Av
Nå tar HLF Briskeby over tømmene. Men Berit Brørby (bildet) gir seg ikke med det.
I mai kom meldingen om at Helsedirektoratet og sparebankstiftelsene Ringerike og Jevnaker har bevilget henholdsvis 1,1 millioner, 150.000 og 100.000 kroner til pilotprosjektet «En moderne hørselsomsorg – nærmest mulig brukeren.
12 kommuner, et sykehus på Ringerike og Sjukestugu i Hallingdal har sagt ja til å være med i prosjektet.
– Jeg er veldig takknemlig. Vi fikk det vi ba om av alle tre, sier Berit Brørby.
Det hele startet høsten 2012, da Brørby i et møte i HLF Briskebys styre sa: «Vi kan ikke flytte alle brukerne ned til Lier. Vi må ut i kommunene!»
Dette skjedde samtidig med diskusjonene om den store kommunereformen, en reform som vil få stor innvirkning på hørselsomsorgen landet over.
Døråpner
Briskebystyret tok poenget, og med styret i ryggen tok Brørby kontakt med helsesjefene i de seks Ringerikskommunene Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad og Modum samt Ringerike sykehus.
– Vi ville få til en pilot ikke så langt fra Briskeby i første omgang, det var deres kompetanse vi skulle trekke veksler på. Og så måtte det jo ikke bli så dyrt.
Berit Brørby lå ikke på latsiden. Den tidligere nestlederen i HLF, stortingsrepresentant for Ap gjennom en årrekke og Odelstingspresident, idrettsleder både lokalt og sentralt, ryddet plass i pensjonistens allerede smekkfulle avtalebok. Utallige telefoner, personlige samtaler og små og store møter ble avholdt høsten og vinteren.
All innsatsen kulminerte i et stort kick off-møte på Klækken hotell høsten 2013 med representanter for alle kommunene, sykehuset, NAV, HLF og HLF Briskeby. Ringerikeprosjektet var i gang.
Se også: Ringeriksprosjektet – på vei mot en bedre hørselsomsorg
På’n igjen
Tre år senere er fase to i gang. Nå med kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Flå og Nes samt Hallingdal sjukestugu.
Nå begynner det møysommelige arbeidet med å sikre en bedre hørselsomsorg der brukerne bor.
Hele grunnlaget for en vellykket hørselsomsorg er kompetanse.
– Vi vet at kompetansen blant helsepersonell i kommunene er for dårlig i dag. De ansatte vil så gjerne, men vet ikke hvordan de skal hjelpe. Det er det vi må få på plass. Kunnskap om hørselsteknikker er viktig for de hørselshemmede, men også for de som jobber med de hørselshemmede. Denne kompetansen gjør hverdagen enklere for alle sammen.
En nasjonal modell
HLFs intensjon er å bruke denne piloten som eksempel på hvordan hørselsomsorgen kan organiseres i hele landet. Flere av HLFs fylkeslag har allerede vist sin interesse og følger pilotprosjektet med store interesse.
– Mitt ønske er at dette skal munne ut i en hørselsomsorg som hele landet kan ta etter. Nå skal vi bygge dette opp systematisk og dokumentere at det er fullt mulig å få til en verdig og god hørselsomsorg.
– Men vi må erkjenne at det er en lang vei å gå. Hørsel har ikke all verdens status, og hørselshemming er gjerne en av flere diagnoser. Jeg er overbevist om at bedre kunnskap og dermed bedre tilrettelegging kan redusere andre plager og med det gi brukerne en bedre hverdag. Der du bor.
Teksten over er et utdrag fra artikkelen "I spissen for bedre hørselsomsorg". Din Hørsel nr 4/16.