Hopp til innhold

3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Hørselshemmede Lisbeth Myhre er bekymret over holdninger som hun og andre blir møtt med, men gleder seg også over fremskritt som er gjort.

Lisbeth Myhre- Alt for mange snakker om at vi er annerledes, har spesielle behov og at det motsatte av å være funksjonshemmet er å være funksjonsfrisk. Ingen mennesker er like. Vi har samme behov som andre, men må av og til ha praktisk eller teknisk hjelp for å dekke våre behov. Ord skaper holdninger og det er lett å glemme, sier hun. 

Lisbeth Myhre nyter stor anseelse. Hun har vært leder av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) på 1980-tallet og jobbet i Sosial- og helsedepartementet i ti år. Hun ble senere avdelingsleder i Statens Legemiddelkontroll og i Helsedirektoratet.

- Jeg ønsker at vi funksjonshemmede skal bli mer synlige. Dagen i dag bør benyttes godt slik sett. Utspill i sosiale medier og deltagelse på arrangementer som kan gi oppmerksomhet i media er viktig, sier Myhre.

I 2012 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin betydelige innsats for mennesker med sjeldne funksjonshemninger. Myhre har arvelig benskjørhet og har levd med nedsatt hørsel som skyldes benskjørheten i mange år.

På bloggen, myhreperspektiver.blogg.no, forteller hun om aldersdiskriminering i møte med NAV. 

- Jeg skulle søke om skrivetolk, men ble gjort oppmerksom på aldersgrensen på 67 år. Det møtet jeg trengte skrivetolk til, valgte jeg å ikke delta på. Folketrygdens regler er ikke lette å endre på kort varsel, men bestemmelsen om aldersgrensen bør absolutt omgjøres, sier 71-åringen. 

Da hun skulle få sitt første høreapparat i 1979 var det kun barn og foreldre til barn under 18 år som fikk gratis høreapparat. Den gang snakket hun seg til gratis apparat i et møte i datidens Sosialdepartement. 

- Kanskje jeg bør prøve å gjenta suksessen og be om møte med Arbeids- og sosialdepartementet for å få gjort noe med aldersgrensen for å få skrivetolk? Alternativet er å se på dette som aldersdiskriminering og klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet, sier hun. 

FN-dagen er også en fin anledning til å sette tilgjengelighet på dagsorden. 

- Jeg som er både rullestolbruker og hørselshemmet opplever ofte at hjulene hindrer meg å komme til steder som er viktige for hørselshemmede. Et konkret eksempel er høreapparatleverandører som har trapper til lokalene.

Lisbeth har vært yrkesaktiv i 40 år og hatt nedsatt hørsel i vel 30 av disse årene.

-Arbeidsgiverne mine tilrettela ikke for meg som hørselshemmet. Først i 2000 kjøpte daværende arbeidsgiver transportabel teleslynge og noen år senere ble det teleslynge i auditoriet, forteller hun.

-Hvordan opplever du at forståelsen for funksjonshemmedes behov har utviklet seg?

-Det har vært fremgang på noen områder, blant annet universell utforming. Men de siste årene har det også gått i feil retning. 

-For eksempel er det negativt at krav til tilrettelegging ved bygging av nye boliger blir redusert. Det er allerede ganske vanskelig å besøke venner og familie fordi de fleste boliger ikke er tilgjengelige.

-Kommunereformen er en trussel hvis den fører til at kommunene skal få ansvar for tekniske hjelpemidler. Det vil kunne fjerne rettighetene i folketrygden og fjerne kompetansen som i dag er i hjelpemiddelsentralene. Det er ikke lett å finne kompetanse på hørsel og hjelpemidler i kommunene, sier hun. 

Du har bidratt i mange år til å sette fokus på funksjonshemmedes situasjon. Hva vil du trekke frem som en stor seier?

-Den største seieren var å få brukermedvirkning tatt på alvor i utviklingen av Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede på 90-tallet. Arbeidet ga mange utfordringer, men vi klarte å få inn viktige tiltak som manglet, som bidro til at funksjonshemmedes tilgang til samfunnet ble bedre. Et annet viktig tiltak var å få i gang offentlige stillinger for tegnspråktolker. 

Selv om det kan være vanskelig å prioritere svarer hun tydelig på spørsmålet om hva som er hennes hjertesak. 

- Jeg er opptatt av at rehabilitering skal bli mer individuelt tilpasset, hvor hver enkelt setter sine mål for deltagelse sosialt og i samfunnet og får nødvendig bistand fra fagpersoner. Hørselshemmede er en gruppe som mangler rehabiliteringstilbud både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette er jeg alltid påpasselig med å minne om, avslutter Myhre. 

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding