Av Tor Slette Johansen
APD – Audiotory Processing Disorder – er en hørsels- og kommunikasjonsvanske som påvirker måten hjernen bearbeider og forstår lyd.
Internasjonalt antar man at tre til ti prosent av befolkningen og to til fem prosent av barn og unge har dette problemet, men det finnes ingen tall for utbredelsen i Norge.
Nå har en prosjektgruppe ved studieprogrammet for audiologi ved NTNU i Trondheim og hørselssentralen ved St. Olavs Hospital startet et arbeid for å kartlegge eksisterende data og vurdere de behandlingsformer som benyttes. Studien tar utgangspunkt i anslagsvis 30-40 pasienter mellom åtte og 15 år som er utredet ved St. Olav Hospitals hørselssentral.
I tillegg til St. Olavs Hospital er det fagmiljøene ved Statped Vest, Ålesund sykehus og Linderud Audiopedagogiske senter i Oslo som har erfaring med APD her i landet.
– APD fremstår veldig individuelt og forskjellig fra person til person, og i ulike grader. Barn med APD fremstår gjerne som hørselshemmede, men det er i utgangspunktet ikke noe i veien med selve øret. Det er hjernens evne til å tolke lydsignalene som er problemet, sier audiograf Siri Wennberg, som sammen med professor Vinay Swarnalatha Nagaraj og audiograf og stipendiat Eline Lello ved NTNU utgjør prosjektgruppen. I tillegg er det etablert et samarbeid med Statped Midt for gjennomføring av prosjektet.
Gruppen skal gå gjennom pasientjournaler fra St. Olav Hospital for å kartlegge og kvalitetssikre de utredninger og oppfølginger som er gjort frem til i dag.
– Behandlingen vi gir i dag skjer i form av lyttetrening over en periode på åtte uker, med oppfølging en måned senere, og deretter på nytt igjen etter seks måneder. Nyttige tiltak i tillegg til lyttetreninger kan være hørselstekniske hjelpemidler, som for eksempel FM-utstyr, pedagogiske tiltak og skolearbeid i små grupper.
Last ned brosjyre om auditiv nevropati
Med tidlig oppdagelse, riktig behandling og oppfølging kan symptomene av vanskene og eventuelle andre tilleggsvansker reduseres og dermed gi barnet hva det trenger for å kunne fungere bedre i hverdagen.
Det er så langt ikke gjennomført noen studier i Norge på effekten av de tiltakene som settes inn.
– Derfor er det viktig å undersøke om tiltakene som er gjennomført har hatt effekt, eller om det bør settes inn andre tiltak. Nytteverdien for denne pasientgruppen vil være stor med tanke på å kunne justere dagens tilbud til det man ser har størst effekt.
– Resultatet av studien vil også ha stor klinisk betydning når tilbudet om utredning og oppfølging vil utvides til flere sykehus i Norge. Det brukes mye tid og ressurser på denne pasientgruppen og det vil derfor være av stor betydning å få kvalitetssikret tilbudet. Samtidig er det av økonomisk betydning for samfunnet å få satt inn riktige tiltak, da dette vil ha betydning for senere skolegang og mulighet til å fungere i arbeidslivet.
Studiens deltagere vil være av begge kjønn i alderen åtte til 15 år som fyller kriteriene for APD-diagnose.
– Kriteriene bygger på en helhetlig kartlegging av barnets tilstand, for å kunne skille mellom andre diagnoser som kan opptre veldig likt som APD, eller i sameksistens med APD. Noen av disse diagnosene er ADHD og autisme. For å kunne oppdage eller utelukke slike diagnoser er det viktig med en tverrfaglig utredning. Testene inneholder både taletester og ikke-verbale tester for å teste ulike auditive funksjoner, samt psykoakustiske og elektrofysiologiske tester. Hensikten er å skille auditive og kognitive vansker, atferdsvansker og språkvansker, sier Siri Wennberg.