Hørselsproblemer kan være et usynlig problem. Men de fem rådgiverne ved Hørselsteamet til NAV Senter for yrkesrettet attføring (NAV SYA) jobber knallhardt for å synliggjøre hørselshemmedes utfordringer mot NAVs førstelinje.
Du har kanskje ikke hørt om NAV SYA? Det er faktisk ikke sikkert saksbehandleren ved ditt lokale NAV-kontor har det heller.
- Vi ønsker å komme inn i prosessen så tidlig som mulig og være en samtalepartner og støtteperson for hørselshemmede som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, forteller leder for NAV SYAs hørselsteam Mona Høsøien.
Hun legger ikke skjul på at det er en utfordring for senteret å synliggjøre sin kompetanse innenfor NAV-systemet.
– Det finnes nok en del tilfeller der den hørselshemmede brukeren har hørt om oss, og må tipse saksbehandleren om tilbudet vi har, forteller hun.
Utfordrende med ny NAV-reform
NAV står ovenfor en stor omstillingsprosess. I tiden frem til 2010 skal det etableres et NAV-kontor i hver eneste kommune i landet. Det skal gi brukeren en vei inn i systemet lokalt. Men nye kontorer betyr mange nye ansatte og omorganisering av kompetansen.
– Mange som skal betjene de lokale NAV-kontorene har ikke kjennskap til NAV SYA og hva vi arbeider med. Derfor er vi nå inne i en periode med intensivt informasjonsarbeid mot medarbeidere i NAV lokalt, forteller lederen for hørselsteamet. Rådgiverne ved senteret arrangerer nå en gang i måneden en ”åpen dag” hvor medarbeidere i NAV lokalt kommer for å få informasjon.
- Da informerer vi de om hva som kjennetegner et hørselshandikap og hva NAVs medarbeidere bør være bevisste på i møtet med personer som kan være hørselshemmet, forteller hun.
Arbeidsevneutredning og kompetanseoverføring
Senterets hørselsteam har en todelt rolle; arbeidsevneutredning for søkere som blir henvist videre fra lokal NAV samt at senteret utvikler og overfører kompetanse om hørsel til NAVs medarbeidere.
– Vi gir veiledning og tilbyr arbeidsevneutredning for personer som henvises til senteret fra NAV lokalt. Målet er å finne ut hvor mye brukeren kan arbeide med tilrettelegging. Vi tilbyr også yrkesveiledning både til hørselshemmet ungdom og eldre som opplever hørselstap. Resultatet for brukeren blir en handlingsplan.
– NAV SYA foreslår hva som skal stå i planen, men det er NAV lokalt som tar den endelige avgjørelsen, forteller Høsøien. Senteret bistår også NAV lokalt i saker som involverer NAV SYAs målgrupper og utvikler og overfører kompetanse om målgruppene internt i NAV.
– Vi sier til lokale NAV-kontor at de må ta kontakt med oss når de trenger vår kompetanse. Ofte opplever vi at når noen kontorer først har begynt å bruke oss, kommer det ofte flere saker, opplyser Høsøien.
Skal se helheten
For rådgiverne ved hørselsteamet er det viktig å se på helheten i de sakene som henvises til NAV SYA.
- Svært mange hørselshemmede som henvises videre til oss står ovenfor sammensatte utfordringer. I arbeidet med sakene har vi fokus på at vi bruker god tid i hver enkelt samtale. Det dukker ofte opp nye ting i samtalene som gjør at vi kan se litt dypere enn det som er gjort tidligere i attføringsprosessen. Ofte kalles personene direkte inn for en samtale ansikt til ansikt, sier Høsøien
- Når det gjelder oppfølging av hørselssaker, er det utrolig viktig at NAV SYA kommer inn i prosessen så raskt som mulig og før det har blitt snakk om sykemelding, påpeker Høsøien.
- Da unngår vi at folk har med seg den store, tunge børen når de kommer hit, sier hun.
Bevisstgjøre saksbehandlerne
Et viktig fokus vi har opp mot NAVs saksbehandlere lokalt er å gjøre saksbehandlerne bevisste hørselsproblematikk. Et viktig spørsmål vi stiller deltakerne fra NAV lokalt som kommer hit på Åpen dag, er hva som faktisk kjennetegner et hørselshandikap. Vi oppfordrer medarbeiderne på de lokale NAV-kontorene å stille direkte spørsmål til brukere de møter om de kan ha en hørselshemming.
– Det lønner seg ofte å være åpen og ærlig for å få kartlagt om det kan være snakk om hørselsproblemer så tidlig som mulig i sakene.
Informasjon mot arbeidsgivere
Hørselsteamet ved NAV SYA har cirka 80-90 hørselshemmede personer innsøkt og som følges opp av temaet hvert år. Hvor omfattende hver prosess er varier fra tilfelle til tilfelle.
– Noen har vi hatt kontakt med i flere år, mens det i andre tilfeller dreier seg om samtaler, forteller rådgiver Kjetil Solvang. I visse tilfeller blir også rådgiverne med ut til arbeidsgivere.
– Det vi ser er at det i forhold til arbeidsgivere ofte skorter på informasjon. Noen har skapt seg en holdning til hørselshemmede, derfor er det viktig av vi er ute og informerer. I dag har vi et kommunikativt samfunn og et samfunn som er mye mer tilgjengelig enn tidligere, mener han. Den teknologiske utviklingen går med stormskritt og mulighetene for tilrettelegging for hørselshemmede blir bedre og bedre. Vi har både mobiltelefon og teksttelefon som er viktige hjelpemidler. Solvang vet hva han snakker om. Han er selv hørselshemmet med høreapparat på begge ører.
– Høreapparatene jeg har i dag er så gode at jeg kan høre også i forsamlinger. Med mine gamle høreapparat var jeg helt avhengig av å støtte meg til tegnspråk, forteller han.
Velg yrke etter hjerte og evner
Dagens arbeidsliv stiller også store krav til hørselshemmede.
- Forventningene til dagens arbeidstakere er at alt skal gå kjapt, dynamisk, man skal yte 110% og være omstillingsdyktig, forteller teamleder Høsøien. Dette kan selvsagt være utfordrende når man har et hørselshandikap, men vi ser allikevel at det meste lar seg løse med positive arbeidsgivere som legger opp til nødvendig tilrettelegging. Mye kan løses med organisering, blant annet hvor hørselshemmede arbeidstakere sitter fysisk plassert i lokalet og hvordan møter gjennomføres, sier hun.
Hvilke yrker vil så fagfolket som er eksperter på arbeidsmarkedet anbefale for unge hørselshemmede som skal ut i yrkeslivet?
– Det er vel samme utgangspunkt her som når det gjelder normalthørende, mener rådgiver Randi Thelle; først og fremst må du følge ditt eget hjerte og velge et yrke i forhold til det du ønsker og dine evner, mener hun.