Tekst og foto: Bjørg Engdahl

Saken er hentet fra Din Hørsel nr. 5-2018

Flere studier viser klare sammenhenger mellom nedsatt hørsel, økt sykefravær og uføretrygd/førtidspensjon. Det å skulle kompensere for nedsatt hørsel er utmattende for både hjerne og kropp, og i lengden kan det gi hørselsrelatert utmattelse.

Plikt til å tilrettelegge
Det mange arbeidstakere ikke er klar over er at norske arbeidsgivere har plikt til å tilrettelegge. Aktuelle tiltak ved nedsatt hørsel kan være støyskjerming, møtefritak, hvilemuligheter, fleksibel arbeidstid, hjemmekontor og hørselsteknisk tilrettelegging.

En ny norsk studie av doktorgradsstipendiat og audiopedagog Elisabeth Svinndal viser at én av fire arbeidstakere med moderat hørselstap jobber på en tilrettelagt arbeidsplass. En av tre som ikke får tilrettelegging, mener de har behov for dette.  

For høreapparatbrukerne Linda Stange (37) og Karen Lovise Nordhagen (47) er kombinasjonen tilrettelegging og en arbeidsgiver som tar ansvar en viktig forutsetning for å kunne fungere i jobb. 

Fikk hjelp fra ergoterapeut
Linda Stange jobber som controller i åpent kontorlandskap sammen med et 30 talls kollegaer i nye, moderne lokaler i Oslo sentrum. Dette er en stille arbeidsplass: Her er støydempende tepper, flere stillerom og egne regler for trivsel og støy. At Linda er plassert innerst i en krok er ingen tilfeldighet. Her sitter hun lengst unna ventilasjonsanlegget. I likhet med sine kollegaer jobber hun helst med hodetelefoner.

- Jeg fikk hjelp av ergoterapeut i bedriftshelsetjenesten til å finne den mest støyskjermede plassen og et pc-tastatur som ikke bråker for mye, forteller Linda. De verste støykildene for henne er ventilasjonssus, tastaturlyder og småprat mellom kolleger, fordi all lyd slår inn på høreapparatet.

Hvis hun plages av bakgrunnslyder eller det er mye aktivitet i kontorlandskapet har hun "forkjørsrett" på stillerommene. og det hender hun sitter der flere dager i uka for å kunne jobbe konsentrert. 

Fra taushet til åpenhet
Linda har otosklerose, en hørselssvekkelse forårsaket av beindannelse i ørebenskjeden og mellomøret, og har hatt nedsatt hørsel siden slutten av 20-årene. I 2011 fikk hun høreapparat på den ene siden, og etter hvert sviktet hørselen på den andre siden også, men dette var det få som fikk vite.

- Jeg sa ingen ting på jobb. Ikke fordi jeg var flau, men jeg ville ikke være annerledes eller ha noe oppmerksomhet rundt hørselen min, forteller Linda.

Da hun i 2016 merket at hun følte seg utbrent innså hun at hørselstapet var en viktig årsak, og nå valgte hun å informere sjefer, kollegaer og vennekrets.

TAKKNEMLIG: Linda Stange (t.h.) gir honnør til sin tidligere sjef Gro Ellen Bøe for god tilrettelegging og fleksible arbeidsdager. 

Fleksible arbeidsdager
Hennes daværende sjef, Gro Ellen Bøe, var raskt på banen med spørsmålet "Hva trenger du av tilrettelegging?" Støyskjerming var én faktor. I tillegg fikk Linda nå styre arbeidsdagene mer utfra dagsform - med mulighet til hjemmekontor og fritak fra møter.

- Jeg merker stor forskjell på jobbhverdagen min før og nå. Før brukte jeg mye krefter på å få med meg muntlig informasjon. Nå slipper jeg å presse meg så hardt som før, og jeg kan skjerme meg fra forstyrrelser. Kollegaene mine er dessuten flinke til å ta hensyn til meg både under møter og ellers, forteller Linda. 

Som hørselshemmet setter hun stor pris på firmaets trivselsregler i kontorlandskapet. Her heter det blant annet: «Jeg bruker innestemme og går bort til den jeg skal snakke til før jeg snakker», og «Telefonen er på lydløs, og lengre samtaler tas på Torget eller multirom».

- Dette er regler som alle på jobben har nytte av, påpeker Linda.

