De er unge høreapparatbrukere fra Sotra, Tromsø og Nittedal og har alle fått en gylden sjanse til å få viktig arbeidserfaring takket være Telenors unike opplæringsprogram.
Av Trym Helbostad (tekst og foto)
- Det er deilig å føle seg sliten etter endt arbeidsdag, sier 21 år gamle Louise Sung-Mee Klem. Sammen med Ann Kristin Ekerhovd og Vidar Hunstad Vik er hun en del av den travle hverdagen i telegigantens moderne lokaler.
Trioen er spesielt glad for at Telenor har tatt et spesielt ansvar for unge funksjonshemmede. Telegiganten opprettet opplæringsprogrammet tilbake i 1994, og byttet navn til Telenor Open Mind i 2007.
Samtidig vet Louise, Ann Kristin og Vidar at de er privilegerte. Med 15 plasser hvert år, fordelt på tre inntak, får ikke alle som søker plass i programmet. Dersom man passerer den tre måneder lange kvalifiseringsperioden, venter 21 måneder med arbeidstrening enten hos Telenor eller hos en samarbeidsbedrift. Med to års jobbpraksis og erfaring fra å være hørselshemmet i arbeidslivet står man sterkere rustet for å ta på seg nye arbeidsoppgaver.
SINTEFs evaluering av ordningen viser at tre av fire deltakere får varig arbeid og at funksjonshemmede går fra å være trygdemottakere til å være skatteytere. Ergo, en vinn-vinn-situasjon både for enkeltpersoner og samfunnet.
Dessuten gjør det å jobbe gjør godt for både kropp og sjel:
- Det er godt å gjøre noe meningsfylt, du får selvtillit av å jobbe. Det gir meg ekstra trygghet, smiler Ann Kristin Ekerhovd.
Hun er veteranen av de tre vi møter på Fornebu. 30-åringen kom inn som hospitant i Telenors Open Mind-program i 2003. At Sotra-jenta stortrives er ikke vanskelig å se.
- Nå har jeg fått fast jobb i Open Mind, sier Brannsupporteren som har slått rot i Oslo. Hun var student da hun fikk tips om Telenors program fra medstudenter.
Etter et år med jobbsøking uten napp, åpnet det seg nye muligheter da Vidar Hunstad Vik tok en sjanse og flyttet fra Tromsø til en helt ny tilværelse i Oslo. 25-åringen angrer ikke. Nå jobber han som leveransekoordinator.
- Det var tilfeldig at jeg fikk vite om Open Mind-programmet gjennom en saksbehandler i NAV. Jeg er veldig glad for å være her, jeg har utelukkende positive erfaringer med Open Mind. Det å komme seg ut i jobb er viktig, det er fort gjort å bli demotivert om man blir gående ledig.
- For min del kan du si at jeg er mer normal enn jeg trodde, ler Vidar og legger til:
- Det har gått veldig greit å komme ut i arbeidslivet.
Louise er enig med kollegaene:
- Det å jobbe øker selvtilliten din, jeg synes det er godt å bli behandlet som en vanlig ansatt, sier Louise som pendler sju-åtte mil tur/retur Nittedal-Fornebu hver dag. Høsten 2008 gikk hospitantperioden over, og det var med spenning hun ventet på avgjørelsen. Gleden var stor da hun fikk fast jobb.
- Jeg har hatt noen fine år her og har fått mye god erfaring, sier hun.
Som for mange andre yrkesaktive høreapparatbrukere, er en fullsatt kantine en daglig utfordring. Det samme gjelder i møter.
- Det er bedre at du spør og kanskje føler deg litt dum der og da, enn ikke å få med deg hva som blir sagt, sier Louise.
Ann Kristin er enig.
- Vi er for lite flinke til å si ”hæ, kan du gjenta?”. Sier du ikke i fra, får du ikke ting med deg. Da kan man bli anspent og kanskje du mistrives på grunn av det.
- Samtidig må jeg ha såpass sjølironi at jeg kan fleipe litt om at jeg ikke får med meg alt som blir sagt, sier Ann Kristin.
Hun har best utbytte av å bruke tolk når det kan være utfordrende å få med seg det som blir sagt. I tillegg er det teleslyngeanlegg i et undervisningsrom og et grupperom.
Og når flere høreapparatbrukere jobber sammen, utveksler de fortløpende tips om gode, personlige hjelpemidler.
- Nye, digitale høreapparater bedret min hverdag betraktelig da jeg tok dem i bruk tidligere i år, sier Vidar.
Om de har råd til å gi andre unge høreapparatbrukere?
- Søk plass på Open Mind, skyter Ann Kristin raskt inn. Og det er ikke bare fordi hun er programforpliktet til å si det, men aller mest fordi hun ønsker at enda flere skal få oppleve det samme som henne.