I statsbudsjettet for 2017 kom seieren HLF har jobbet for i en årrekke. To millioner kroner til å kartlegge nordmenns hørsel. Tallene hentes inn gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
- Gjennomslaget har enorm betydning for hørselshemmede. Vi har vært krystallklare i budskapet hele veien. Hørsel måtte med! Myndighetene kunne ikke fortsette med en politikk på rehabilitering og forebygging basert på kunnskap fra 90-tallet, sier en fornøyd generalsekretær, Anders Hegre.
Det er fjerde gang HUNT-undersøkelsen skal gjennomføres. Sist gang nordmenns hørsel ble kartlagt var for over 20 år siden. Den gang kom det fram at 14,5 prosent av voksne nordmenn har en hørselsutfordring som påvirker hverdagen.
- Endringene i samfunnet har vært store siden den gang. Vi blir eldre og vi omgir oss med stadig flere støykilder. I 2020 vil det være en million mennesker med hørselsutfordringer her i landet. Derfor er det nødvendig med oppdatert kunnskap for å lage god politikk og treffsikre rehabiliteringstiltak, i tillegg til å forebygge hørselsskader i befolkningen.
Kampen for å få hørsel inn i HUNT4 har mobilisert hele HLF.
- Alle i organisasjonen har frontet det samme budskapet i disse årene. På slutten manglet det to millioner kroner for å få med hørsel, og vår sluttspurt gikk på høring i Stortinget i høst. Vi har hamret og hamret inn budskapet, og til slutt hørte landets nasjonalforsamling på oss. En fantastisk følelse! Det gir organisasjonen selvtillit foran nye viktige slag for hørselssaken, sier Hegre.
Generalsekretæren gleder seg til de oppdaterte tallene kommer.
- Jeg er spent på hva tallene vil vise. Verdens Helseorganisasjon understreker behovet for forebygging av hørselsskader. Det er sannsynlig at hørselsdelen av HUNT4 vil bekrefte dette. I så fall vil myndighetene bli tvunget til å utvikle en forebyggingspolitikk på hørsel og iverksette konkrete tiltak. Dette gjelder alt fra lover og forskrifter som regulerer fritidsstøy til forebyggingskampanjer. I dag er HLF alene på dette feltet.
Hegre håper nye tall vil kunne påvirke forebyggingsfeltet, men også oppfølgingen av hørselshemmede i helsevesenet.
- Når det gjelder behandling og rehabilitering av hørselshemmede, vil oppdatert kunnskap gi muligheter for en bedre hørselspolitikk og mer treffsikre tiltak. Jeg tenker at resultatene bør munne ut i en helhetlig hørselsplan og en enklere hverdag for landets hørselshemmede, avslutter han.