Telefonihjelpemidler

Ett unntak finnes likevel, og det er enkelte fasttelefoner med spesielt kraftig lydstyrke og innebygget teleslynge i røret.

For mange høreapparatbrukere vil en standardtelefon av god kvalitet fungere veldig bra, men for enkelte personer med store og vanskelige hørselstap, trengs det noe mer enn en standardtelefon, og der har vi løsninger for utlån, enten telefoner eller tilbehør til telefoner som vil gjøre telefonbruk enklere.

Tilpasset brukerne
Det enkleste er alltid å ha en god telefon som fungerer godt med høreapparater uten noe ekstra tilbehør. Mange fasttelefoner på markedet fungerer bra mot høreapparater. Men det finnes også telefoner på markedet som er spesielt tilpasset for høreapparatbrukere, og de er gjerne merket med et symbol – HAC (Hearing Aid Compatible) i brosjyrene.

Det betyr at telefonen ikke støyer i høreapparatet, og at den har god lyd og kraftig lyd. T-en ved øret i symbolet indikerer i tillegg at den har innebygget teleslynge rundt høyttaleren. Sett da høreapparatet i T-stilling for å få best mulig lyd og hold røret mot selve høreapparatet.

En spesiell utfordring med en del trådløse fasttelefoner, er at så fort de legges mot høreapparatet, så kommer det kraftig støy, men HAC-merkede telefoner skal ikke ha dette problemet.

Det er i dag ganske vanlig at forretninger som selger telefoner, også har telefoner som er godt egnet for høreapparatbrukere. Det er ikke meningen å reklamere for spesielle fabrikanter her, men den svenske produsenten Doro bør ha ros for at de er flinke til å utvikle produkter spesielt tilpasset høreapparatbrukere. God lyd og i tillegg store og tydelige taster samt god kontrast på displayet. De har også vært flinke til å markedsføre seg mot telefonforhandlere, og derfor er det mange bra telefonprodukter i faghandelen, både for fasttelefon, trådløs fasttelefon og mobiltelefon, både fra Doro og en del andre som er tilpasset høreapparatbrukere.

Utlån av telefoner
Retningslinjene for utlån av fasttelefon fra NAV Hjelpemiddelsentral er at hvis en god telefon som finnes hos telefonforhandlerne ikke duger, så kan vi låne ut en som vi har innkjøpsavtale på. Rådgiverne på hørselsområdet, enten i NAV eller kommunen, vil ofte kunne vurdere dette ut fra hørselstapet.

De telefonene som vi har avtale på har alle teleslynge i røret, kraftig lydstyrke og god lydkvalitet. Lydkvaliteten er ofte vel så viktig som styrken.

Alle disse telefonene og noen andre har NAV i sitt sortiment, og er godt egnet for høreapparatbrukere.

Tilbehør til telefoner
En problemstilling som vi møter ofte er at de telefonene som NAV har avtale på, alle er for vanlig analog linje (pluss en for ISDN), mens mange kommunale eldresenter og sykehjem er koplet til kommunens telefonsystem som benytter såkalte systemtelefoner. Til dette bruk har vi telefonforsterkere som kan koples mellom telefonen og telefonrøret.

PL-51 og Sonata som kan brukes på de fleste fasttelefoner som trenger mer lydstyrke.

Hvor godt disse virker, avhenger litt av kvaliteten på telefonen, men NAV har gode erfaringer med begge. PL-51 har både volumkontroll og tonekontroll lett tilgjengelig på fronten, mens Sonata har volumkontrollen på fronten, mens tonekontrollen, som brukes sjelden, er plassert på baksiden. I tillegg kan enkelte andre hjelpemidler koples opp mot fasttelefone, som for eksempel samtaleforsterkeren Duett fra Comfort Audio (omtalt i forrige nummer av Din Hørsel), ved hjelp av et kabelsett koples til telefonen som en telefonforsterker. 

En ting å være oppmerksom på med PL-51 er at den har batteridrift og etter en viss tid må de skiftes (cirka et år), ellers vil en ikke høre noe i telefonrøret. Sonata har derimot egen 220V strømforsyning, og det trengs derfor ikke å skifte batteri, noe enkelte vil se som en sikkerhetsrisiko i tilfelle strømbrudd. Men de som har fasttelefon via bredbånd, fibernett eller ISDN vil i dag miste telefonforbindelse ved strømbrudd uansett, i motsetning til gamle dagers analoge linje hvor strømbrudd ikke påvirket telefonene.

Telefon på arbeidsplass
Telefonforsterkeren Sonata fra Commidt as har en storebror som heter Tango, og brukes mye som telefonforsterker på arbeidsplasser. Den gjør det enkelt å veksle mellom bruk av telefonrør, hodesett/halsslynge eller ekstra mikrofon . Den ekstra mikrofonen kan brukes for eksempel av personer som jobber i en skranke i bank eller lignende, for å høre bedre hva kundene sier. I tillegg kan den koples til en teleslyngeforsterker og en teleslynge på eller under pulten.

Telefonforsterkeren Tango sammen med hodesettet Sennheiser CC 550 har vist seg å være en spesielt gunstig løsning for personer med høreapparat med åpen propp. NAV har også flere kunder med støpt propp som bruker dette hodesettet og som er svært fornøyd med løsningen. Tango gir mange muligheter og har separate både volum- og tonekontroller for telefonrør og halsslynge/hodesett som gjør det enkelt å få god lyd for de aller fleste med høreapparat

Tilbehør til mobiltelefoner
NAV har et utvalg av forskjellige tilbehør til både trådløse telefoner og mobiltelefoner - håndfri-løsninger med slyngekrok eller halsslynge som er tilpasset til det aller meste som finnes av telefoner på markedet, og i tillegg Bluetooth-løsninger for trådløs kommunikasjon.

Det er mange valgmuligheter, og mange hensyn å ta. Noen personer er kløppere i å betjene mobiltelefoner med alle de innstillingsmulighetene som er, mens andre kun ønsker en enkel og grei løsning. Den aller enkleste løsningen har vi allerede nevnt – en mobiltelefon med innebygget teleslynge og kraftig lyd.

Jazz slyngekrok fra Commidt. Den lille boksen på kabelen inneholder mikrofon og svarknapp for å motta og avslutte samtaler.

Det neste er en slyngekrok-løsning, som er en håndfri-løsning, men med en mini-teleslynge til å henge bak øret i stedet for en ørepropp. Fordelen med denne er at den kan plugges inn uten å avbryte en samtale, og den trenger ikke å lades opp, men for enkelte kan det være litt vanskelig å få den lille slyngekroken plassert bak øret. Denne kan også leveres som dobbeltsidig med en slyngekrok for hvert øre.

En halsslynge er en annen mulighet; den henges rundt halsen og samtalen kan høres med ett eller begge høreapparatene i T-stilling. Halsslyngeløsningene krever ekstra strøm til å forsterke signalet nok, og de fleste krever regelmessig lading – cirka en til to  gang i uken - avhengig av hvor mye den er i bruk.

Både halsslynge og slyngekrok plugges direkte i håndfri-tilkoplingen på telefonen, og må ofte skiftes ved bytte av telefon.

En spesielt elegant løsning for mobiltelefon heter Click`nTalk fra Phonak. Den lille enheten koples på telefonen, og når telefonen holdes opp mot øret, skifter høreapparatene over til et telefonprogram og gir telefonlyden på begge høreapparater.

En utrolig praktisk løsning, men den har to store minuser – den fungerer bare mot endel SonyEricsson mobiltelefoner – og bare mot Phonak høreapparater med Core-teknologi. Dessverre.

Bluetooth
Bluetooth er en internasjonal standard for håndfri-løsninger som finnes på nesten alle nye mobiltelefoner. Det er en trådløs forbindelse mellom telefonen og håndfri-enheten med halsslynge. Dette er en svært god løsning for personer som bruker mobiltelefonen mye og har den på seg hele tiden, mens det fort blir noe hektisk og upraktisk å ta på Bluetooth-enheten først når telefonen ringer.

Blues II er andre generasjons Bluetooth-løsning fra Commidt og har en stor svarknapp på fronten, volumkontroll og av/på-bryter på siden. Med høreapparatene i T eller MT stilling, høres ringelyden direkte på øret – trykk på svarknappen – og samtalen er i gang, og ett trykk til på svarknappen kopler ned samtalen. Enheten er svært liten og hendig og vi har fått gode tilbakemeldinger på lydkvaliteten.

