– Det er helt utrolig. Jeg har alltid vært glad i våren. Men at den kan høres og at fuglene synger så vakkert, det har jeg ikke visst, ler Kari Helleberg (51).
Vårsola står høyt og insisterende på himmelen i Forsetgrenda i Gausdal.
Snøflekkene drar seg innover fra åkerkantene og vårbekken klukker under snøen. I den glisne vårskogen er det fuglesang fra tidlig morgen til sein kveld på denne tida. Langs vegen går Kari og Kari (!). De smiler.
Les også: Hva er CI?
Et sprang i livet
Den lyshårede Kari bor midt i det vårlige eventyret. Hun ble født med en alvorlig hørselsskade som gjorde at hun har vært bortimot døv hele livet. Det har begrenset henne. Men ikke mer enn at hun har vært yrkesaktiv, kombinert med ei aktiv fritid som elgjeger, skiløper og alpinist.
Men nå har livet hennes tatt et kvantesprang framover. For nå hører hun, nesten som andre. Det skyldes et høyteknologisk implantatsystem som bare gis til mellom femti og hundre voksne nordmenn hvert år.
Les også: Slik kan du drive høretrening med CI
– Jeg har klart meg bra, men har nok ikke helt forstått hva jeg har gått glipp av, sier Kari til venninnen sin, Kari Øygarden Helleberg.
De to har kjent hverandre siden barneskolen. Så falt det seg slik at venninnen ble gift med Karis søskenbarn og dermed fikk samme etternavn. Kontakten har ikke blitt mindre med årene. Ikke minst den siste tida, med operasjoner og opptrening har venninnen vært en supergod støtte for henne. Med nyervervet hørsel har alt blitt enklere, og nå er Kari på jobbjakt etter en kort pause fra yrkeslivet.
Kirkeklokker i hodet
– Hun er superflink, og et virkelig ordensmenneske. Hadde jeg drevet butikk, ville jeg gitt henne jobb på flekken, sier venninnen.
Kari, den lyse, kunne naturligvis tenkt seg at hørselshjelpen hadde kommet før. Men det har hun ikke tenkt å plage seg selv med. Uten høreapparat har hun i praksis vært helt døv siden fødselen. Hun har brukt tegnspråk og vært avhengig av å lese på munnen hva folk sier. For så vidt hadde hun forsonet seg med tilstanden inntil hun opplevde en kraftig svekkelse, kombinert med stadig tilbakevendende tinnitus for et par år siden. Det satte henne helt ut og gjorde det krevende å fortsette i arbeidslivet.
– Det var som å høre kirkeklokker hele dagen, forteller hun.
Brutal overgang
Forverringen førte henne til spesialist på sykehuset i Gjøvik. Legen ønsket å få henne utredet for et cochleaimplantat-system i øret. Inngrepet ble foretatt på Rikshospitalet for godt over ett år siden.
Sterkt forenklet har hun fått en prosessor, en mikrofon og en sender sydd inn under huden rett bak øret. Sammen med en akustisk komponent, som plasseres utenpå, nesten som et høreapparat, sørger dette for at hørselen kommer tilbake, selv om hørselsnerven er svak.
Hvor stort det er å få hørsel etter femti års levd liv, er nesten umulig å forestille seg for en annen.
– Men det var et sjokk da lyden ble koblet på første gang, forteller Kari.
Støyen var plagsom. Det gjallet og ljomet i øret. Det hun hørte var sin egen stemme. Den hadde hun ikke hørt før. Overgangen fra å være nærmest totalt frakoblet livets lyder til å bli en del av verden, var brutal. Karis hjerne har ikke blitt utfordret til å sortere lydene tidligere.
Nær ved å gi opp
– Jeg var på nippet til å gi opp fordi jeg opplevde støyen så smertefull. Lyden av kjeler og tallerkener på kjøkken var det aller verste. Det skar seg inn i hodet og var uutholdelig. Men legene oppmuntret meg og sa at jeg bare måtte holde ut. De sa at dette var en fase alle måtte gjennom. Etter et halvår begynte ting å falle på plass. Nå har jeg stor glede av å høre. Egentlig er dette den første våren hvor jeg virkelig kan ta inn lydene. Før har jeg luktet våren. Nå hører jeg småfuglene og bruset fra bekken, sier en glad Kari Helleberg.