Av Trym Helbostad
En europeisk undersøkelse, EuroTrak, som har blitt gjennomført i 2009, 2012 og 2015, viser en jevn nedgang i antall hørselshemmede som synes det er flaut å bruke høreapparat.
I 2009 sa 56 prosent av hørselshemmede at de følte seg flaue over å benytte høreapparat. I 2012 sa 52 prosent det samme. I 2015 hadde tallet sunket ytterligere, til 42 prosent.
Vi har spurt tre personer om hva de mener kan være grunnen: En ung høreapparatbruker, en eldre høreapparatbruker og en audiograf som snakker med mange høreapparatbrukere.
Ole Fjæra, leder i HLFU Hordaland:
– Hva tror du er grunnen til at færre synes det er flaut å bruke høreapparat?
– Eg vonar og trur det er ein auka aksept og normalitet i det å bruke høyreapparat.
– Utfordringar knytt til høyrsel har vorte meir vanleg, og det er difor meir akseptert å bruke hjelpemiddel for ein betre høyrsel. Eg trur også at sidan det kanskje er meir akseptert, er folk kanskje meir ope rundt sine utfordringar.
– Hva er ditt beste råd til en som kvier seg for å begynne med høreapparat?
– Aksepter at ein er avhengig av høyreapparat for å fungere optimalt i samfunnet. Det er ikkje noko meir unormalt å bruke høyreapparat enn for eksempel å bruke briller. Ikkje ver redd for å fortelje personar rundt seg at ein bruker det, folk har større forståelse enn ein kanskje tenkjer.
(saken fortsetter under bildet)
Harry Lind, høreapparatbruker og leder i HLF Nordland og HLF Vesterålen
– Hva tror du er grunnen til at færre synes det er flaut å bruke høreapparat?
– Opplysningskampanjen om hvor stor del av befolkningen har problemer med hørselen gjør sin virkning. Kanskje den kan vris litt slik at man også fokuserer på problemene til de som bor sammen med eller omgås høreapparatbrukeren.
– Hva er ditt beste råd til en som kvier seg for å begynne med høreapparat?
– Bruk apparatene fra dag en. Er det problematisk med de nye eller glemte lydene, så må det tilvennes. Bruk apparatene minst et par timer pr dag og øk tiden etterhvert. Og en viktig ting, apparatene bør ikke bare brukes når man er alene og det er stille i stua, de må også brukes når man er sammen med andre og lydene er flere og mer sammensatt.
– Til slutt: Skaff deg informasjon om alle hjelpemidlene som finnes, for eksempel strømming trådløst fra radio, tv eller mobiltelefon slik at man ikke blåser de andre ut av stua eller går glipp av informasjon for man lar volumet stå lavt på av hensyn til andre.
Les også: Gode tips til nærpersoner
Jorid Løkken, audiograf i AudioPlus. Pådriver for å bedre kommunikasjonen mellom høreapparatbrukere og audiografer gjennom prosjektet Høreguiden.
– Hva tror du er grunnen til at færre synes det er flaut å bruke høreapparat?
– I de senere årene har det vært en god utvikling på både design, fargevalg, passform og teknologi på moderne digitale høreapparater. Selv mennesker med store hørselstap, kan i dag få tilpasset små og fine høreapparater, hvor de får utvidet funksjonalitet gjennom bruk av tilbehør og/eller mobilapplikasjoner.
– I tillegg stilles det i dagens samfunn høye krav til å kunne kommunisere godt med andre mennesker, samt få med seg informasjon som blir gitt, både på arbeid og på fritida. Mange velger derfor å ta kontakt med hjelpeapparatet på et tidligere stadium enn før. Når de først har fått time hos audiograf, vil de få informasjon om hvilke typer høreapparater som finnes. Når de så prøver ut høreapparater og opplever at de fungerer tilfredsstillende og har en nytteverdi, opplever færre at det er flaut å bruke høreapparater.
– Hva er ditt beste råd til en som kvier seg for å begynne med høreapparat?
– I første omgang er det viktig å få tatt en utvidet hørselstest og få informasjon fra ØNH-spesialist og audiograf vedrørende hørselsevne, og hva det vil bety å begynne med høreapparater.
– For det andre så får alle ha høreapparatene på utlån en periode, for å teste funksjonalitet, lydbilde og komfort. Dersom det viser seg at førstetilpasning ikke er god nok, vil det bli gjort forsøk på etterjustering ut fra tilbakemelding bruker kommer med, eventuelt at bruker får prøve andre høreapparatmodeller og/eller ørepropper. Bruker har fortsatt høreapparatene på prøve, og kan ut fra eget valg når som helst levere dem tilbake til audiografen dersom bruker ikke blir fornøyd. Det skader derfor ikke å prøve. Mange opplever å bli positivt overrasket over at høreapparatene er med å gi de en bedre hverdag.
– Samtidig er det viktig at brukeren forstår at det er han/hun som må gjøre hovedjobben med å faktisk bruke høreapparatene hver dag, for at hjernen skal tilvenne seg ny hørselssituasjon. Det er ikke ørene vi hører med. Ørene er bare et sanseorgan som sender lyder opp til hjernen vår, hvor vi tolker og oppfatter lyder som kommer inn. Dersom hjernen ikke blir stimulert med alle typer lyder, vil hjernen etter hvert glemme hvordan f,eks fuglekvitter, papirrasling, koppeklirr med mer høres ut.
– Denne typen lyder blir på nytt hørbart gjennom høreapparater, og hjernen må da på nytt tilvenne seg disse lydene gjennom aktivt og daglig bruk av høreapparater. Det handler derfor om å ikke vente for lenge med å prøve høreapparater når en person får nedsatt hørsel. Hjernen vil ha lettere for å tilvenne seg nytt lydbilde gjennom høreapparater når hørselstapet ikke har vært merkbart over lang tid.
Les også: Slik går du frem for å få høreapparater