Av Tor Slette Johansen
I et innspill til Hjelpemiddelutvalget, som skal avgi sin innstilling innen utgangen av året, lister HLF tre klare forutsetninger for den fremtidige hjelpeformidlingen i Norge:
- Individuell rettighet
- Nasjonal utlånsordning
- Formidlingsfaglig forsvarlig
HLF vil stå sterkt på at dagens hjelpemiddelordning videreføres som en individuell rettighet finansiert over Folketrygden og at formidlingen skjer i statlig regi via NAV.
– Vi har i dag en god modell for hjelpemidler i Norge. Det er behovet for et hensiktsmessig hjelpemiddel for å klare seg i dagliglivet eller i utdanning/ jobb som må være det førende prinsippet, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.
Alder ingen hindring
For HLF innebærer dette en bevaring av den individuelle retten/tilgangen til hjelpemidler med finansieringsansvar hjemlet i folketrygdloven. Dette gjelder spesielt for høreapparater og tinnitusmaskerere, hørselsteknisk utstyr, finansiering av tilpasningskurs og finansiering av tolk.
– HLF er ikke enig i at det skal være en aldersgrense på 67 år for å få hjelpemidler, behovet for spesialkompetanse og tilpasning er like stort uansett alder. Det er uholdbart å innskrenke den individuelle retten til et hjelpemiddel, spesielt tatt i betraktning at regjeringen oppfordrer til aktiv yrkesdeltakelse etter 67 år.
Fortsatt gratis
HLF vil videreføre dagens finansiering gjennom Folketrygden, som gir brukerne gratis hjelpemidler.
– Vi ønsker ikke en hjelpemiddelordning som er tilskuddsbasert. Dette vil utløse egenandeler og favorisere de brukerne som har det beste økonomiske utgangspunktet for å få de beste og mest avanserte hjelpemidlene. Dette vil gi en uønsket skjevhet for brukernes muligheter til aktiv samfunnsdeltakelse.
Les også: Gode tips til bedre kommunikasjon med hørselshemmede
– Utlånsordningen er i tillegg en gjenbruksordning, noe som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når en person ikke lenger trenger et hjelpemiddel, skal det leveres tilbake og dermed kunne brukes av andre, sier Buan.
Et statlig ansvar
For HLF er det viktig at ansvaret for formidling av hjelpemidler ligger hos NAV og er et statlig ansvar.
– Det er viktig at hjelpemiddelformidlingen blir helhetlig og enhetlig. Det er også avgjørende at de som arbeider innen hørselsområdet har god hørselsfaglig kompetanse og at brukerne får faglig veiledning, tilpasning og opplæring, og oppfølging, sier Morten Buan.
Les også: Slik får du høreapparater
Dette er hjelpemiddelutvalget:
>> Oppnevnt i 2015 av Solberg-regjeringen med utgangspunkt i regjeringserklæringen for å «Foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i løpet av perioden».
>> Ekspertutvalget består av leder Arild Hervik, Høgskolen i Molde, Astrid Gramstad, Universitetet i Tromsø, senter for omsorgsforskning, Lene Conradi,
ordfører i Asker kommune, Lars Ødegård, spesialrådgiver i Norges Handikapforbund, Frode Selbo, NAVs hjelpemiddelsentral i Sør-Trøndelag, Kristin Standal, KS (Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon), og Lone Merethe Solheim, fylkesmannen i Rogaland.
>> Utvalget skal legge frem sin innstilling innen utgangen av 2016, i god tid før regjeringen skal legge frem sitt forslag til Stortinget om oppgavefordeling i tilknytning til kommunereformen.
