Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil gjennomføre hørselsscreening av alle nyfødte i Norge i 2008. Det eksisterer imidlertid ingen sentrale retningslinjer for hvordan høreapparater skal tilpasses nyfødte.
Det problemet tar audiograf Siri Wennberg og audiopedagog Åshild Spjøtvold (bildet under) på Høresentralen ved St. Olavs Hospital tak i.
I trønderhovedstaden har screening av alle nyfødte pågått siden vinteren 2002.
Hele 18.000 nyfødte blitt hørselstestet og fagmiljøet har over tid utviklet veletablerte rutiner. Og midt oppe i alt fokuset med screening av nyfødte, har den erfarne duoen og deres kolleger bitt seg merke i et vesentlig udekket behov.
- I forbindelse med at det planlegges universell nyfødtscreening i Norge, mener vi det er behov for felles retningslinjer for fagpersonell som behandler små barn og deres foreldre, lyder oppfordringen fra Siri Wennberg og Åshild Spjøtvold som har satt flere mål for sitt prosjekt:
* Videreutvikle eksisterende rutiner og metoder for hørselsutredning etter nyfødtscreening
* Utvikle retningslinjer for høreapparattilpasning på barn i alderen 0-3 år
* Kvalitetssikre høreapparattilpasningen på barn i alderen 0-3 år
- Det er behov for felles retningslinjer og enhetlig praksis, slik at tilbudet man får ikke er avhengig av hvor i landet man fødes, sier duoen på Høresentralen ved St. Olavs Hospital.
Gir tips til fagfolk og foreldre
I rapporten ”Retningslinjer for habilitering av hørselshemmede barn 0-3 år”, som forelå i oktober 2007, gir Siri Wennberg og Åshild Spjøtvold dokumenterte råd og tips til fagfolk.
Til barnets nærmeste pårørende anbefaler de at foreldrepermen ”Små barn med hørselstap 0-3 år” benyttes. Denne permen har duoen utarbeidet i samarbeid med Møller kompetansesenter.
I den ferske rapporten gis en innføring i hvordan hørselsscreening av nyfødte ved St. Olavs Hospital foretas og en beskrivelse av de ulike målemetodene. Ulike typer og årsak til hørselstap forklares samt en gjennomgang av hvilke hørselstap barna skal ha før man vurderes for høreapparatbehandling. Dessuten får fagfolkene praktiske råd om ørepropp, valg av type høreapparat og retningslinjer for hvordan apparatene skal stilles inn for å gjøre nytte i små barneører.
Den pedagogiske habiliteringen omhandles også, blant annet gjennom informasjon og støtte av kommunikasjonsutvikling hos barnet, og mellom barnet og familien.
- Alle foreldre med et hørselshemmet barn bør få tilbud om hjemmebesøk av STRAKS-team fra Statped eller audiopedagogtjenesten i fylket, sier Siri og Åshild.
Foreldrene får tips om hva de selv kan gjøre og hva de skal følge med på under tilvenningen samt hvordan apparatene skal brukes og stelles.
- Vi opplever at det er svært viktig at foreldre blant annet får prøve å ta høreapparat og ørepropp fra hverandre, skifte slange og sette apparatet på plass i barnets øre.
- Viktig med tett samarbeid
Følelsesmessige reaksjoner fra foreldrene som kan dukke opp etter at man har påvist hørselstap omhandles også i rapporten.
- Å få et hørselshemmet barn kan for de fleste foreldre innebære en vanskelig følelsesmessig opplevelse uansett om barnet har ensidig eller dobbeltsidig hørselstap. Følelser som sorg, sinne eller skyld kan gjøre det vanskelig for foreldrene å se barnets behov og muligheter.
Siri Wennberg og Åshild Spjøtvold understreker hvor viktig det er at de ulike fagfolkene samarbeider tett for å gi både barn og foreldre den beste oppfølgingen. Og de ser helst at det er de samme fagfolkene som følger foreldre og barn gjennom habiliteringen, både for å opparbeide erfaring og for å sikre trygghet for familien.
- Det er viktig med et tverrfaglig samarbeid mellom ulike yrkesgrupper under hele habiliteringen. Audiograf, audiopedagog, audioingeniør og lege må samarbeide hele tiden og det er viktig at det er erfarne fagfolk som kjenner til rutiner for tilpasning av høreapparat og har gode kunnskaper om høreapparater, sier Åshild og Siri som dessuten har laget en liste med egne kvalitetsmål ved høreapparattilpasningen.
Kort tid fra screening til oppstart
Det fødes cirka 60.000 barn i året, og omtrent 60 barn blir født med et så stort hørselstap at de trenger oppfølging med høreapparat eller CI for å utvikle hørsel og talespråk. Duoen mener, blant annet basert på internasjonal forskning, at det er viktig å oppdage et eventuelt hørselstap så tidlig som mulig. Dersom man avdekker behov for høreapparat gjennom screening av nyfødte, er det et poeng å handle raskt mener fagfolkene.
- Tiden fra diagnose til oppstart av høreapparatbehandling bør ikke overstige to-tre uker, påpeker Siri og Åshild.
I tillegg til sine egne erfaringer og litteraturstudier, har duoen takket være et stipend fra Medisan deltatt på tre konferanser i USA og Canada hvor de blant annet har knyttet kontakter med internasjonale barneaudiologimiljøer.
Siri Wennberg og Åshild Spjøtvold samarbeidet også med Møller kompetansesenter og HLF i prosjektet ”Hørselstap – nyfødte – oppfølging” som ble hedret med Extra-prisen ifjor, hvor man utarbeidet retningslinjer og en modell for hvordan barn og foreldre bør følges opp. Duoen har med andre ord stor kunnskap og klare meninger om hvordan nyfødte skal behandles rent hørselsfaglig.
Men de er ydmyke i forhold til egen innsats og åpner for innspill fra fagmiljøer.
- Vi sier ikke at vi sitter på fasiten, vi håper på innspill fra andre til det arbeidet vi har gjort så langt. Vi håper imidlertid at våre forslag kan bidra til etablering av felles retningslinjer for høreapparattilpasning til små barn, sier Siri Wennberg.