Av Tor Slette Johansen
Det sier seniorrådgiver Elise Øksendal i Statpeds avdeling for sammensatte lærevansker. Hun har nå påbegynt en doktorgradsavhandling om mobbing av barn med særskilte opplæringsbehov.
Noen resultater foreligger ikke ennå, men under det årlige CI-forumet i regi av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet nylig redegjorde hun for temaet basert på en rekke forskningsrapporter om mobbing.
Et samfunnsproblem
Forskning om mobbing er i hovedsak rettet mot å beskrive forekomst og etablere forklaringsmodeller for typisk utviklede barn.
– Disse resultatene kan ikke uten videre overføres til barn med spesielle opplæringsbehov, hvor mange har kognitive og sosiale vansker som gjør at de forstår og reagerer annerledes på krenkelser.
– Det er ingen tvil om at mobbing er et stort samfunnsproblem. Forekomst av barn som opplever mobbing og krenkelser i skandinaviske land er på 5–20 prosent. Det er ikke kjent hvor mange av disse elevene som har spesielle opplæringsbehov.
– Barn som utsettes for mobbing utvikler oftere depresjon, angst, lavt selvbilde og selvskading sammenlignet med barn som ikke blir mobbet. Mobbing kan være en traumatisk opplevelse hvor grunnleggende forståelser av seg selv og mennesker i ens omverden trues. Mobbing kan påvirke barns psykiske helse med konsekvenser langt inn i voksen alder.
– Det kan handle om evnen til å danne sosiale relasjoner, fullføre utdanning, planlegge økonomi og danne gode jobbrelasjoner.
Skole-hjem-samarbeid
– For barn med spesielle opplæringsbehov har foreldre og andre nære voksne en helt særegen rolle i å forebygge og avdekke mobbing. Foreldres engasjement henger sammen med hvor effektivt og raskt mobbing oppdages og håndteres.
– Barn som utsettes for mobbing, og samtidig opplever støtte fra foreldrene sine, opplever mindre depresjon sammenlignet med barn som ikke opplever denne støtten. Samtidig kan foreldre gi råd som gjør situasjonen verre for barnet, som at barnet skal ta igjen eller ignorere krenkelsene.
– Mange trenger veiledning i hvordan de skal håndtere situasjonen. I dag har vi ikke nok kunnskap til å vite hvordan foreldre kan håndtere denne situasjonen på en best mulig måte hjemme, sier Øksendal.
Barn sier ikke fra
Tilgjengelig forskning viser at cirka 40 prosent av barn og unge ikke sier til voksne at de blir mobbet.
– Dagens tiltak mot mobbing baserer seg i stor grad på at barn forteller om det. Da er det svært uheldig at mange barn ikke forteller til voksne at de blir mobbet. Her barn med spesielle behov være en spesielt sårbar gruppe. Et kompetent blikk på hva som skjer blant barna og kunnskap, spesielt om sårbare barn, er helt vesentlig både for å forebygge og avdekke mobbing.
Voksne må lytte
Tiltak mot mobbing i dag er i for stor grad basert på at barn selv skal ta kontakt med voksne for å fortelle om mobbing.
– Voksne må være klar over hva barn risikerer ved å fortelle. Vi kan ikke stoppe mobbing uten at elevene har tro på de tiltakene som settes i gang og tro på de voksnes gjennomføringsevne. Voksnes evne til å lytte til elevenes opplevelser og skape tillit til barna er vesentlig.
Noen undersøkelser viser at effekten av anti-mobbeprogrammer varierer ut fra barnas alder, og at antimobbeprogrammer har en bedre effekt i småskolen enn på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Dette funnet kan forklares med undersøkelser som viser at frykt for å skille seg ut og behov for å høre til, øker med alderen. Det kan være vanskelig for voksne å få øye på systematikken i utestengelsene og krenkelsene som noen barn utsettes for. Bevissthet om hva personalet skal se etter og kunnskap om sårbare barn er vesentlig for å drive forebyggende virksomhet og for å avdekke mobbing tidlig.
Sårbare barn trenger voksne som er tett på dem og har blikk for utestenging og ekskludering. For å kunne iaktta barn i sosiale sammenhenger og se om barnet er inkludert i samhandling og lek trengs det kompetanse og ferdigheter i observasjon.
Barn med spesielle behov kan ha kognitive, sosiale eller språkproblemer som kan gjøre det vanskelig å fortelle.
– Samtidig er mange av disse barna avhengig av voksne for å få hjelp til å tolke sosiale situasjoner og konflikter som oppstår. Voksne trenger å samarbeide om hvordan de kan observere tidlige tegn på negativ atferd, hindre konflikter og avdekke mobbing og ekskludering. Dette er viktig for å ivareta barnet i læringsmiljøet og fremme gode relasjoner til jevnaldrende, sier Elise Øksendal.