Mindre bråk på operasjonsstua

For Karen Lovise Nordhagen ved Sykehuset Innlandet avdeling Elverum er det ikke like enkelt å skjerme seg fra støy. I 15 år har hun jobbet som operasjonssykepleier i et lydmettet miljø. Nesten alt av medisin-teknisk utstyr på en operasjonsstue lager lyd i form av susing, piping og høyfrekvente lyder. Et par andre faktorer gjør også jobben ekstra utfordrende ved nedsatt hørsel:

- På operasjonsstua bruker alle munnbind, så å lese på munnen, slik jeg ellers kan gjøre, er umulig. Vi kommuniserer ikke med blikkontakt, men via muntlige beskjeder, og kirurgen står som regel med ryggen til. I tillegg må vi ha hetter over ørene, forklarer Karen Lovise.

At hun likevel har klart å utføre jobben sin med og uten tekniske hjelpemidler kan tilskrives 23 års erfaring. Hun vet til enhver tid hva som trengs av utstyr under et inngrep.

Dyne-over-hodet-følelse
- Taleoppfattelsen er mitt hovedproblem. Uten høreapparater er det som å ha ei dyne over hodet når folk snakker. Familiært belastet, forklarer Karen Lovise om årsaken til at hørselen begynte å svikte da hun nærmet seg 40 år. Med årene har hun også fått tinnitus. For fem år siden begynte hun med høreapparat, noe hun omtaler som en ny, fantastisk verden. Men selv med «oppjustert» hørsel er kombinasjonen nedsatt hørsel og støy krevende. 

Kontaktet NAV
En episode for et par år siden, der Karen Lovise fikk korreks av en kirurg fordi hun ikke fikk med seg en beskjed, var det som skulle resultere i bedre kommunikasjon på operasjonsstua og en lettere jobbhverdag. 
Sjefen gjorde da Karen Lovise oppmerksom på retten til tilrettelegging på arbeidsplassen, og en øre-nese-hals-lege henviste henne til en hjelpsom hørselrådgiver på NAV.
- Jeg ante ikke at jeg kunne få tilrettelegging, eller at det fantes så godt utstyr. Takket være rådgiver Anders Huse fikk jeg teleslynge og Roger Pen, forteller Karen Lovise og demonstrerer hvordan hun først henger en slynge rundt sin egen hals og det som ligner på en tykk penn rundt halsen på kirurgen og den hun skal samarbeide med under operasjonen. Hun har til enhver tid to toppladede «penner» parat.

Positive kollegaer
- Utstyret gjør at tale kommer rett inn i høreapparatet mitt, mens all maskinstøy er borte. Helt genialt! Absolutt alle kirurger og kolleger er positive når jeg henger på dem utstyret. Hvis jeg går ut av operasjonsstua, kan jeg fortsatt høre hva de andre sier. Det hender vi glemmer akkurat det, noe som kan være litt morsomt enkelte ganger. Det er fint med litt latter, selv om vi jobber med alvorlige ting.

Hun merker at stressnivået er mindre etter at hun fikk teknologisk tilrettelegging. Hun har mer energi etter en sykehusvakt enn før. Også kollegaene hennes merker forskjell. Mens de før var nødt til å heve stemmen, eller gjenta beskjeder, kan de nå kommunisere lettere.

Tar støy på alvor
Akkurat nå er Karen Lovise den eneste høreapparatbrukeren på operasjonsavdelingen, men hun er langt fra alene om å være opptatt av eller plaget av støy.
Operasjonssykepleier Edel Nymoen Olsen er tillitsvalgt og kan fortelle at tinnitus er et kjent fenomen, også for henne.
-Vi prøver hele tiden å redusere støynivået inne på operasjonsstuene for eksempel ved å bytte filtre på avsug. Det kan hjelpe litt, men mye får vi dessverre ikke gjort noe med, sier Olsen.
Både hun og Karen Lovise berømmer avdelingsledelsen for at det tas tak i støyproblemene både intern og eksternt i ulike HMS-fora (helse, miljø og sikkerhet).
- Hvilke andre steder på en sykehusavdeling er utfordrende for hørselen?
- Bortsett fra lurvelevenet på operasjonsstuene, så må det være «kaklingen» på pauserommet. Det er koselig å prate med kolleger, men jeg hører bare det den nærmeste sier og må føre én samtale om gangen, smiler Karen Lovise.

Les om dine rettigheter som yrkesaktiv her