Mine rettigheter?

 Jeg har blant annet spørsmål som handler om hvilke rettigheter man har som tunghørt.
Jeg har nedsatt hørsel på begge ørene, noe jeg ble født med. Jeg er født i 1987, og begynte med høreapparater i tidlig alder. Da jeg ble eldre kuttet jeg de ut og begynte ikke å bruke høreapparater igjen før i 2007.

Audiografen min sier jeg har det nyeste apparatet på markedet, men jeg føler ikke at jeg får så mye ut av å bruke apparatene. De hjelper meg generelt i hverdagen for å unngå å bli for sliten, men det er ikke sånn at jeg automatisk hører alle lyder eller hva folk sier tar på meg apparatene. Jeg må fortsatt anstrenge meg veldig mye for å høre hva som blir sagt.

Jeg går da rundt å venter på at det skal komme nye apparater på markedet, siden jeg vet at jeg må vente 6 år før jeg får nye ettersom jeg har hatt apparatene i ca 3 år.
Jeg har de siste ukene gått til en terapeut for å takle hørselstapet mitt og jeg har også lyst til å få en jevnlig nakkemassasje for å avspenne nakken, siden jeg anstrenger hodet og nakken mye gjennom dagen. Jeg har også en form for øresus i begge ørene. Det er ikke en konstant tinnitus, men jeg hører stadig forskjellige lyder, enten lave og høye når det er helt stille. Jeg har hørt noe snakk om at otopati kan hjelpe for meg, er dette noe dere kan mer om?

Mitt spørsmål ang rettigheter er om det finnes det noen form for støtte til meg slik at jeg kan få refundert noe av kostnadene til terapeut, massør og/eller otopat?

Jeg hadde satt stor pris på litt informasjon rundt dette. Jeg har prøvd å komme gjennom hos fastlegen for å få en form for videre hjelp til hørselstapet mitt, men audiografer på diverse sykehus virker lite interessert i å finne nye metoder og hjelpemidler. 

 

Svar:
Vi snakkar om tilvenning til høyreapparat som ein arbeidskrevande prosess for å akseptere den nye lyden som apparatet byr på. Kanskje handlar det, enkelt sagt, om å bli venn med apparatet…

Når du har greidd deg i ca 20 år utan høyreapparat, da er det ein svær overgang for deg å begynne å bruke det, og eg lurer på om du brukar det nok for å oppnå god tilvenningseffekt. Apparatet gir deg også ein nødvendig distanse til ”ulydane”. Ikkje lytt etter dei! Eg vil ikkje anbefale otopati (øyrelys).

Det andre er at moderne høyreapparat også har si begrensing. Trua på at ein skal/bør få med seg alt, leverer store bidrag til slitasje på kropp og sjel. Denne delen av tilvenningsprosessen er underkommunisert frå fagfolka si side, og for den nye høyreapparatbrukaren kan det bli ei uventa oppleving.

Heldigvis får mange brukarar kloke råd utdelt saman med apparatet, og kopla med staheit og etter kvart erfaring som kan legge grunnlag for positiv bruk, vil dei fleste bli dyktige høyreapparatbrukarar. Problemet er ofte at utilfredse brukarar argumenterer ”teknisk” og får svar på teknisk nivå, når problemstillinga også kan handle om den langt større utfordringa det er å leve med nedsett hørsel.

I dag skal alle ØNH-avd/hørselsentralar ha informasjon om ulike kurs/tilbod til menneske med nedsett hørsel. Viss ein først kjenner på behovet i ettertid, bør det vere muleg å skaffe seg denne informasjonen der ein fekk utdelt høyreapparatet. I ditt tilfelle vil eg foreslå at du kontaktar eit rådgivingskontor for hørselhemma, slik at du kan få konkret rettleiing på det du treng hjelp til/har rett på i din situasjon. Finn deg også ein fastlege som kan vere din alliansepartnar og vurdere/henvise til tilbod du kan ha nytte av . Du er ung. Du kjem til å bli ein aktiv person – med klok innstilling til livet og din nedsette hørsel.

/Anne Britt Losnegård/

Tillitsvalgtssider