Kilde: Inger Anita Herheim)