Det er Helsedirektoratet som har utarbeidet nye anbefalinger for screening av hørsel hos nyfødte og utredning samt behandling av hørselstap hos små barn.
Anbefalingene skal bidra til å oppdage hørselstap tidlig og gi hjelp med å stimulere hørselen og å utvikle språk.
Det er en bredt sammensatt faggruppe som står bak arbeidet med å utvikle de nye nasjonale retningslinjene. HLF har fulgt prosessen tett og gitt viktige innspill.
Det er ansatte i barselavdelinger og intensivavdelinger for nyfødte samt ansatte på høresentraler som skal utrede og behandle små barn med hørselstap, som vil følge retningslinjene i sitt daglige arbeid.
Siden 2009 har det vært obligatorisk hørselsscreening av nyfødte i Norge, noe HLF kjempet hardt for gjennom mange år.
Imidlertid har det ikke eksistert felles retningslinjer for hvordan screeningen skal gjennomføres eller hvordan barn som får avdekket hørselsutfordringer skal følges opp. Det har ført til at hørselsscreening har blitt utført på forskjellige måter i ulike helseforetak. Det samme gjelder oppfølgingen av hørselstap hos små barn, også her har det vært regionale ulikheter.
De nye nasjonale retningslinjene tar blant annet for seg:
- Alle nyfødte skal ha tilbud om hørselsscreening
- Personell ved barsel- og nyfødtintensiv avdeling har ansvar for gjennomføring av nyfødtscreeningen og eventuell videre henvisning
- Barn født utenfor sykehus skal tilbys henvisning til screening av hørsel umiddelbart etter fødsel
- Om barnet ikke passerer screeningen, skal det henvises til audiologisk utredning ved høresentral snarest (innen 4 ukers alder).
- Barn med medfødt hørselstap skal være ferdig diagnostisert ved 3 måneders alder
- Nyfødte som har vært innlagt på intensivavdeling over 5 dager og har andre risikofaktorer for hørselstap, bør følges opp med audiologiske undersøkelser
- Opplæring av ansatte som skal foreta hørselsscreeningen
Statistikk viser at man finner hørselstap hos cirka 1,3 per 1000 nyfødte gjennom screening av hørsel.
– Jo tidligere et hørselstap avdekkes og behandles, desto større mulighet har barnet til å nå sitt maksimale potensial. Ubehandlet hørselstap kan få alvorlige konsekvenser for blant annet kommunikasjon, særlig artikulasjon, kognitiv funksjon, atferd, sosioemosjonell utvikling og læring. Perioden 0–3 år er avgjørende for barnets språkutvikling, sier Johan Torgersen, divisjonsdirektør i spesialisthelsetjenestedivisjonen i Helsedirektoratet.
Les også: Rettigheter for hørselshemmede barn
Føres i register
Fagmiljøer i hørsels-Norge har tidligere etterlyst at det etableres et eget register for barn som ikke passerer hørselsscreeningen, for å sikre god oppfølging. I de nye retningslinjene heter det at alle nyfødte som ikke passerer hørselsscreeningen skal meldes til Medisinsk fødselsregister. Det er ansatte på barsel- og nyfødtintensiv avdeling som er ansvarlige for å rapportere videre.
Les også: Best mulig tilrettelegging for hørselshemmede barn
Prosedyrer for å avdekke auditiv nevropati
Nyfødte som har mer enn 48 timers opphold på nyfødtintensiv avdeling, bør utredes med automatisert hjernestammeaudiometri (AABR). Det anslås at omtrent 10 prosent av barn med permanent hørselstap har auditiv nevropati (AN).
Hoveddelen av barn med auditiv nevropati reagerer ofte på lyd, men er vanskelig å gi riktig diagnose uten bruk av automatisert hjernestammeaudiometri. Videre oppfølging av barn med auditiv nevropati vil skille seg fra oppfølging av barn med andre typer hørselstap. Det er derfor viktig at denne hørselsvansken avdekkes så tidlig som mulig, slik at individuell behandling kan iverksettes.
Les også: Nye nasjonale, faglige retningslinjer for å oppdage og behandle hørselstap hos små barn
