Jeg er en dame på 77 år som har hatt redusert hørsel i ca 10-12 år. Da jeg begynte å merke det, var det oftest i store forsamlinger, når jeg skulle høre på foredrag og lignende
Jeg tok kontakt med min fastlege som sendte meg videre til en spesialist for øre-nese-hals. Her ble hørselen testet med lyder i øreklokker, og det viste seg at jeg ikke hørte høye, tynne lyder. Gresshoppelyder er jo det første som forsvinner, har jeg inntrykk av, og når jeg er på konsert blir mange høye toner - spesielt fra blåseinstrumenter - borte. Likedan ble mye borte da jeg hørte en som plystre en melodi.
Jeg fikk høreapparat inne i høyre øregang, da dette øret var dårligst. Da jeg ikke syntes apparatet virket etter hensikten, fikk jeg senere høreapparater i begge ørene. Heller ikke det var jeg fornøyd med.
For noen år siden fikk jeg en tredje type med høreapparatet bak øret – og da kun på høyre øre. Jeg er fornøyd med apparatet når jeg bruker det i rom med teleslynge, da hører jeg veldig bra – bare så synd at teleslyngee er montert så få steder. Jeg har også fått hjelpemidler til tv, og får nå med meg hva som blir sagt der uten tekst.
Men til daglig, og sammen med bare noen få mennesker, synes jeg ikke jeg hører bedre med enn uten apparat. Det blir mye spørring om igjen om hva folk sier, og det er slitsomt. Jeg har lang vei til hørselslegen, og har vært der noen ganger for å prøve å få svar på noen spørsmål. Men jeg synes det er vanskelig å bli hørt. Mitt spørsmål til dere er: Hvorfor kan det ikke tas en høreprøve med høreapparater, slik at man får greie på hvor mye man hører med, i forhold til uten? Jeg kan ikke skjønne at dette kan være så vanskelig.