Hopp til innhold

Det er og blir en kampsak for HLF at hørselshemmede elever i grunnskolen skal ha like rettigheter og muligheter til et skoleløp med både faglig og sosialt tilpasset undervisning.

Av Tor Slette Johansen (tekst og foto) Morten Buan

HLFs forbundsleder Morten Buan og hans kone Synøve vet av egen erfaring hvilke problemer et hørselshemmet barn kan oppleve i møte med skolen. De kjempet i mange år for at deres CI-opererte sønn Fredrik skulle få den undervisningen han hadde krav på, men møtte motstand og lite forståelse i skoleverket. Til slutt valgte de privatskole for Fredrik, en beslutning de ikke har angret på.

Hjerteskjærende historier

Det var kampen for Fredriks rettigheter som førte til at Morten og Synøve engasjerte seg i HLF, først i foreldre og barn-utvalget i Oslo, senere i flere sentrale posisjoner.

– Vi så ganske fort at den integrerte skolen ikke møter hørselshemmede barns behov på en god nok måte. Derfor engasjerte vi oss i HLFs arbeid for å endre denne situasjonen. Mye har skjedd, men det er fortsatt store mangler i skolesystemet vårt, sier Morten Buan.

– Ikke minst opplever vi det i møte med elever på Briskeby videregående skole, HLFs egen skole for hørselshemmede i Lier, som nå opplever en større søkning enn noen gang. Mange forteller hjerteskjærende historier om mangel på tilrettelegging, ingen eller liten forståelse for deres utfordringer, ufullendt undervisning, utstøting og mobbing med sosiale og psykiske pro blemer som resultat. Dette er elever som har falt utenfor den vanlige skolen, men som vil lære og forberede seg til et yrkesaktivt liv som voksne.

– Slik kan vi ikke ha det.

Uløste problemer 

I dag er det cirka 2500 hørselshemmede elever i barne- og ungdomsskolen, spredt over hele landet. I tillegg kommer alle de som går videregående eller studerer ved ulike høyskoler og universiteter – og alle de unge som har falt utenfor.

– Vi må bare erkjenne at det fortsatt er mange uløste problemer i skolen. Først og fremst er det stor mangel påkompetanse og forståelse i store deler av det offentlige skolevesenet. Spesialskolene på grunnskolenivået er gradvis blitt avviklet, det er bare et fåtall igjen som kan ivareta hørselshemmede og døve barns behov.

– Derfor er det så viktig at det legges til rette for tilpasset opplæring ved skolene i elevenes nærmiljø. Det er en av HLFs viktigste kampsaker. Men det betinger at skolen har nødvendig kompetanse og forståelse for de problemstillinger dette reiser.

Riktig tilrettelegging

Morten Buan er klar på at det er mange skjær i sjøen før vi oppnår en skole som er tilpasset også hørselshemmede elever.

– For det første må PP-tjenesten i kommunene innhente og inneha den kompetansen som er nødvendig. Lærerne må ha grunnleggende kunnskap, forståelse og vilje til å forstå og ta hensyn til alle elever. Teknisk tilrettelegging, for eksempel teleslynge eller lydutjevningssystem, må være på plass og fungere. Organiseringen av klassen må være tilpasset de behov som er til stede, og «åpne landskap» må kastes på historiens skraphaug.

– Hvis skolene ikke har den nødvendige kompetanse, oppnår man heller ikke den tilretteleggingen som er nødvendig for at hørselshemmede elever får den undervisningen de lovmessig har krav på.

Får konsekvenser

Buan trekker paralleller til eldreomsorgen, hvor manglende kunnskap kan få ganske alvorlige konsekvenser.

– Vi har mange eksempler på at eldre får diagnosen dement mens problemet deres egentlig er at de hører dårlig og ikke får med seg mye av det som blir sagt. Det er et klart utslag av mangel på kompetanse om hørsel. Derfor har HLF og HLF Briskeby nå i gang prosjektet «En moderne hørselsomsorg» på Ringerike og i Hallingdal hvor helsepersonell som omgås de gamle i det daglige får grunnleggende innføring om hørsel. Det er klart et prosjekt vi håper kan ende opp som et landsdekkende tilbud, og som kan være et eksempel til etterfølgelse også for andre offentlige instanser.

Eleven som menneske

Skolen er, sammen med familien, de viktigste elementene i barns utvikling.

– Vi har noen gode eksempler på at hørselshemmede barn greier seg veldig fint gjennom den integrerte grunnskolen, men de dårlige eksemplene er dessverre altfor mange. Vi vet at mye av et barns utvikling og liv formes i skolen. Det gjelder ikke bare den faglige utviklingen, men utviklingen som mennesker. Vel så viktig som det faglige er den sosiale og personlige utviklingen, den sosiale tilhørigheten og fellesskapsfølelsen.

– Vi ser altfor mange eksempler på mobbing, utstøting og sosial isolasjon. Disse elevene har ikke et godt skoleliv, med de konsekvenser det får for den enkelte. Når tilretteleggingen ikke er god nok, er det eleven som er skadelidende. Det kan i verste fall prege hele deres liv.

– Dette er skolen og skolemyndighetenes ansvar. Skolen evner ikke i dag å skape trygge rammer for tilpasset læring og en god oppvekst. Dessverre.

Lovfestet rett 

Så er spørsmålet: Hva skal til for å rette opp dette?

– Vi har kjempet en lang kamp for å få lovfestet rett til tilrettelagt opplæring for hørselshemmede barn, men så langt har ikke departementet gitt denne retten. HLF mener at tilrettelagt undervisning må lovfestes enten man velger talespråk eller tegnspråk som sitt førstespråk. Det er viktig for begge gruppene å ha og styrke denne rettigheten. Dette er det nå opp til politikerne å få på plass. Utdanningsdirektoratet har nylig fornyet sin veileder for tilrettelegging i skolen for både hørselshemmede og døve barn.

– Veilederen gir gode råd om tilrettelagt undervisning helt fra barnehage til videregående skole. Men den er bare en veileder, og angir ingen plikter. Den er heller ikke godt nok kjent ute i skolemiljøene, så her har direktoratet en jobb med å løfte den frem i skoleverkets bevissthet. Ikke minst er det viktig å fokusere på overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene. Møte med ny skole og nye elever er for mange en spesiell utfordring.

Kunnskap om hørsel

Buan mener lærerutdanningen i Norge mener Buan er et bra og nødvendig sted å starte for å tilføre skolen den kompetansen som er nødvendig.

– Både innen spesialpedagogikk og den ordinære lærerutdannelsen må kunnskap om hørsel være en selvfølgelig del. I dag er temaet fraværende i den ordinære lærerutdanningen. Mine erfaringer fra Oslo-skolen viser store forskjeller. De lærerne som viser forståelse for og vilje til å tilrettelegge for barn med spesielle utfordringer, oppnår bedre resultater både på det faglige og personlige plan for alle sine elever.

Respekt og toleranse

– Jeg snakker ikke om vond vilje blant lærerne, men med manglende kunnskap ser de heller ikke de problemer hørselshemmede elever sliter med. Mange sverger til åpne klasser, andre tror det riktige er en-til-en-undervisning. Begge deler er feil. Hørselshemmede barn vil ha undervisning i mindre klasser og mindre grupper. De ønsker ikke å bli tatt ut av felleskapet, de vil ikke stikke seg ut. Konsekvensen av det kan bli enda mer sosial isolasjon enn de føler i utgangspunktet.

– Jeg vil påstå at det som er bra for en hørselshemmet elev er bra for alle elevene. Ikke bare faglig, men ikke minst menneskelig. Å ta hensyn til en hørselshemmet elev handler om respekt, toleranse og medmenneskelighet. Det er tre egenskaper som er en god og viktig ballast å ha med seg videre i livet, sier Morten Buan.

Du kan lese mer om hørselshemmede i skolen på https://www.hlf.no/horsel/foreldre-og-barn/ og https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/horselshemmede/.  

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding