Som mor eller far til et barn med CI (Cochleaimplantat) vil du på et tidlig tidspunkt bli stilt overfor spørsmålet om hvilken språklig tilnærming du ønsker for barnet ditt.
Skal barnet lære bare talespråk, eller tegnspråk og talespråk? Og hva er best for barnet?
Det finnes både fagpersoner og andre som bruker mye tid på å mene noe om hvilket valg som er det riktige for deg og ditt barn.
Foreldre erfarer gjerne at både fagpersoner og forskere går ut med klare anbefalinger om det ene eller det andre, og dermed gir råd som kan være helt motstridende. Noen mener tospråklig tilnærming (tale og tegnspråk) er riktig, mens andre mener en ren talespråklig tilnærming er riktig. Problemet er at disse anbefalingene fort kan forvirre mer enn det hjelper.
Det vil alltid kunne være variasjoner i hvor godt utbytte et barn har av et CI, imidlertid har den medisinske utviklingen på dette feltet vært rivende de siste årene.
I dag opereres hele 98 % av alle barn som er født døve eller sterkt tunghørte. Operasjonene blir også stadig bedre, det samme gjelder selve implantatet og CI-apparatet. Utviklingen fører til at flere med CI vil kunne utvikle funksjonell hørsel. Dette betyr ikke at de blir normalthørende, men at mange i praksis vil kunne fungere på lik linje med tunghørte.
Funksjonell hørsel er en forutsetning for å kunne utvikle et godt talespråk, fordi du må kunne høre lydene for å kunne uttale dem på riktig måte. Det er ikke dermed sagt at det å lære talespråk er noen enkel sak for et barn som er CI-operert. Læring av talespråk krever store mengder med språktrening for et CI-operert barn, og det er ekstremt viktig å komme i gang med denne treningen så snart barnet har fått lyd tilkoblet.
Det å lære talespråk for et CI-operert barn er et tidkrevende arbeid – som krever mye egeninnsats fra foreldrene for å oppnå et godt resultat. Noen foreldre velger derfor bort tegnspråkopplæring, for å kunne vie tiden til innlæring av tale. For foreldre som selv er normalthørende, i en familie som utgjør et talespråklig miljø, kan det oppleves som naturlig å sette fullt fokus på talespråkopplæring.
Fordi det kan være vanskelig å på forhånd avgjøre hvor stort utbytte ditt barn har av CI-operasjonen, velger noen foreldre å lære barnet tegnspråk i tillegg til tale.
Det finnes to ulike alternativer for læring av tegn, det ene er Norsk tegnspråk, og det andre er Norsk med tegnstøtte (NMT). Norsk tegnspråk er et helt eget språk, med egen syntaks (setningsoppbygning), basert på tegn. NMT innebærer derimot å bruke enkelte tegn som en støtte til norsk talespråk.
HLF er opptatt av at det er først og fremst er foreldrene som må avgjøre hva som er riktig for dem, og for deres barn. Det er du som kjenner barnet ditt, og du må derfor gjøre deg opp en egen mening om de faglige rådene du får.
Uansett skal du være klar over at dere kommer til å måtte jobbe mye med språk. Det er også svært viktig å følge nøye med på språkutviklingen, for å kunne sette inn nødvendig tiltak på rett sted til rett tid.