Utvalgslederne i HLF er samstemte: Et landsomfattende rehabiliteringstilbud ved HLF Briskeby vil være til uvurderlig hjelp for alle med hørselshemninger.
(Teksten er utarbeidet av Tor Slette Johansen og gjengitt i Din Hørsel 01/10)
Kåre Solli,
leder av Tinnitusutvalget:
- HLFs landsmøtevedtak i 2009 med aksept for videre prosjektering og utbygging av Briskeby skole og kompetansesenter, synes jeg er en flott, positiv og konstruktiv målsetting for organisasjonen vår.
- En slik satsing vil både kunne styrke grunnlaget, men også utvide tilbudet innen rehabilitering for landets hørselshemmede, noe det er stort behov for etter år der helsemyndighetene har sviktet.
- Med Briskebyprosjektet stiller HLF både betydelig kapital og ikke minst organisasjonens viktige kunnskap og kompetanse til rådighet. Samtidig vises det konkret til hvilke rehabiliteringstilbud som er nødvendige og som de hørselshemmede har behov for.
- Jeg håper derfor prosjektet raskt får den nødvendige feedback og støtte fra myndighetenes side, slik at ”Nye Briskeby” kan realiseres og fremstå så raskt som mulig.
-Som leder av Tinnitusutvalget (TU) ønsker jeg Briskeby skole- og kompetansesenter og HLF lykke til med prosjektet. TU og tilhørende diagnosegruppe vil med engasjement, kunnskap og omsorg bidra til at prosjektet forhåpentligvis vil kunne gjøre hverdagen lettere for langt flere av landets hørselshemmede enn tilfellet er i dag.
Tone Østby Segtnan, Leder i Yrkesaktivt utvalg:
- Faglig miljø og oppbygging av kompetanse kan gi ringvirkninger i forhold til økt fokus og interesse for faget og utfordringene hørselsmiljøet møter. Det er påvist og dokumentert at hørselshemmede finner et fragmentert og oppsplittet hjelpeapparat som det er vanskelig å finne frem i. For alle med hørselsrelaterte diagnoser er det viktig å møte et samlet fagmiljø.
- Hørselshemmede i yrkesaktiv alder vil i varierende grad trenge opplæring, støtte og bistand til å søke, komme inn i og beholde arbeid. Det er også nødvendig med hørselsteknisk tilrettelegging og nok tid til å bli fortrolig med de hjelpemidler som finnes, og til å bli oppdatert på hva som finnes på markedet. Uten et miljø der dette er naturlig, er det vanskelig å opprette et naturlig og uanstrengt forhold til høreapparater og andre tekniske hjelpemidler.
- Sosialt funksjonsnivå er også helt avgjørende for å lykkes i arbeidslivet, og også her vil ulike typer kurs og opphold kunne gi hørselshemmede verdifull kunnskap og veiledning i forhold til arbeidslivets krav i dag. ”Behold jobben”-kursene viser hvor viktig det er å få faglig informasjon og veiledning, også på dette området. Det er sannsynlig at mange flere vil kunne få hjelp og bistand dersom Briskeby blir bygget og får mer kapasitet også til dette.
- Uten et godt utbygget Briskeby er det mange som blir stående alene og uten mulighet til å få støtte, og opplæring til å mestre dagens arbeidsliv. Behovet er stort i dag, og vil naturlig nok øke fordi flere får hørselsskader og eldrebølgen er på full fart inn over oss. Mange voksne vil kunne stå i arbeid lengre, dersom de får hjelp med hørselen sin.
Marte Oppedal Vale, leder CI-utvalget:
- Briskeby skole og kompetansesenter har fått en solid utfordring når de nå skal møte medlemsgruppen som CI-utvalget representerer.
- Rehabiliteringstilbudet som gis til voksne CI-opererte i dag er dårlig. CI-opererte er en svært sammensatt og mangfoldig gruppe. Det er mange ulike hørselsidentiteter. Noen kan tegnspråk, andre kan ikke. Noen er helt ferske på å bruke hørselstekniske hjelpemidler, andre er superbrukere. Vi er i alle aldere, og har mistet hørselen på ulikt tidspunkt i livet. Vi lever i ulike livssituasjoner, og kan være alt fra studenter til arbeidstakere, eller uføre- og alderspensjonister.
- Briskeby må kunne møte oss på individnivå. Det innebærer store krav til kvalitet og bredde i rehabiliteringstilnærmingen. Det som kompliserer utfordringen ytterligere, er at vi ikke er den største gruppen som er representert på hørselsfeltet. Dette gjør det svært vanskelig for kommunene og primærhelsetjenesten å skulle gi oss et godt tilbud. Her må Briskeby inn. De må si hva som er et godt tilbud og bistå primærhelsetjenesten der det er mulig. De må også kunne gi et alternativt og supplerende rehabiliteringstilbud nasjonalt.
-Briskeby må være det sikkerhetsnettet som bistår og sikrer at alle får et rehabiliteringstilbud.
Jorunn Fjermestad, leder i Meniere-utvalget:
- HLF Briskeby sitter i dag inne med et genuint erfaringsgrunnlag og dokumentasjon om utbyttet etter å ha gjennomført en rekke rehabiliteringskurs for brukere og nærperson, kurs som gir deltakerne ny forståelse av årsakene til sykdommen/symptomene, og hva som kan gjøres for å mestre vanskene.
- Med dette ståstedet vil det være naturlig at HLF Briskeby videreutvikler sitt rehabiliteringstilbud for blant annet meniererammede. Vi utgjør en lavfrekvent gruppe, men har et omfattende behov for rehabilitering som krever spisskompetanse på en rekke områder innen psykologi, medisin, psykomotorisk fysioterapi, audiopedagogikk, m.fl. Dette omfatter barn og unge med morbus meniere. De høye kravene til spesialisert kunnskap og individuell tilrettelegging av rehabiliteringen , forutsetter at relevant fag- og brukerkompetanse blir samlet og koordinert i et helhetlig tilbud på et landssdekkende rahabiliteringssenter.
- Som et nasjonalt rehabiliteringssenter for meniererammede kan Briskeby sikre en helhetlig rehabilitering der et samlet fagmiljø med spisskompetanse er tilgjengelig for brukerne, nærpersoner og andre instanser. Direktør Vigdis Lygren åpnet for kort tid siden sin tale på Briskeby med "I have a dream". Det har også vi.
Jan Joakimsen, leder i Døvblitt-utvalget:
- Et landsdekkende kompetansesenter og rehabiliteringssenter for hørsel hilser jeg velkommen. Hadde et slikt senter eksistert, kunne det lokale hjelpeapparatet kunnet hentet inn nødvendig kompetanse slik at jeg hadde blitt tilbudt et fullverdig rehabiliterings tilbud da jeg mistet hørselen.
- Rehabiliteringen jeg ble tilbudt, glemte nesten helt hvorfor jeg trengte rehabilitering. Fokuset ble satt på å finne nye mulige arbeidstiltak. Tilrettelegning var nesten totalt fraværende, jeg måtte selv ut på en ørkesløs vandring for å finne ut hva salgs tilrettelegning som kunne hjelpe meg.
- Heldigvis fikk jeg etter hvert tilbud om å delta i ReSonare-prosjektet ved Briskeby, som var et helhetlig rehabiliteringtilbud til sterkt tunghørtblitte og døvblitte i yrkesaktiv alder, og deres nærpersoner. Her ble jeg tatt på alvor og fikk livskvaliteten tilbake.
- Hvis myndighetene tenker langsiktig og ønsker få ned sykefraværet blant hørselshemmede, samt forhindre at altfor mange personer med hørselsrelaterte problemer havner på uføretrygd i fremtiden, håper jeg virkelig de hjelper HLF med å bygge ut og drive Briskeby skole- og kompetansesenter til et landsdekkende rehabiliteringssenter.
Synøve Buan, leder i Foreldre- og barnutvalget:
- HLF Briskeby skole- og kompetansesenter har i dag Norges beste kompetansemiljø for utdanning av hørselshemmede med talespråk på videregående nivå. For oss er det viktig at også barn og yngre skoleelever får nytte av denne unike kompetansen. HLF Briskeby har det som skal til for å bli et nasjonalt kompetansesenter som vil være av stor betydning for barn og unge som i dag alt for ofte blir møtt av støttesystemer som har for liten kunnskap om hørselshemmede barn og deres behov.