Om samtalehjelpemidler

 
Vi hører stadig at hørselshemmede ”hører det de vil høre”, men ingenting er vel mer feil enn det!

Og de som sier det viser bare hvor lite de vet om hørselstap.

Brukere av høreapparat og CI får lyden fra en mikrofon, og en mikrofon er veldig langt fra like god som normal hørsel. I stille omgivelser og med kort avstand til den som snakker vil et høreapparat/CI fungere veldig bra.

En tommelfingerregel er: Hvis avstanden fra en som prater er fem meter for en normalthørende, så må vanligvis avstanden for en høreapparatbruker være to meter for å høre tilsvarende godt.

Samtidig er støynivået en viktig faktor. Lydstyrke måles i decibel(dB) og for en normalthørende bør styrkeforskjellen mellom støy og ønsket lyd være minimum 6dB, mens for en høreapparatbruker bør den være minimum 12 dB, altså at den talen vi ønsker å høre er 12 dB sterkere enn støyen.

De aller fleste normalthørende har ingen forståelse for dette - ikke av vond vilje - men dette er noe de ikke har lært om. Samfunnet er innrettet for normalthørende, og her er det at det kan være behov for tekniske samtalehjelpemidler til å bedre forholdene.

 Ideelt sett burde det ikke være behov for samtaleforsterker for en høreapparatbruker, men vi ser at en del høreapparatbrukere gjerne bruker samtaleforsterker i tillegg. Da byttes hodesettet ut med en halsslynge som er en liten teleslynge til å henge rundt halsen, og høreapparatet settes i T eller MT-stilling. Det er spesielt personer med vanskelige og store hørselstap som bruker samtaleforsterker i tillegg til høreapparat.

Fordeler og ulemper
En samtaleforsterker flytter mikrofonen nærmere den som snakker, og gir dermed bedre taleoppfattelse, men den er begrenset av kabellengden mellom samtaleforsterkeren og hodesettet. Det er fullt mulig å sette på en forlengerkabel mellom hodesett og samtaleforsterker, men det blir gjerne upraktisk i bruk.

FM-anlegg
En samtaleforsterker har kabelforbindelse mellom mikrofondelen og hodetelefonen, mens et FM-anlegg har en trådløs forbindelse mellom mikrofondel og høredelen med hodetelefon eller halsslynge. Dette gjør at vi ikke lenger er begrenset av kabellengden til hodetelefon som med en samtaleforsterker.

Et typisk bruksområde for et FM-anlegg er i skolesituasjoner der læreren har på seg mikrofon med FM-sender, mens eleven har på seg FM-mottaker med halsslynge. Dette gir full bevegelsesfrihet for begge, og den trådløse forbindelsen har en rekkevidde på fra 20 til cirka 100 meter avhengig av type utstyr og omgivelser. Grunnen til at det kalles FM-anlegg er at utstyret er basert på trådløs forbindelse med FrekvensModulering ( FM ), men nå har vi også tilsvarende utstyr basert på digital overføring.

Forskjellige FM-løsninger
Phonak har i flere år hatt et bredt utvalg av FM-utstyr, så vi skal se litt på de forskjellige løsningene. Både Phonak og andre høreapparatleverandører har FM-anlegg, og vi ser at de har brukt mye av høreapparatteknologien også i FM-utstyret, noe som har gitt en vesentlig bedring av lydkvaliteten de seneste årene. Samtidig er det også kommet utstyr som benytter digital overføring i stedet for FM, men vi kan ikke si at det ene er bedre enn det andre, her må det legges vekt på brukerens behov, type høreapparat  -og så finne egnet utstyr.

Phonak Smartlink+ / Zoomlink + er en mikrofon med innebygget FM-sender. Mikrofonen kan stilles til å være retningsvirkende (gunstig for å unngå støy og omgivelseslyd ) eller rundtstrålende (vanlig innstilling hvis den legges på bordet for å høre alle). Den beste nytten fås ved at den som snakker har FM-senderen klipset fast på jakkeslaget .

FM-mottakeren Phonak Mylink+ er laget for å motta signaler fra Smartlink+ / Zoomlink+ og gjøre om signalene så lyden kan tas inn med høreapparatet i T eller MT-stilling. Denne kan brukes med alle typer høreapparater, også de som er i øret, bare de har T eller MT-stilling.

I stedet for mottaker med halsslynge er det mulig å sette på en liten FM-mottaker direkte på høreapparatet. På bildet ses et Oticon og Phonak høreapparat med fast påmontert FM-mottaker. Ved siden av ses en universal FM-mottaker Phonak MLXi som ved hjelp av en adapter (FM-sko) kan koples på nesten alle bak øret-apparater. Høreapparatet må da ha et eget FM-program, og noen ganger må det legges inn i høreapparatet av den som tilpasser høreapparatet, mens noen høreapparater finner FM-mottakeren automatisk.

Hva er best?
Dette er et spørsmål vi får ofte, og det er ikke bare et spørsmål om hva som er best, men også hva som er mest hensiktsmessig. For en som bruker FM-anlegget mye, er kanskje en påmontert FM-mottaker best, mens det ved litt mindre bruk kan være like hensiktsmessig med en halsslyngemottaker. Både FM-sendere og halsslyngemottakere bruker oppladbare batterier, mens de små FM-mottakerne som monteres på høreapparatene trekker strøm fra høreapparatbatteriene slik at batteriforbruket vil øke noe avhengig av bruken. I omgivelser med en del elektromagnetisk støy som gjør det umulig å bruke teleslynge, kan en FM-mottaker koplet direkte til høreapparatet være løsningen.

De senere årene ser vi at halsslyngemottakerne har blitt mer populære, for som brukerne sier – de gir god lyd og vi vil gjerne ha så små høreapparat som mulig.

En litt annerledes løsning
Comfort Audio har kommet med et nytt samtalesystem som er lite og hendig, men egner seg best for de som har høreapparat med åpen propp, da det kun sender lyden direkte i øret og ikke via teleslynge. Mottakeren DE-10 henges på øret, og den som snakker har på seg mikrofonen DM-05. Dette utstyret er basert på digital overføring og ikke FM.

Digitale systemer og frekvenser
Det kommer stadig nye digitale systemer på markedet, og mange har sine spesielle finesser som systemet fra Comfort Audio nevnt overfor. De fleste digitale systemer fungerer en-til-en, slik at én sender går til én mottaker, mens for analoge systemer så er det nok med én sender til et ubegrenset antall mottakere. Derimot kan det bli forstyrrelse og støy hvis flere har sin FM-sender på samme frekvens.

Digitale systemer er vanskeligere å avlytte i motsetning til analoge FM-anlegg som er helt åpne, men på grunn av begrenset rekkevidde er det sjelden problemer med det. For FM-anlegg er det satt av noen få frekvenser som er reservert for dette formålet. Det er ikke tillatt for annet utstyr å sende på disse frekvensene.

Avlyttingssikkerhet
NAV Hjelpemiddelsentral er mye involvert i arbeidsplasstilrettelegging for hørselshemmede.

Med jevne mellomrom kommer man ut for problemstillinger som gjelder hørselshemmede ansatte som arbeider med taushetsbelagte saker. Da kan vi ikke benytte vanlige FM-anlegg, men må gå på digitale anlegg med kryptering av signalet. Dette har vært en utfordring for hjelpemiddelsentralene i flere år, men nå finnes det to forskjellige typer utstyr å velge mellom, både fra Vestfold Audio og Comfort Audio som begge har krypterte løsninger.

Flere bruksområder
FM-anlegget som nevnt overfor har også andre bruksområder enn som en ren samtaleløsning. Senderne som vist her, og også konkurrerende utstyr har tilkopling for tv eller radio, som gjør FM-anlegget til en erstatning for teleslynge rundt huset. Dermed kan dette være både en samtaleløsning og også et lyttehjelpemiddel. Regelverket til NAV Hjelpemiddelsentral setter visse begrensninger for FM-anlegg, men kan det kombineres med andre løsninger, er muligheten for å få det på varig utlån større. 

Åpne og proprietære løsninger
Vi ser en tydelig tendens til at høreapparatleverandørene kommer med tekniske hjelpemidler som er tilpasset egne høreapparater. Oticon, Phonak og flere har eller kommer med egne løsninger som fokuserer på brukervennlighet ved at sender, mottaker og høreapparat kommuniserer med hverandre.

Det vi kaller åpne løsninger betyr at utstyret  passer til alle fabrikater av høreapparater. Dette gjelder de løsningene som benytter seg av en mottaker med halsslynge og høreapparatet i T- eller MT-stilling, og også der universal FM-mottakere settes på høreapparatet med en FM-sko.

Der de proprietære løsningene velger program på høreapparatene automatisk, må en ved en åpen løsning selv velge riktig program på høreapparatene.

En jungel av teknisk utstyr
Her har vi sagt litt om forskjellige samtalehjelpemidler, men skulle gjerne tatt med flere løsninger. Det viktigste er likevel at leserne får et overblikk over hva som finnes. Og for dere som har behov for hørseltekniske hjelpemidler, ta kontakt med hørselskontakten i kommunen, audiografen som har tilpasset høreapparatene for å bli henvist til riktig sted, eller NAV Hjelpemiddelsentral i ditt fylke.

Husk at når det gjelder tekniske hjelpemidler, så er det behovet først – deretter å finne den mest hensiktsmessige løsningen.