Bluetooth Solution Kit fra GNReSound er også en populær modell, spesielt blant yngre brukere som også vil høre på musikk. Denne enheten har i tillegg til standardfunksjoner også egne knapper for musikkavspilling fra mobiltelefonen. Blues II kan også brukes til musikkavspilling, men det må styres fra mobiltelefonen.

Litt om Bluetooth
Bluetooth-standarden er for overføring av tale og signal over korte distanser. Hvis avstanden mellom mobiltelefonen og Bluetooth-enhet blir over 10-12 meter, brytes forbindelsen. Bluetooth gir også en viss tidsforsinkelse – cirka to til fire sekunder - fra telefonen ringer, og til samtalen er over på Bluetooth-enheten. Bluetooth-forbindelsen må settes opp – parres – mellom telefon og handsfri-enhet. Normalt skal det ikke være behov for å sette opp denne mer enn en gang, men vår erfaring er at det lett kan skje ting som gjør at forbindelsen må settes opp på nytt. Det er derfor viktig at brukeren selv kan sette opp Bluetooth på mobiltelefonen, eller har noen i nærheten til å hjelpe seg hvis behovet melder seg.

Ikke bare for mobil
Noen få trådløse fasttelefoner kan også leveres med Bluetooth, enkelte systemtelefoner som benyttes på de fleste arbeidsplasser kan også leveres med Bluetooth, og det kommer for stadig flere bruksområder. Alle Bluetooth-enhetene som NAV Hjelpemiddelsentral har for utlån, er av den nyeste Bluetooth-standarden som gjør at to telefoner kan parres opp mot én håndfri-enhet, og du bare svarer den samtalen som kommer uten egentlig å vite hvilken telefon den kommer fra.

Bluetooth Hub fra GNReSound er en liten boks til å kople mellom fasttelefonen og vegguttaket, og dermed kan fasttelefonen også koples mot Bluetooth-enheten, paralellt med mobiltelefonen. Fasttelefonen kan fortsatt brukes som før, men ønsker en å svare på en samtale via Bluetooth koples fasttelefonen bort. Denne Bluetooth Hub-en kan også brukes på enkelte systemtelefoner som brukes på bedrifter, så det kan bli en praktisk løsning for arbeidsplass også.

Telefoni – lytting
HearItAll er et ganske nytt produkt fra Oticon som kombinerer en halsslyngemottaker med Bluetooth med en mottaker for å lytte på tv/radio også. Høreapparatet må stå i T eller MT-stilling, og en boks tilkoples tv-lyden (eller radio) og videresender den til halsmottakeren. Med et trykk på knappen på halsmottakeren tas tv-lyden inn.

Hvis halsmottakeren er koplet opp mot mobiltelefon/fasttelefon med Bluetooth så kan  telefonsamtalen tas med et trykk på knappen på halsslyngemottakeren. Enda en funksjon er at senderenheten kan tas av tv-boksen og brukes som en trådløs samtaleforsterker. Vi har fått noen tilbakemeldinger på at det er lett å komme borti trykknappene på senderen slik at den slår seg av, men ellers har det fungert greit.

Maestro fra Commidt er en tilsvarende løsning som kan tilkoples to Bluetooth-telefoner, tv/radio m.m.. Denne har vært mye forsinket fra leverandøren, så vi har ikke fått så mye erfaring med den. Den bruker Bluetooth også fra tv-en som gir en liten tidsforsinkelse. Denne kan for enkelte være sjenerende hvis en har lyd fra TV-høyttaleren samtidig som en bruker Maestro halsslyngemottakeren.

Proprietære løsninger
Tilsvarende de to kombinerte løsningene som er nevnt her, er det flere leverandører som har kommet med, eller kommer med, egne kombinerte løsninger som er tilpasset deres egne høreapparatmodeller. De gir en ekstra gevinst ved at de også fjernstyrer høreapparatene til riktig program, noe som kan være til stor nytte spesielt på arbeidsplass, men også i dagliglivet.

For å se nytteeffekten på disse løsningene, må vi se på hvordan de fungerer i praksis. Med en Streamer som vist her koplet opp mot en mobiltelefon, vil en innkommende samtale bli varslet direkte på høreapparatet uansett hvilket program høreapparatet står i, og samtalen besvares ved å trykke på telefonknappen. Da stilles høreapparatet automatisk i riktig stilling til å snakke i mobiltelefon via Streamer. Når samtalen avsluttes ved å trykke en gang til på telefonknappen, vil høreapparatet automatisk bli stilt tilbake på det opprinnelige programmet.

Hvis en i tillegg kopler til Connectline enheter for fasttelefonen og tv-en, kan  høreapparatbrukeren høre tv-lyden og besvare samtaler på fasttelefon ved bare å betjene knappene på streameren rundt halsen. I tillegg fungerer streameren også som en fjernkontroll for høreapparatene, og kan med en kabel koples til MP3-spillere og lignende. Streameren har oppladbare batterier, og ved flittig bruk må den lades hver dag. Men det er en viktig begrensning – denne løsningen fungerer bare med enkelte nyere Oticon høreapparatmodeller.

Phonak har en løsning som er svært lik Oticon Streamer i virkemåte, svært enkel i bruk og med automatisk skifte av program på høreapparater ved bruk av telefon, høre på tv og så videre. Et trykk på den blanke platen foran svarer på telefonanrop, skifter til tv-lytting. iCom har også en plugg for å sette på en liten FM-mottaker for bruk med FM-senderne Zoomlink og Smartlink. Fasttelefon kan koples opp til iCom ved hjelp av GNReSound Bluetoot Hub.

iCom har en tilsvarende begrensning som Oticons streamer ved at den kun fungerer med nyere Phonak høreapparater med ”Core”-teknologi.

Av de som har tatt i bruk disse løsningene, er det nesten bare positive tilbakemeldinger. Det negative har stort sett gått på mindre detaljer. En ting som NAV Hjelpemiddelsentral ønsker seg, er mulighet for å kople til en ekstern mikrofon. Mange som har en fysisk jobb som for eksempel håndverkere, vil gjerne ha den på innsiden av klærne for å beskytte den mot støt, vær og lave temperaturer, og da blir mikrofonen liggende innenfor klærne også og gir svak lyd for den i andre enden av linjen.

Disse to systemene har begge begrensninger ved at de bare fungerer med produsentens egne høreapparater, og de må ha den nyeste teknologien. Det vi ser her er begynnelsen på en utvikling som vi vil se hos flere andre leverandører også. Siemens har en lignende løsning, og andre leverandører kommer med tilsvarende.

Mange med redusert hørsel har jobbsituasjon hvor de bruker telefon mye eller har andre spesielle behov, og da kan det være en god ide å orientere seg litt om de forskjellige løsningene før en velger høreapparat. Men husk alltid på at høreapparatet er det viktigste – hvis det passer med en løsning som også er praktisk i jobb, er dette et ekstra pluss.

Teksttelefon
Teksttelefon blir noe brukt av de som ikke kan nyttiggjøre seg en telefon med tale. Som navnet sier så er teksttelefon en telefon som sender tekst, slik at to personer som begge har teksttelefon kan kommunisere ved å skrive til hverandre. Hvis en person med teksttelefon skal kommunisere med en med vanlig telefon, må han ringe en sentral som drives av Telenor og som oversetter fra tekst til tale og oversetter svaret tilbake fra tale til tekst.

Teksttelefonen krever en direkte analog linje, og fungerer ikke via fiber eller bredbånd. Dette er begrensninger som reduserer bruken. Det blir mer og mer vanlig at det brukes sms og pc-baserte kommunikasjonsmåter som msn i stedet for teksttelefon.

Hva vil framtiden bringe?
Vi har de siste årene sett en enorm utvikling på telefoniområdet, spesielt når det gjelder mobiltelefon og trådløse telefoner, men dessverre har kravet til lang batterilevetid ført til tekniske løsninger som har vært problematiske for høreapparatbrukere. Heldigvis er det også mobiltelefoner og trådløse telefoner på markedet som fungerer bra, og at den nyeste Bluetooth standarden har gitt oss en bedre lydkvalitet. Dette har gjort det mulig å få nye svært avanserte totalløsninger som vi har nevnt, og det kommer flere leverandører på banen med nye produkter. Det blir spennende å følge med.