Et cochleaimplantat gir døve mulighet til å oppfatte og tolke lyd og tale.
CI tilbys hovedsaklig til hørselshemmede med så store hørselstap at de har liten eller ingen mulighet til å oppfatte tale med et vanlig høreapparat.
Det består av en elektrode som settes inn (implanteres) i sneglehuset (cochlea) og et eksternt apparat som kobles til elektrodene.
Det eksterne apparatet fungerer som et slags høreapparat som fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset. Derfra blir signalene sendt videre til hjernen som tolker lydbildet.
Et CI er konstruert slik at CI-brukeren skal får tilgang til alle lyder som er avgjørende for å kunne oppfatte tale. CI-brukeren kan høre lyder i frekvensområdet 125 til 8000 Hz. Den svakeste lyd som gjengis ved hjelp av et CI er ca. 25-30 dB HL. CI-hørsel gjengir alle lydene i frekvensområdet tilnærmet like godt og kan såledels sammenlignes med et ”flatt hørselstap”.
Det har vært vanlig å anslå at en som oppfatter tale via et CI oppfatter tale omtrent slik som en som har et hørselstap på omkring 70 dB og et godt tilpasset høreapparat.
Hvor godt nytte den enkelte har av CI er imidlertid avhengig av en rekke faktorer.
En av de viktigste faktorene er hvor lenge personen har vært døv, og for barn som er født døve vil det si at alder ved implantasjon er særdeles viktig.
Erfaringen tilsier at cochleaimplantasjon etter en kort periode med døvhet gir bedre resultater enn etter en lang periode med døvhet. De fleste normalt fungerende døve barn som får CI innen de er 12-18 måneder gamle synes å kunne utvikle et funksjonelt talespråk innen ca.1-3 år med CI.