Hopp til innhold

Klage på bakgrunnsmusikk og annen bakgrunnsstøy har ligget høyt på NRKs klagestatistikk i mange år. Nå skal NRK prioritere bedre hørbarhet.

Siri Antonsen, NRKs tilgjengelighetssjefAv Tor Slette Johansen

NRK har nå en hørbarhetspolicy som sier at "Taletydeligheten skal prioriteres i lydmiksen". 

NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen (bildet) vil i 2016 prioritere og forankre denne policyen i alle ledd i statskanalen. Målet er bedre hørbarhet.

Hørselshemmede har store problemer med å oppfatte hva som blir sagt, og de opplever at lytter- og seeropplevelsen er blitt sterkt forringet. I 2015 opprettet NRK et brukerråd med ti representanter fra ulike forbund for funksjonshemmede.

HLF er representert ved Sindre Falk, som en sentral tillitsvalgt. Brukerrådet skal bidra til at NRK på en bedre måte kan speile hele befolkningens behov og være tilgjengelig for alle. 

Siri Antonsen har vært NRKs tilgjengelighetssjef i et drøyt år, og kom da fra jobben som leder for Tegnspråkredaksjonen.

– Alle skal ha lik tilgang til alle NRKs tilbud, og i år er hørbarhet min prioriterte oppgave. Alle skal ha glede av NRKs programmer, både i radio og på tv, og da er det vårt ansvar å gjøre programmene og tilbudene våre tilgjengelig for alle, sier hun.

NRK gjennomførte et hørbarhetsprosjekt som ble avsluttet med en rapport i 2012, med klare anbefalinger på hva som burde gjøres for å bedre hørbarheten.

– Men mye av effekten er borte, sier Antonsen. Derfor vil tilgjengelighetssjefen i år besøke alle distriktskontorer og de større avdelingene i NRK for å fortelle om universell utforming, diskutere hva de er gode på i dag og hva de kan bli bedre på.

– Vi må finne ut hvilke grep vi må ta for å få programmene våre hørbare nok. 

– Mange hørselshemmede klager spesielt over høy og utidig bakgrunnsmusikk, har de noe håp om at musikken blir borte?

– Nei, bakgrunnsmusikken, eller underlagsmusikken som vi kaller det, er kommet for å bli. Men det vi skal se på, og bli bedre på, er å ha en lydmiks hvor musikken reduseres eller i enkelte tilfeller tas bort i sekvenser hvor noen snakker. Det er viktig at talen kommer tydelig frem, og dette er ett punkt vi må bevisstgjøre våre medarbeidere på.

Det samme gjelder for eksempel på sendinger fra sportsarrangementer, hvor støy fra omgivelsene ofte reduserer hørbarheten.

-Det er ingen vond vilje blant våre programmakere, men kanskje er de ikke alltid like bevisst på hvordan helheten vil fremstå for lyttere og seere med spesielle utfordringer. Så spørsmålene jeg må stille er for eksempel hvorfor ble det lagt på musikk akkurat der, og hvilke alternative løsninger kunne vært valgt?

Siri Antonsen er opptatt av å finne gode løsninger, og at de blir varige.

– Jeg vil samarbeide med de ulike redaksjonene for å finne gode løsninger, og så vi være veldig bevisste på at det ikke skal «gli ut». Løsningene må være varige. Ingen ønsker jo at lyttere og seere skal bli borte, vi er like glade i gode lytter- og seertall som alle andre liker lesertall og «likes».

Anslag tilsier at det i 2020 vil være èn millioner hørselshemmede i Norge, og svært mange andre som har utfordringer med hørbarhet – av ulike grunner.

– Det gjelder ikke minst den stadig stigende antall innvandrere som ikke har norsk som førstespråk. Så i sum er det enn vinn vinn-situasjon for alle at hørbarheten blir bedre. Vanskelig teknikk Den teknologiske utviklingen går i en rasende fart, og da faller det naturlig å spørre: – Hva med egne lydspor hvor bakgrunnsmusikken er tatt helt bort?

 – Vi har undersøkt om det er teknisk mulig, men våre tekniske eksperter sier at det i dag er kjempevanskelig, nærmest umulig å gjennomføre. Men vi arbeider videre med den saken i et mer langsiktig perspektiv. Vi må tenke både på kort og lang sikt for å optimalisere tilbudet vårt.

Klar tale
Kritikken mot NRK, og andre kringkastere, går også på utydelig og rask tale.

– Å snakke tydelig hører til yrket. God diksjon er en selvfølge, uansett om man snakker sobert riksmål eller klingende dialekt.

– Men jeg kan ikke legge skjul på at arbeidsformen for våre ansatte forandrer seg. For ti år siden sendte vi ut en reporter, en fotograf og en lydansvarlig for å lage en reportasje. Innstramninger og endrede arbeidsformer har gjort at én person i dag gjør disse tre jobbene samtidig. Da sier det seg selv at det kan gå litt fort i svingene i en hektisk hverdag. Men målet er selvfølgelig at alle skal ha fokus på hørbarhet.

Et klart signal
Tilgjengelighetssjefen er klar på at hun har NRK-ldelsen i ryggen på at bedre hørbarhet er et prioritert område.

– Det var ikke tilfeldig at NRK opprettet stillingen som tilgjengelighetssjef. Det er et klart signal om at vi må bli bedre på dette området. Sammen med de ulike redaksjonene og dyktige fagfolk på lyd skal vi gjøre det som står i vår makt for å gi alle en bedre lytter- og seeropplevelse. Og med gode innspill fra brukerrådet skal vi få det til, sier Siri Antonsen.

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding