Svar:
Når en blir døv på ett øre og fremdeles hører normalt med det andre øret oppleves det av mange som en utfordrende situasjon å håndtere.
Selve overgangen, eller tiden rett etter hørselstapet beskrives ofte som det mest utfordrende. I samhandling med andre innebærer ensidig døvhet vansker med å oppfatte tale som er rettet mot det døve øret, vansker med lokalisasjon og avstands bedømmelse av lyd og vansker med å oppfatte tale i bakgrunnsstøy.
Ut fra klinisk erfaring ser vi at det er noen nyttige strategier som anvendes for å kompensere for tap av binaural hørsel. De mest brukte er bruk av munnavlesning, bruk av hodevending og bruk av unngåelsesstrategier.
Det er mye informasjon du kan hente fra det å se ansiktet og følge munnbevegelsene til den som snakker. Om du kjenner temaet det blir snakket om kan du i tillegg prøve å resonere deg frem til de ordene som du ikke hører men som du kan gjette ut fra assosiasjoner til tema. Det er lettere å se ansiktet til den som snakker om det er lys nok i rommet og om den som snakker ikke sitter rett foran ett vindu/lys slik at ansiktet sees som en silhuett.
Hodevendingsstrategi er brukt fordi det er lettere å oppfatte tale som er rettet mot det øre en hører på enn tale rettet mot det døve øret. Vend det gode øret til lydkilden og om mulig det døve øret mot støyen. Skal du på møte eller i selskap så kan du finne en plass på enden av bordet slik at du får flest mulig på den ”riktige siden”. Er du ute og går så på tur vil du antatt høre bedre om du går først på stien eller har turkammeraten på den siden du hører på. Samtalen vil gå lettere og være mer avslappende når en kan konsentrere seg om tema istedenfor om å høre.
Noen ensidig døve anvender unngåelsesstrategier som å velge bort arbeidssituasjoner eller sosiale møtesteder som innebærer mye støy eller opphold i rom med lang etterklangstid.
Vanligvis vil ensidig døve ikke ha problemer med taleoppfattelse i omgivelser uten bakgrunnsstøy og der en og en snakker om gangen. Det innebærer at bakgrunnsmusikk, TV eller radio som står på samtidig som en prøver å ha en samtale kan virke forstyrrende på samtalen. Det å prøve å si noe til en ensidig døv når han/hun snakker i telefonen med noen andre kan oppfattes som konkurrerende støy og er ofte mislykket.
Et tips til slutt med tanke på vansker med lydlokalisasjon er å alltid si fra hvor du roper fra når du vil at den ensidig døve skal kommet dit du er. Er dere flere som deltar i en samtal vil det være lettere for den ensidig døve å bestemme retningen på lyden og derved finne frem til den som snakker om vedkommende er kjent og om ikke alle prater i munnen på hverandre.
I de siste årene er det i økende grad tatt i bruk benforankret høreapparat ved ensidig døvhet samt at det er økt interesse for bruk av cochlea implantat til enkelte grupper ensidig døve voksne. (Mer informasjon om dette kan du finne på nettet ved å google navnene J.C. Lindström 2009, J. Müller 2009, P. Van De Heyning 2008).
/Ona Bø Wie/