Hopp til innhold

Kombinasjonen høreapparat, kor og korps funker fint for Linnea Fagermoen Apeland (16) fra Sørumsand i Akershus. Hun bruker all fritid og energi på musikk.

Tekst og foto: Bjørg Engdahl/ Din Hørsel 02/2018

«Se hva jeg har fått!»  Linnea husker godt første gangen hun stolt viste fram høreapparatet sitt på skolen. I dag, fem år senere, er hun fortsatt fornøyd med det gråbrune apparatet som hun fester til venstre øre hver morgen. Da hun begynte på videregående skole i fjor høst, fortalte hun åpent om at hun har nedsatt hørsel til lærere og elever.

-Jeg er glad for å ha høreapparat og har aldri vært flau over det. Det gir meg ikke perfekt hørsel, men det hjelper mye. Uten høreapparat må jeg konsentrere meg veldig for å få med meg det som skjer rundt meg, og det blir jeg fort sliten av.

«Snudde» orkesteret
Din Hørsel treffer Linnea før den ukentlige korøvelsen i misjonshuset på Sørumsand. Hun har vært korjente siden 1. klasse og er blant veteranene i Sørum Soul Children. Også i Sørumsand Musikkorps er hun blant de mest erfarne og har spilt trombone i snart ni år. Inntil i fjor kombinerte hun kor og korps med teater, men fant ut at det ble for tett program kombinert med skole og lekser.

- Jeg har alltid vært glad i å synge, og ekstra gøy er det å få opptre på en scene, sier Linnea, som tar solosang på strak arm. Her er ingen nerver.

Linnea Fagermoen Apeland har spilt tombone i snart ni år og er stolt av både instrumentet sitt og korpset Sørumsand Musikkorps.
KORPSJENTE: Linnea har spilt trombone i snart ni år og er stolt av instrumentet sitt.

-Mange vil kanskje tenke at særlig korpsmusikk kan være krevende for en høreapparatbruker?

-Det går helt fint. Jeg har ikke problemer med høy musikk eller romklang. Det eneste som er vanskelig er å høre dirigenten. Derfor har vi snudd hele orkesteret, slik at jeg får høyre øre vendt mot henne. Da går det greit, sier Linnea, som var mye plaget av mellomørebetennelser som barn.

Musikkelskende ørebarn
Siden hun var bitteliten har hun vært glad i musikk. Det beste Linnea visste var å lytte til sanger og lydbøker på cd-spilleren, og det var slik foreldrene fikk mistanke om at noe var galt med hørselen hennes.

- Vi la merke til at hun alltid ba om høyere volum, hvis hun hadde cd-spilleren på venstre side. Siste året i barnehagen fikk hun påvist ensidig hørselstap. Om dette skyldes at hun var et "ørebarn" som lett fikk infeksjoner, eller om hun har medfødt hørselstap, vet vi ikke, forteller mamma Mona Fagermoen Apeland.

Sliten skolejente
Lenge trodde hun og ektemannen Geir at de hadde en datter som var utstyrt med ekstra mye temperament fra naturens side. Linnea hadde veldig kort lunte, særlig på ettermiddagene.

-Den gangen skjønte vi ikke at dette kunne ha med hørselstapet å gjøre og at hun faktisk var helt utslitt når du kom hjem fra skolen. Den sammenhengen forsto vi først etter at Linnea begynte med høreapparat. Vi fikk en ny jente etter at høreapparatet kom på plass!

Linnea husker godt hvor krevende det var å orientere seg blant lyder og samtaler i timer og friminutter før apparatet kom på plass. Hun ble en dyktig munnavleser og en stadig mer sliten skolejente på slutten av dagen.

En av flokken
Til tross for hørselsutfordringene har hun klart seg bra på skolen, faglig og sosialt. Linnea har ikke hatt annen tilrettelegging enn at hun ble plassert lengst fremme på venstre side i klasserommet. Linnea sier hun aldri har følt seg utestengt eller mobbet, slik mange elever med hørselstap har opplevd.

-Jeg vet ikke hvorfor jeg har sluppet slike opplevelser, men jeg har hatt gode venner. Vi hadde et bra klassemiljø på barne- og ungdomsskolen. En gutt på trinnet hadde høreapparat på begge sider og hjelpemidler i klasserommet. I tillegg var det flere andre som hadde ulike utfordringer. At jeg fikk høreapparat ble liksom ikke så spesielt, forteller Linnea. Hun har følt seg som en naturlig del av flokken både på skolen og i fritiden.

Forskning på barn og unge med hørselstap viser at elever som tar del i vanlige skoleaktiviteter, uten å bli tatt ut av sin vanlige klasse, er mer sosialt aktive både på skolen og i fritiden. Å være en av flokken på skolen gir altså synergier på fritiden, ifølge NTNU-rapporten «En av flokken – inkludering og ungdom med sansetap - muligheter og begrensninger».

Føler seg ikke annerledes
Linneas foreldre har ikke tenkt på datterens hørselstap som noe problem.

-Som person er hun rett fram og enkel, og hun har vært positiv til å bruke høreapparat. Vi har ikke følt noen grunn til bekymring. Det er derfor ingen vond historie oppi dette, understreker moren og får bekreftende nikk fra datteren:

-Jeg er ikke noe annerledes enn andre på min alder. Jeg hører bare ikke så godt, men det hindrer meg ikke i å drive med ting jeg liker.

Linnea Fagermoen Apeland synger i Sørum Soul Children
SCENEVANT: Linnea synger gjerne solo i Sørum Soul Children.

Høreapparat tidligere?
Det er høyst individuelt hvorvidt barn med moderat, ensidig hørselstap har utbytte av høreapparat, og det er ingen automatikk i at de henvises til audiograf. Linnea ble henvist i forbindelse med at hun snart skulle over på ungdomskoletrinnet. I ettertid har foreldrene tenkt på at hun trolig burde hatt høreapparat mye tidligere.

-Audiografens anbefaling om høreapparat kom som en overraskelse, men det viste seg å være helt riktig for Linnea. Det ble merkbart færre misforståelser og «God - dag - mann - økseskaft»- episoder, og som sagt fikk vi en mer fornøyd jente, sier mamma Mona. 

-Ja, jeg er nok blidere med høreapparat. Hvis jeg glemmer å ta det på, får jeg fort spørsmål om batteriet mitt er tomt, ler 16-åringen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fant du det du lette etter? Gi oss din tilbakemelding

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.
Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.

Dette feltet er påkrevd
Angi en korrekt e-postadresse

Takk for din tilbakemelding