- Å fjerne en individuell rett skaper usikkerhet for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i opplæringen, sier HLFs generalsekretær Anders Hegre.
Det har vært stor spenning knyttet til rapporten "Inkluderende fellesskap for barn og unge". En ekspertgruppe ledet av professor Thomas Nordahl har sett på situasjonen for førskolebarn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.
Fire av ti får hjelp
Det anslås at mellom 15 og 25 prosent av barn og unge har så store utfordringer i barnehage og skole at de har behov for ekstra hjelp og støtte. Tidligere rapporter og utredninger har vist at dagens system har store mangler, noe som også tallfestes i Nordahl-rapporten. Den viser at bare fire av ti barn med behov for særskilt tilrettelegging får denne hjelpen i dag. Videre kommer det frem at:
Halvparten av barna som i dag får spesialundervisning får dette av ufaglærte, som i mange tilfeller er assistenter. Dette gjelder også barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage.
Det tar for lang tid før hjelpen kommer. Mange elever får først tilbud om tilrettelagt undervisning i ungdomsskolen, mens de burde hatt det allerede i barneskolen eller i barnehagen.
Én av tre elever som får spesialundervisning blir tatt utav klasserommet, noe som i praksis betyr at de blir ekskludert i stedet for inkludert i det sosiale klassemiljøet .
Skolens spesialundervisning har ofte lave forventninger til elevens læring, og det settes ikke faglige mål.
Ekspertutvalget ønsker å gjøre store grep, blant annet å fjerne barns rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. I stedet for en individbasert rettighet foreslås som hovedprinsipp at "Alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er av ansatte med godkjent pedagogisk utdannelse." Videre foreslår utvalget følgende tiltak:
Obligatorisk kartlegging og tidlig innsats rett etter barnas skolestart.
Etablering av et pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler, slik at det ikke blir behov for sakkyndig vurdering og enkeltvedtak for å få hjelp.
Alle kommuner skal ha en egen pedagogisk veiledningstjeneste.
Det skal stilles krav til utredning og evaluering av tilbudene som gis og hva slags læringsutbytte eleven får.
Lover kamp
Generalsekretær Hegre mener ekspertutvalget har gitt et godt kunnskapsgrunnlag og stiller en riktig diagnose på dagens opplæringssystem.
- Men å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning er feil medisin. Hørselshemmede barn er en gruppe med behov for forutsigbare rammer. De har behov for lærere med kunnskap og forståelse for hva det betyr å høre dårlig, sier han.
SKEPTISKE: Mange organisasjoner og instanser er skeptiske til omleggingen som foreslås, blant dem 2. nestleder Harald Kvame i FFO, seniorrådgiver Marit Skatvedt i HLF, direktør Tone Mørk i Statped og fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO.
HLF har sittet som brukerrepresentant for FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) i en rådgivende referansegruppe i forbindelse med rapporten. Berit Therese Larsen, fagpolitisk leder i FFO sier følgende:
- Fjernes spesialundervisningen er vi bekymret for at 50 000 elever i grunnskolen ikke får undervisning som er godt nok tilpasset deres læresituasjon.
Også Barneombud Anne Lindboe deler organisasjonenes bekymring og påpeker at mange foreldre kjemper en hard kamp for at barna skal få den hjelpen de har krav på i dag.
-Hvordan sikre barna den hjelpen de trenger når denne rettigheten fjernes? Jeg kan love kamp om denne saken, sier hun.
Ut på høring
Rapporten om fremtidens spesialundervisning ligger nå i hendene på kunnskaps - og integreringsminister Jan Tore Sanner (H). Kunnskapsministeren lover en bred og grundig høringsrunde før endringer trer i kraft.
-Foreldre skal være trygge på at barna deres får en god oppfølging i både barnehage og skole, og vi skal sørge for at tilbudet blir bedre, lover han.
