Anja Hegg (tekst og foto)
Skolen består av flere enkle murbygninger. I klasserommene sitter elevene rett på betonggulvet, mens andre grupper undervises ute i skyggen av trærne. Hver klasse har opptil 200 elever, skolebøker og papir til å skrive på er så å si fraværende, alt er basert på muntlig overlevering fra lærer til elev. Til tross for ekstremt store klasser hersker det ro og orden. Her er læreren en autoritet som barna har stor respekt for. En lang kø av barn og unge venter allerede for å få undersøkt ørene sine. De er pekt ut av lærerne sine med mistanke om hørselsutfordringer.
Hørselstesting
– Er det et rolig sted hvor vi kan teste barnas hørsel, spør Guro.
En hektisk aktivitet oppstår, og det viser seg raskt at det beste stedet er utendørs, midt på skoleplassen. Dette er noen av utfordringene de norske audiografene må takle, en testsituasjon totalt annerledes enn læreboken deres beskriver den.
Guro og Marte er nyankomne i HLFs utvekslingsprosjekt mellom Norge og Malawi for å avdekke hørselstap hos barn og unge. De lærer også opp spesiallærere innen hørsel ved samarbeidsskolen Montfort SNE College, Afrikas første spesialskole for barn med nedsatt funksjonsevne. Malawi er et av verdens fattigste land, med en gjennomsnittsalder på 53 år. HLFs audiografer er to av fem audiografer i et land med over 18 millioner innbyggere. De er sårt tiltrengte hørselshjelpere i et land der øreinfeksjoner er en av de vanligste årsakene til hørselstap.
Utgjør en stor forskjell
Dette er det femte året av HLFs bistandsprosjekt, som finansieres av Fredskorpset (FK). Hittil er drøye 1700 barn hørselstestet og hjulpet med stell og rens av ørene sine. På denne prosjektreisen er FK til stede for å evaluere HLFs prosjekt. Etter å ha snakket med alle involverte og lest gjennom dokumentene er FKs Signe Bandlien svært fornøyd.
– Vi er imponert over arbeidet og ser at HLFs prosjekt utgjør en stor forskjell, og er av høy kvalitet. Bandlien trekker også frem den norske delen av prosjektet, det vil si Briskeby videregående skole for hørselshemmede elever, som hvert år tar imot to malawiske lærere.
– De tas hånd om og inkluderes i skolens arbeid på en måte som jeg vil kalle helt enestående, avslutter hun.
Infiserte ører
Tilbake på den varme, støvete gårdsplassen bæres det frem bord og stoler, og det rigges opp stasjoner for ulike oppgaver. På første stasjon registreres barna med navn, alder og bakgrunn. Ett skjema for hvert barn, og det blir deres hørselsjournal videre. Neste stasjon er hos Marte, som med et otoskop ser på øregangen og trommehinnene. Hun avdekker denne dagen soppinfeksjoner, mellomøreinfeksjoner, ødelagte og arrete trommehinner, og ørevoksblokade.
– Hyppigheten av øreinfeksjoner overrasker oss ikke, da det er veldig lite kunnskap om hørselshelse.
Det er viktig å oppdage infeksjonene slik at barna kan bli behandlet. Uten hjelp risikerer de å få kronisk hørselstap, og elevene vil dermed også lett falle utenfor både faglig og sosialt. Esther Mbewe, som assisterer audiografene, jobber hardt for å rense og stelle infiserte ører, også steinhard ørevoks blir fjernet. Hun er døv, men kommuniserer godt med barna og Marte ved hjelp av enkle tegn, kroppsspråk og munnavlesning.
Aldri sett maken
På neste stasjon utfører spesiallærer Annie Chipata en enkelt hørselstest på barna. Hun snakker til barna, som sitter med ryggen til, i ulike toneleier. Responsen gir erfarne Annie en pekepinn på om barnet har hørselsutfordringer. Hennes vurdering bestemmer hvem som går videre til siste stasjon hvor Guro venter med et audiometer for en mer nøyaktig hørselstest. Arbeidet vekker stor interesse hos de andre elevene som stimler tett sammen og følger storøyd med på arbeidet som foregår. Maken har de aldri sett. Fra tid til annen må lærerne hysje på et hundretalls av unge tilskuere, og stilheten senker seg igjen.
– Det er veldig imponerende å se hvor konsentrerte barna klarer å holde seg, til tross for den store tilskuermengden, sier Guro.
Hjelp og råd
Hun sitter i solsteken og tester barna som er plukket ut med mistanke om alvorlige hørselsutfordringer.
– Denne hørselstesten gir meg et godt inntrykk av hørselen til barna, men på grunn av lydmiljøet rundt oss kan jeg bare si omtrentlig hvor stort hørselstapet er. Vi får likevel avdekket dem med store hørselstap, og hjulpet og gitt råd til dem, familien og skolen om hvordan man med enkle grep kan bedre kommunikasjonen.
Enkle hjelpemidler
Guro beskriver arbeidssituasjonen som veldig annerledes og til en viss grad utfordrende.
– Det er rart å tenke på hvor fjernt dette er fra arbeidsdagen hjemme i Norge. Vi gir barna med størst behov en egen samtaleforsterker. Vi erfarer at det er de helt enkle hørselstekniske hjelpemidlene som fungerer best. Høreapparater er for dyre, lite tilgjengelige og krever jevnlig kjøp av kostbare batterier. Det er det svært få som har råd til. I tillegg mangler det fagfolk som kan tilpasse og reparere høreapparater som er i bruk, forklarer Guro.
En bedre framtid
Gjennom prosjektet er det inngått et samarbeid med Queen Elizabeth Hospital i Blantyre. Audiografene melder inn barn som trenger oppfølgning fra sykehuset, og Queen Elisabeth kan en sjelden gang dra ut og følge opp barna som har de mest kompliserte hørselstilstandene.
– Mange av ørene som har blitt undersøkt i dag trenger mer behandling enn hva vi kan tilby, derfor er vi veldig takknemlig for samarbeidet vi har fått i stand med sykehuset, sier Marte.
Hun sier takknemligheten er stor over å få delta i HLF prosjektet.
– Ingen forlater et land som Malawi uberørt. Det oppleves som utrolig meningsfullt å få lov til å hjelpe barn og unge. Den erfaringen og ballasten jeg får med hjem er unik, sier Marte.
Hun får støtte av Guro.
– Gjennom prosjektet gir vi barna en mulighet til en bedre fremtid, sier hun.