Hopp til innhold

For ett år siden lovet NRK å prioritere bedre hørbarhet i sine programmer. Er det blitt noe bedre? Halvering av antall klager i november i fjor kan tyde på det, men mye arbeid gjenstår.

Siri Antonsen, NRKs tilgjengelighetssjefAv Tor Slette Johansen (tekst og foto)

Klagene fra publikum går i første rekke på musikk sammen med tale, bakgrunnsstøy, høy musikk i dialogpauser, uklar tale og ukjente dialekter.

– Vi får en god del klager på hørbarhet, mest på grunn av musikk sammen med tale. Som allmennkringkaster skal vi sikre at innholdet når frem til publikum. Vi har over 700.000 hørselshemmede i Norge, og vet at de fleste mennesker vil oppleve utfordringer med hørsel allerede ved 60 års alder, sier NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen.

NRKs policy

Basert på en større undersøkelse foretatt av BBC og ved å høste erfaringer også fra svenske SVT og danske DR, har NRK sammen med sin egen lydekspertise satt opp en del kjøreregler som skal sikre bedre hørbarhet i kanalen, sammenfattet i hørbarhetspolicyen.

OPPTAK: God opptakslyd av tale er viktig. Det er vanskelig eller umulig å reparere dårlig taletydelighet i ettertid. Bruk av riktig mikrofon.

BEARBEIDING: Før du legger musikk eller lyd sammen med tale, spør deg selv om det behøves. Hvis svaret er ja, så husk hørbarhetspolicyen: Tale skal prioriteres i lydmiksen. Unngå musikk med sang sammen med tale i programmet. Unngå musikk med stor dynamikk. Skarpe topper gir dårlig hørbarhet. Unngå instrumenter som piano, trompet og trommer.

KONTROLLYTTING: Bør gjøres på høyttaler og med lavt volum. Bør gjøres av en person som ikke kjenner produksjonen.

Fokus på hørbarhet

Tilgjengelighetssjef Siri Antonsen har siden hun tiltrådte for et drøyt år siden gjennomført flere tiltak for å sikre bedre hørbarhet.

– For det første leser jeg gjennom alle klagene som kommer til NRK hver dag, og samler klagene som handler om hørbarhet. Jeg har knyttet kontakter i lydmiljøene på Marienlyst og bygger med det egen kompetanse på hørbarhet og lyd. Jeg har laget en foreløpig kort og grunnleggende anbefaling til produserende miljøer basert på retningslinjer og rapporter fra BBC, SVT og DR. Denne er kvalitetssikret av lydtekniker.

– NRK bestiller en del produksjon fra eksterne firmaer. Lyden på disse produksjonene lages ikke av NRK-folk, men av lydmiljøer utenfor huset. Da eksterne produsenter var på dagsseminar i NRK i mai i fjor, redegjorde jeg for tilgjengelighet og universell utforming av innholdet, spesielt om hørbarhetspolicyen og det økte fokuset vi legger på dette området.

– Jeg har også holdt forelesninger på lokalkontorer og i avdelingene internt i NRK om tilgjengelighet, også her med spesielt fokus på hørbarhet og de anbefalingene som er laget, sier Antonsen.

Adgangen til å bestille ny lydmiks på serier hvis NRK får mange klager fra publikum ble benyttet fire ganger i fjor.

Samler kompetanse

P�� Marienlyst har NRK en avdeling som heter VB, som består av 22 personer. De kontrollerer lydkvaliteten på produksjoner som er gjort for NRK av eksterne firmaer. De legger også lyd på enkelte av NRKs sendinger.

– VB har sagt seg villig til å bygge kompetanse på hørbarhet, og å lytte etter hørbarhet på produksjonene som går gjennom deres avdeling. I slutten av september startet VB arbeidet med en workshop. Vi lyttet til programmer som har fått mange klager på hørbarhet. Vi brukte tid på å diskutere hva som gjorde at publikum oppfattet hørbarheten som dårlig. Etterpå møtes VB annenhver uke for å gå gjennom klagene som kommer og for å diskutere tanker og erfaringer man gjør seg underveis.

Finne ut hvorfor

I NRK er antall lydteknikere og lydfolk redusert de siste fem-ti årene, noe som blant annet medfører at reportere selv må gjøre lydopptak når de er ute på jobb.

– Men vi har fortsatt mange dyktige fagfolk i NRK, og disse må være med i arbeidet med hørbarhet for å ha den faglige forankringen. VB skal vite når det er dårlig hørbarhet, og lydteknikerne skal fortelle oss hvorfor det ble dårlig. Sammen skal vi finne ut hvordan vi kan gjøre ting bedre. Vi kommer også til å kontakte eksterne lydteknikere for å få deres innspill til retningslinjer for hørbarhet.

Kontraktfester hørbarhet

Umiddelbare tiltak som tilgjengelighetssjefen setter i gang er remiksing av lyd på programmer som får mange klager. Produserende miljøer både internt og ekstern skal minnes på hørbarhetspolicyen og få foreløpige retningslinjer.

– Nå i februar etablerer vi en arbeidsgruppe som skal lage retningslinjer for god og hørbar lyd, retningslinjer som skal inn i bestillinger og kontrakter. Vi skal lage informasjonsvideoer til bruk i e-kurs, som skal deles åpent på nett. Arbeidsgruppen skal anbefale form og innhold på det videre arbeidet med hørbarhet, og VB-avdelingen skal jobbe videre med å styrke kompetansen på hørbarhet.

Ber om innspill 

– I utgangspunktet er det viktig for oss å få en omtrentlig avklaring på hvor lite eller stort hørselstap man kan ha for fremdeles å kunne oppfatte talen i våre programmer. Til denne avklaringen har vi bedt HLF om hjelp, og vi har god kontakt med HLFs representant i NRKs brukerråd.

– I det videre arbeidet med hørbarhet trenger vi å vite hvilke konkrete programmer som har de største utfordringene. Jeg oppfordrer organisasjoner som mottar klager på hørbarhet til å sende dem videre til meg på . Dette er et veldig viktig bidrag i arbeidet med bedre hørbarhet i våre programmer, sier Siri Antonsen.

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding