For den som har høy grad av lydoverfølsomhet – hyperakusis – kan selv den minste, uskyldige hverdagslyd oppleves som brutal.
De fleste som har lydoverfølsomhet er normalthørende, men tilstanden forekommer også blant hørselshemmede. Svensk forskning viser at cirka 40 prosent av tinnitusrammede er overfølsomme for lyd.
Lydoverfølsomhet har mange årsaker, som sykdom, hodeskade, stress, depresjon og støyskader. Det kan komme gradvis eller plutselig. Tilstanden kan bli bedre etter behandling og den kan også forsvinne av seg selv. Det viktigste er at man ikke isolerer seg eller fokuserer for mye på de negative konsekvensene, men i stedet ser mulighetene som finnes.
Mulig å bli kvitt
Det er viktig å finne strategier for å kunne håndtere hverdagslydene så de blir en del av livet. For det finnes gode muligheter til å få hjelp, skal vi tro ekspertene.
- Er du plaget av lydoverfølsomhet, er sjansen stor for at du kan bli kvitt problemet, sier Guri Engernes Nielsen.
Hun er en av fagpersonene som hjelper personer som plages av lydoverfølsomhet. Sammen med audiografene Kine Hansen og Janne Hallset Mykkelbost, jobber audiopedagogen ved Tinnitus og Hyperacusis Klinikken i Oslo. Hit kommer pasientene etter henvisning fra fastlegen.
- Vi har en jevn strøm av pasienter som plages av lydoverfølsomhet – de kommer fra hele landet. Det er viktig å komme ut med informasjon om dette, mange har denne type plager. De fleste er i alderen 25-45 år, sier Engernes Nielsen.
Avslapningsøvelser
En generell erfaring fra behandlingsforløpet viser at pasienter som har hatt lydoverfølsomhet i en kort periode, blir raskere bedre enn pasienter som har hatt lydoverfølsomhet i lengre tid.
Alle pasienter må ha ansikt til ansikt-samtale og en nøye vurdering. For langveisfarende pasienter kan Skype (telefonsamtale over internett, red.anm.), være et alternativ til den videre behandlingen.
- For noen holder det med to-tre ukers behandling, så er de kvitt lydoverfølsomheten. Mens i den andre enden av skalaen finner vi personer som trenger behandling i et år, kanskje fordi man har noen tilleggsutfordringer, som angst.
- Vi informerer om hvordan øret fungerer og ikke minst ørets beskyttelsessystem.
Les også: Ti gode tips til lydoverfølsomme
Pasientene lærer seg avslapningsøvelser. Audiografene kan tilpasse støygenerator som kan være til god hjelp. Som audiopedagog kan jeg fokusere på lyttetrening, slik at man lærer seg til å lytte aktivt også til lydene som oppleves som ubehagelige. Dersom pasienten har begynt å bruke øreklokker og ørepropper, må vi gjennom en avvenning av dette, slik at man får muligheten til å lytte aktivt.
Også barn
Personer med lydoverfølsomhet forteller om søvnproblemer, hukommelse- og konsentrasjonsvansker.
- Mange bruker dessuten mye energi på å forsøke å kontrollere eksterne lyder som man ikke har kontroll på, sier Guri Engernes Nielsen.
Hun forteller også at barn i skolepliktig alder har fått konstatert lydoverfølsomhet.
- Barna dette gjelder sliter med hukommelsen og har konsentrasjonsvansker. Vi har flere tilfeller hvor de får behandling, kommer inn i ordinær undervisning igjen og tar igjen det tapte. Det er veldig godt å se når behandlingen som gis gir gode resultater, forteller Guri Engernes Nielsen.