Svært mange rammes av hørselstap. Konsekvensene av hørselstap tidlig i livet kan ha svært stor betydning for senere utvikling og helse. Det finnes knapt noen datakilder som hittil har tillatt en systematisk undersøkelse av betydningen av tidlig hørsel for hørsel sent i livet. Er det slik at små og middelsstore hørselstap i barndommen ”absorberes” av et naturlig aldersrelatert hørselstap? Eller er det tvert imot slik at selv små tidlige hørselstap gjerne utvikler seg til ekstra alvorlige hørselstap sent i livet? Og vil tidlige hørselstap øke risikoen for andre hørselsproblemer, som øresus senere i livet, eller skjer det en tilvenning slik at et hørselstap i voksen alder oppleves mindre funksjonshemmende hvis man hadde problemer med hørselen allerede som barn?
I perioden 1954-86 fikk alle elever i grunnskolen i Nord-Trøndelag sin hørsel undersøkt flere ganger i løpet av skoletida. Dette materialet består av et eller flere kort fra 8407 personer, som tilsvarer antall oppdagede hørselstap. Som en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2) ble det i perioden 1995-97 gjennomført en hørselsundersøkelse av befolkningen i Nord-Trøndelag som inkluderte audiometri og et spørreskjema om hørselsfungering og om eksponering av støy og andre forhold som kan tenkes å påvirke hørselen.
En kobling av hørselsdataene fra skoleundersøkelsene med de populasjonsbaserte audiometridataene gir en unik mulighet til å studere utviklingen av hørselstap hos de samme individene over en periode på inntil 43 år.
Prosjektleder Bo Engdahl