Lett hørselstap og skolesituasjon

Min datter har nedsatt hørsel i bassområdet på høyre øre. Øre-nese-hals-legen tilrådet å bruke høreapparat da hun gikk i 3. eller 4. klasse. Men vår datter ville ikke bruke høreapparat. Hun prøvde det en dag på skolen. Hun gråt og ville ikke bruke dette noe mer verken på skolen eller ellers. Vi skjønte at her kunne vi ikke presse mer. Hun har aldri vært mer bestemt i sin sak noen gang. Er ellers ei jente med diplomatiske evner og er svært omgjengelig. Hennes egen stemme syntes hun ble så endret. Og lydene ellers ble så høye, syntes hun.
 
Hun greier seg veldig bra på barneskolen. Hun er veldig flittig og konsentrert og av de flinkeste i klassen. Det er greit å høre lærerne. Medelever lenger bak i klassen som snakker lavt har hun problemer med å høre. Storebroren på 16 har hun problemer med å høre. Noen ganger også når pappaen snakker. Begge snakker lavt. Veslebroren (11 år) og meg går det greit å høre. Ellers ser vi at det er vanskelig for henne å vite hvilken retning lyden(e) kommer fra. MEN vi tenker på overgangen til ungdomsskolen. På den nyrenoverte ungdomsskolen vil det fra høsten bli store klasser og åpne landskap. Det har til nå vært fire parallellklasser a ca 25 elever. Fra høsten vil det ikke bli en slik inndeling. Det blir antakelig hele 8. klassetrinnet i et landskap. Lina gruer seg ikke til å få lengre skolevei, eller ungdomsskolestart.
 
Vi føler at tida vår er knapp. Vil vi rekke å få tingene på plass innen skolestart?

Vi tenker på hjelpemidler slik at vi kan få hjulpet datteren vår best mulig fra dag en i ungdomsskolen. Hennes gode evner skal hun få forvalte godt videre også uten at mange krefter brukes opp på å høre.

Hva finnes av hjelp for ei som IKKE ønsker å bruke høreapparat? I 2003 fikk vi beskjed om at når hun ikke ville bruke høreapparat, så var det ikke noe annet å tilby. Tvinge henne til å bruke høreapparat skulle vi ikke gjøre. Vi søker deg om gode råd!


Eg forstår godt spenninga knytt til bytte av skule, og hørselstesten i medio mai vil gje eit svar i forhold til nytte av høyreapparat. Men høyreapparat for einsidig nedsett hørsel kan vere vanskeleg å venne seg til, ettersom dei har eitt perfekt øyre å ”referere” til.

Generelt vil eg seie at alfa og omega i slike saker er ein ærleg og open samtale med barnet, der barnet kan legge alle problemsituasjonar på bordet utan å bekymre seg for at ”det skal bli brukt mot dei”. Så går vi fram i ein hjelpetakt som barnet kan takle og tåle.

Det viktigaste er informasjon. Til barnet eller ungdommen. Nokon må fortelje barnet om dei tre faktorane, augekontakt, avstand og støy – som påverkar evna til å oppfatte og forstå. For einsidig hørsel gjeld det også at barnet forstår og lærer seg om retningshørsel. Ein moden ungdomsskuleelev er i stand til å bruke denne kunnskapen. Dette er med å gje barnet sjølvtillit og forstand på at det er ytre ting som påverkar om dei får med seg kva som blir sagt.

Informasjon til dei nye lærarane er ein sjølvsagt ting. Viktigaste tilrettelegginga er alltid den pedagogiske, og læraren si forståing for ”situasjonsbestemt hørsel”. Dette har støttesystemet eit ansvar for. PPT i kommunen vil kunne formidle kontakt til rette instans, viss de ikkje kjenner systemet eller ønskjer å ta kontakt sjølv.

Med ”ope landskap” på skulen kan støy bli ei utfordring. Plassering er vesentleg. Her vil fysisk gruppering av klassen/gruppa, den normalhøyrande øyresida og evt behov for oversikt telje like mykje som nærkontakt til lærar.
I informasjonsheftet ”Er lette hørseltap lett” er der ei sjekkliste for strakstiltak for hørselhemma elevar. Hjelpemiddelsentralen i fylket kan sjekke ut kva som trengst av fysisk tilrettelegging. Eg rår til at de brukar støttesystemet, ettersom det kan vere bruk for fagleg rettleiing vidare. Dette er spesielt viktig viss jenta skal bruke høyreapparat på skulen. Erfaringa i ”ope landskap” kan også kreve tilpassingar undervegs.  

Informasjon til medelevar kan jenta vere med å styre progresjonen på sjølv. Kanskje veit dei viktigaste vennene om det allerede. Dette er eit modningsspørsmål. På same måte som også bruk av høyreapparat kan vere det. Eg ville derfor ikkje presse jenta på det. Men fysisk tilrettelegging og nyansert startinformasjon til skulen er viktig uavhengig av høyreapparat. Eg ønskjer lukke til.

Heftet ”Er lette hørseltap lett” kan lastast ned frå Statped Vest,
eller www.helse-forde.no gå inn på ØNH-avdeling.

Anne Britt Losnegård

Tillitsvalgtssider