Hopp til innhold

– Jeg har skrevet en fortellende biografi, som jeg håper gir innsikt i en tunghørts hverdag og som forhåpentligvis kan være til hjelp for andre.

Det sier Inger Anita Herheim som har skrevet «Vågestykket – veien mot fellesskapet», en bok om hennes til tider vanskelige liv som tunghørt fra fødselen av til et liv som velfungerende CI-bruker.

Herheim har skrevet en bok som kun handler om hennes liv med nedsatt hørsel. En personlig bok, men ikke privat.

– Jeg beskriver og viser hvordan det er å leve som tunghørt, de andre sidene av livet mitt har jeg bevisst valgt bort. Jeg har skrevet boken i en skjønnlitterær form, en fortellende biografi, som jeg håper gir innsikt i en tunghørts hverdag om som forhåpentligvis kan være til hjelp for andre.

Å leve med CI
Inger Anita Herheim tør være kjent for mange hørselshemmede, ikke minst for de som har deltatt på ulike tilpasningskurs ved HLF Briskeby kompetansesenter. Hun er utdannet fysioterapeut med egen praksis på Voss i 23 år.

I 1996 var hun ferdig videreutdannet innen psykomotorisk fysioterapi og kognitiv terapi, og det er i denne funksjonen hun har deltatt på utallige kurser i Lier de siste ti årene.

– Det var nesten tilfeldig at jeg kom i kontakt med Briskeby. Jeg så en mikroskopisk annonse i Din Hørsel om et kurs for voksne med CI – jeg fikk mitt første cochleaimplantat i 2003, og det andre året etter. Jeg ringte fra Voss og snakket med Siri Skollerud, men fikk først beskjed om at det bare var for folk fra sørøst. Nei, sa jeg, jeg må få komme! Siri ble nysgjerrig, og spurte hvordan jeg kunne snakke så godt på telefon. Jeg fortalte henne hvordan jeg hadde lært å leve med CI. Kom og fortell om dine erfaringer, svarte Siri.

På egen kjøl
– Og etter det har jeg kommet mange ganger, både for å undervise i psykomotoriske øvelser, og for å fortelle om mine erfaringer – erfaringer som hun har skrevet om i heftet «Et hørende liv med CI», som ble finansiert av Helsedirektoratet og Sonare-prosjektet.

Den nye boken er hennes eget prosjekt, og gir den ut på eget forlag og for egen regning og med salg fra egen nettside. Førsteopplaget er 1000 eksemplarer.

– Min egen livserfaring er den røde tråden i boken. Jeg beskriver hvordan jeg har håndtert alle vanskeligheter i oppveksten, som student, som arbeidstaker og privat – privat i den forstand at den er personlig om min hørsel.

– Men jeg vil sterkt understreke at dette ikke er en sytebok, ikke en stakkars meg-fortelling. Jeg beskriver og viser hvordan mitt liv som tunghørt har vært.

Vil favne bredt
Herheim er født tunghørt på begge ører, men hennes hørselsproblemer ble ikke oppdaget før under en hørselstest i første klasse.

– Og jeg var alene om mitt hørselsproblem hele veien.

Det er disse erfaringene hun gjerne vil dele med andre.

– Jeg håper boken vil nå bredt ut. Den kan leses av andre tunghørte og CI-opererte, av pårørende, lærere, leger, psykologer, fysioterapeuter, kort sagt hele det hørselsfaglige miljøet.

– Problemer du opplever med et sansetap, er at du ikke er en del av et fellesskap. Dette er også et viktig budskap i boken, så således henvender den seg også til alle grupper med sansetap, ikke bare hørsel. Ett tema her er mobbing, som mange med sansetap opplever og som forsterker opplevelsen av å ikke tilhøre et fellesskap.

Naturen stor hjelp
Herheims intensjon og håp med boken er å gi leserne et innsyn i hvordan det oppleves å ha et sansetap, både følelsesmessig, kroppslig, hvordan man håndterer hverdagen, og hvordan man kan reise seg etter å ha ligget nede.

– Det som har vært til stor hjelp for meg, er naturen. Den ville vestlandsnaturen har vært en god venn. Jeg har funnet mange verktøy i naturen, og fått brukt alle sansene mine til å utvikle meg som menneske.

– Verdifullt er det også å møte mennesker som har gitt meg støtte til å holde fast ved meg selv. Ingen kan klare seg uten andre mennesker.

Kom deg ut!
Som psykomotorisk fysioterapeut snakker Herheim ofte om mestringsteknikker, ikke bare fysiske. Så ogs�� i denne boken.

– Ett eksempel er at forventninger til en situasjon bestemmer om tanken blir positiv eller negativ. Graver vi oss ned i offerrollen, blir vi et offer. En vanlig følelse når hørselen blir borte, er redsel. Det skaper en uheldig læresituasjon. Derfor må vi snu tankesettet til noe positivt, og lage tankebaner som automatisk genererer positive følelser. Da kan vi frigjøre energi, realisere oss selv, og leve godt.

– Vi mennesker har ulike ressurser, men det er til syvende og sist den enkelte som selv bestemmer hvordan man vil leve sitt eget liv. Jeg håper mine egne erfaringer i denne boken kan være et positivt bidrag til at flere finner veien til et fullverdig liv og som en del av fellesskapet, sier Inger Anita Herheim.

Boken kan bestilles på nettsiden til Ferd forlag

 

 

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding