Hopp til innhold

HLF runder 70 år 11. juni, men noen stor feiring blir det ikke. Årets store jubilant er HLF Oslo som runder 100 år i høst.

Morten Buan foran Hørselens HusTor Slette Johansen (tekst og foto)

Like fullt er det verdt å dvele litt ved forbundets 70 år i hørselens tjeneste. Utviklingen har vært stor siden 1947 da Landslaget Norges Tunghørte så dagens lys i Bergen. Senere har forbundet byttet navn til Norges Hørselsvern, Norsk Forbund for Hørselshemmede og til dagens HLF (Hørselshemmedes Landsforbund).

– Vi skal ikke markere dette på noen spesiell måte. I år er det HLF Oslos 100-års jubileum som forbundet vil bidra til å kaste glans over. Det jubileet står det virkelig respekt av. Vi vil være med på denne festen og blant annet legge høstens ledermøte i tilknytning til jubileumsfeiringen, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.

Stor medlemsvekst

HLFs historie følger på mange måter den generelle samfunnsutviklingen og ikke minst den tekniske utviklingen.

– For 70 år siden var målsettingen å skape et sosialt fellesskap for hørselshemmede, gjennom å danne lokallag og skape arenaer for å møtes og utveksle tanker og erfaringer med likesinnede. Parallelt kom målsettingen om å arbeide for en bedre hverdag for hørselshemmede, et interessepolitisk arbeid som har vokst og blitt sterkt prioritert særlig de siste tjue årene. Det igjen er et resultat av en nærmest eksplosiv medlemsutvikling.

HLF nærmer seg nå 65.000 medlemmer, en kraftig utvikling fra 1200 medlemmer ved oppstarten via 9300 i 1998 og 32.000 i 2003 til dagens medlemstall.

– Med denne utviklingen er det jo nesten lov å håpe på 75.000 medlemmer når vi runder 75 år, smiler Buan.

Et forbund i endring 

Endringer i den norske samfunnsstrukturen har og vil fortsatt ha sterk påvirkning på HLFs arbeid.

– For 70 år siden var det sterke, homogene lokalmiljøer som dominerte. I dag har vi et helt annet samfunn, et åpent samfunn som er preget av en lynrask teknisk utvikling. Et samfunn med nye kulturer, nye tankesett og nye behov. Det krever at vi evner å tilpasse oss dette nye samfunnet og medlemmenes nye behov. Vi må møte medlemmene der de er, gjennom kommunikasjon og informasjon. Det blir viktig å finne nye arenaer å møtes på og nye måter å jobbe på. Klarer vi det, vil vi fortsatt være en betydelig kraft i arbeidet for å ta vare på behovene til de som har behov for hjelp.

Buan lister opp Hvert øre teller-kampanjen, Teleslyngegeriljaen og God lyd i barnehagen som eksempler på tiltak som treffer mennesker der de er, og som er et godt supplement til det tradisjonelle lagsarbeidet. Det handler om kraft og påvirkning. Også når det gjelder forebygging, hvor HLF foreløpig står alene om å ta ansvar.

– Likevel, lokal- og fylkeslagenes innsats og møteplasser er fortsatt en uvurderlig kraft i vårt arbeid for å skape en enklere hverdag for landets hørselshemmede. Det er også derfor vi nå har dratt i gang HLF-skolen for å gi våre medlemmer lokalt den kunnskapen de trenger for gjøre det arbeidet som står foran oss, sier Buan.

Mange viktige saker

HLF har mange utfordringer å ta fatt på også i årene som kommer.

– Barn og unges oppvekstvilkår vil stå sentralt i vårt arbeid, slik det har gjort siden vi startet vår egen skole for 60 år siden. Vi må arbeide frem en systemrevisjon for å sikre gode nok rammevilkår for hørselshemmede i alle ledd i barnehage og skole.

– Vi blir stadig flere eldre og stadig flere får problemer med hørselen. Derfor er en moderne hørselsomsorg blant eldre en av vår kjernesaker, et arbeid vi nå er godt i gang med på Ringerike og i Hallingdal. Parallelt med dette har vi alle våre eminente likepersoner som bidrar til å hjelpe hørselshemmede der de bor.

HLFs forbundsleder er optimistisk når det gjelder hørselssaken og HLFs fremtid:

– Vi er en organisasjon som får stadig større selvtillit og gjennomslag. Et konkret eksempel er at vi fikk gjennomslag for hørsel som en del av den store folkehelseundersøkelsen som starter i år.

Buan trekker avslutningsvis frem et område hvor det er viktig at HLF bidrar.

 Brukermedvirkning både lokalt og sentralt er også et viktig satsingsområde for forbundet. Vi ser et økende behov for å mobilisere frivillige med spesiell kompetanse til å gjøre en innsats, sier Morten Buan.

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding