1. Hva er diskriminering

Diskriminering kan ta mange former. Du kan bli diskriminert i møte med offentlige og private virksomheter, institusjoner, tjenesteapparat, arbeidsliv, lærested, barnehage, kultur- og organisasjonsliv.

For eksempel fordi de behandler deg fordomsfullt og krenkende,

Eller de har forutinntatte forestillinger om hva du kan gjøre og klare,

Eller fordi de har betingelser, rutiner, regler og praksiser som stiller deg dårligere enn andre eller fordi de ikke oppfyller plikten til universell utforming eller tilrettelegging.

Les mer på stopdisk.no

Har du for eksempel opplevd:

Å bli nektet inngang eller deltakelse grunnet hørselsutfordringen?

Det kan være et arrangement som ikke tilrettelegger for å ha med skrivetolk når du ber om det, eller misforståelser grunnet hørselen som gjør at du nektes inngang, tjenester eller deltakelse.

Praksis eller regler som gjør at du blir forskjellsbehandlet pga. din hørselsutfordring?

For eksempel en tjeneste det kun er mulig å ringe, eller som kun ringer deg.

Å bli forbigått/usaklig behandlet i rekrutteringsprosess eller i øvrig arbeidsliv?

For eksempel at din arbeidsplass ikke er, eller jobbintervjuet du var på ikke ble tilrettelagt for ditt hørselstap

Eller andre former for diskriminering på arbeidsplassen – trakassering, gjengjeldelse og forbigåelse som ansatt

Politiske råd eller møter som ikke er tilgjengelig for deg

Fordi det mangler mikrofoner og teleslynge?

• Manglende universell utforming av publikumsbygg – det mangler teleslynge i konserthus, teater eller kirke? Eller svært dårlig akustikk og støy?
• At du er på buss, tog eller annen kollektivtransport og ikke hører stoppestedet blir ropt opp, eller det mangler annonsering på skjerm?
• At skole eller utdanning ikke er tilrettelagt for deg, eller for ditt barns hørselshemming? Å bli nektet opptak eller studier, som du mistenker er grunnet din hørselsutfordring?
  • Opptak av forelesninger eller digitalt læringsmateriell på film som ikke er tekstet?

...Alt dette er eksempler på diskriminering som kan klages inn ihht. likestillings- og diskrimineringsloven.

2. Klageveiledning

Her finner du eksempler på ulike situasjoner med diskriminering, hvordan dokumentere og utforming av klage til Diskrimineringsnemda. Men også tips til forebygging av diskriminering, særlig i arbeidslivet.

2.1. Diskriminering – varer og tjenester

2.1.1. Direkte diskriminering

2.1.2. Indirekte diskriminering

2.2. Diskriminering i arbeidsliv (Egalia)

2.2.1. Klageveiledning – diskriminert i rekrutteringsprosess

2.2.2. Diskriminert i rekrutteringsprosess

2.2.3. Klageveiledning - individuell tilrettelegging arbeidsliv

2.2.4. Individuell tilrettelegging i arbeidslivet

2.3. Varer og tjenester – Universell utforming

2.3.1. App, nettside eller automat ikke tilgjengelig (kommer)

2.3.2. Universell utforming i bygg/offentlig rom

2.3.3. Manglende innvendig annonsering i offentlig transport

2.1 Diskriminering, varer og tjenester

---

2.1.1 Direkte diskriminering, varer og tjenester

 

Flere krav må være oppfylt for at Diskrimineringsnemnda skal konkludere med at du har blitt diskriminert, etter det generelle diskrimineringsforbudet i §6. Når du skriver en klage, bør du svare på disse spørsmålene:

• Har du blitt behandlet dårligere enn andre?
• Eller har noen nøytrale krav gjort du ble stilt dårligere på grunn av nedsatt funksjonsevne?

Det er lurt å skrive ned hva som har skjedd så ryddig og konkret som mulig. Det lurt å ha med følgende informasjon:

• detaljer som når det skjedde, hvor, og evt. ansatt som er involvert. Dette gjelder for alle hendelser hvor man nektes varer og tjenester pga. hørselsutfordringer
• Vennene dine eller andre personer kan være viktig å vise til som vitner.
• Dersom du frykter dette skal skje neste gang du går ut, kan du ta bilde eller opptak for å dokumentere. Men vær obs på personvernhensyn – man skal ikke ta bilde som identifiserer andre uten samtykke. Du har heller ikke lov til å ta hemmelig opptak uten å selv være til stede [lenke til personvernloven]
• Send gjerne det som skjedde på e-post til noen, f.eks virksomhetens kontaktinfo/kundeservice. Det gir sterkere bevis for at du skrev det rett etter at det skjedde.

Hvorfor tenker du at den dårlige behandlingen skjedde på grunn av din funksjonsevne?

• Er det noe som ble sagt eller skrevet? Rekkefølgen på hendelsene kan også være av betydning.
• Visste de at du hadde nedsatt funksjonsevne? Hvordan vet du at de visste det?
• Også her bør du legge ved bevis om du har.

Hvis du har en god forklaring og gjerne bevis/dokumentasjon, kan dette være nok til at det er motpartens tur til å bevise en av flere ting:

• at de ikke har behandlet deg dårligere likevel,
• at den dårligere behandlingen ikke var på grunn av nedsatt funksjonsevne, eller
•  at de hadde gode grunner til å behandle deg dårligere, og at dette var nødvendig. De må også vise at resultatet ikke ble for urettferdig eller uproporsjonalt om man ser saken fra begge sider.

Når motparten har svart på klagen, er det din tur til å komme med motargumenter.
For folk med nedsatt funksjonsevne er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda anser forskjellsbehandlingen for saklig, nødvendig og rettferdig. Her skjer det av og til feil. Det kan du gjøre noe med.

• Hvis du har blitt direkte forskjellsbehandlet er det viktig å ha med. Da er det sjelden lov å behandle deg dårligere. Direkte forskjellsbehandling er når noen behandler deg dårligere FORDI du har nedsatt funksjonsevne.
• Hvis noen nekter deg adgang til varer som en bar, restaurant eller liknende fordi du har en hørselsutfordring, er det også direkte forskjellsbehandling. Hvis de har et generelt forbud som forskjellsbehandler deg, er selve forbudet indirekte forskjellsbehandling av hørselshemmede. Spørsmålet er hvilken handling som er klaget inn til Diskrimineringsnemnda: å bli nektet adgang eller selve forbudet.
  
  Se eksempler her (LENKE TIL EKSEMPLENE?).
  
  

Bevis

a. Hva må jeg bevise når jeg sender en klage om diskriminering?

Det er ofte vanskelig å bevise at man har blitt diskriminert. Derfor er det egne regler for bevis i diskrimineringssaker. Det betyr at du først bare må bevise at du har blitt behandlet dårligere, og at det er grunn til å tro at dette skjedde på grunn av din hørselsutfordring.

Hvordan klage på nekt av varer og tjenester grunnet hørsel til Diskrimineringsnemda?

Bruk gjerne nemdas klageskjema i Word [lenke] som kladd før du sender inn. Husk å krysse av, eller på annen måte inkludere alle opplysninger de ber om. Dette gjør at nemda kan arkivere og vurdere klagen din effektivt og korrekt. I et tilfelle hvor du klager på nekt av førerhund i taxi, butikk, restaurant/café eller treningssenter, krysser du av samfunnsområde «varer og tjenester». Om du er usikker, ta gjerne kontakt eller be om hjelp fra HLF, Stopp Diskrimineringen eller LDO – [kontaktinfo]

Tekst i klagen

1. Jeg fikk ikke bestilt øl grunnet min hørselsutfordring. Siden jeg hører dårlig ka det være vanskelig å oppfatte hva noen sier, og det kan se ut som jeg er ustø til bens. Barpersonalet trodde ikke på meg når jeg forklarte dette. Det innebar at jeg ble behandlet dårligere enn andre av barens kunder, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

2. Grunn til å tro at forskjellsbehandlingen skjedde på grunn av nedsatt funksjonsevne: Jeg mener dette skjedde pga. min nedsatte hørsel Jeg stod med en person til stede som bevitnet hva som skjedde, som kjenner til funksjonsnedsettelsen min og kan bekrefte at barpersonalet ikke godtok forklaringen.

3. Var forskjellsbehandlingen lovlig? Jeg viser til at adgangen til direkte forskjellsbehandling er svært begrenset, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Jeg kan vise til en e-post fra baren i ettertid, hvor de beklager at dette skjedde. Men for meg holder det ikke med en beklagelse. Det var ydmykende å bli kastet ut, jeg og flere venner måtte forlate stedet sammen. Det er derfor en stor uforholdsmessig byrde for meg, det ødela resten av kvelden hvor jeg bare ville ha det hyggelig med venner.

1. Tidligere klager – [lenker kommer]

2.1.2. Indirekte diskriminering

Hva har skjedd?

Et selskap for helsereiser er kun mulig å ringe til for å bestille turer. Telefonummeret er kort og lett å huske, så de fleste synes det fungerer greit. Men Lise vegrer seg fra å ringe ettersom hun hører svært dårlig. Hun synes det er feil at et stort selskap med offentlig støtte ikke har flere bestillingsalternativ. Hun skulle ønske det var mulig å bestille via SMS. Men selskapet sier de ikke kan gjøre det av sikkerhetsgrunner, og forsikrer om at de ansatte snakker høyt og tydelig. Det synes Lise likevel ikke hjelper.

Dette er et eksempel på indirekte diskriminering. Selskapet har en lik praksis for hvordan reisende skal bruke tjenesten, men som gjør at noen blir forhindret fra å bruke den. Flere krav må være oppfylt for at Diskrimineringsnemnda skal konkludere med at du har blitt diskriminert etter det generelle diskrimineringsforbudet i §6. Når du skriver en klage, bør du svare på disse spørsmålene:

Har du blitt behandlet dårligere enn andre? Eller har noen nøytrale krav gjort du ble stilt dårligere på grunn av nedsatt funksjonsevne?
Det er lurt å skrive ned hva som har skjedd så ryddig og konkret som mulig. Det lurt å ha med følgende informasjon:

• detaljer som når det skjedde, hvor, og evt. ansatt som er involvert. Dette gjelder for alle hendelser hvor man nektes varer og tjenester grunnet hørsel
• Vis til regler eller e-post fra kommunen som dokumenterer at de har
• Send gjerne det som skjedde på e-post til noen. Det gir sterkere bevis for at du skrev det rett etter at det skjedde.

Hvorfor tenker du at den dårlige behandlingen skjedde på grunn av din funksjonsevne?

• Er det noe som ble sagt eller skrevet? Rekkefølgen på hendelsene kan også være av betydning.
• Visste de at du hadde nedsatt funksjonsevne? Hvordan vet du at de visste det?
• Også her bør du legge ved bevis om du har.

Hvis du har en god forklaring og gjerne bevis/dokumentasjon, kan dette være nok til at det er motpartens tur til å bevise en av flere ting:

• at de ikke har behandlet deg dårligere likevel,
• at den dårligere behandlingen ikke var på grunn av nedsatt funksjonsevne, eller
• at de hadde gode grunner til å behandle deg dårligere, og at dette var nødvendig. De må også vise at resultatet ikke ble for urettferdig eller uproporsjonalt om man ser saken fra begge sider.

Når motparten har svart på klagen, er det din tur til å komme med motargumenter.
For folk med funksjonsnedsettelse er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda anser forskjellsbehandlingen for saklig, nødvendig og rettferdig. Her skjer det av og til feil. Det kan du gjøre noe med.

• Hvis du har blitt direkte forskjellsbehandlet er det viktig å ha med. Da er det sjelden lov å behandle deg dårligere. Direkte forskjellsbehandling er når noen behandler deg dårligere FORDI du har en funksjonsnedsettelse.
• Hvis noen nekter deg tilgang kun fordi du har en hørselsutfordring, er det direkte forskjellsbehandling. I dette tilfellet har virksomheten en praksis som hindrer personer med hørselsutfordringer fra å bruke tjenesten.

Bevis

b. Hva må jeg bevise når jeg sender en klage om diskriminering?

Det er ofte vanskelig å bevise at man har blitt diskriminert. Derfor er det egne regler for bevis i diskrimineringssaker. Det betyr at du først bare må bevise at du har blitt behandlet dårligere, og at det er grunn til å tro at dette skjedde på grunn av hørselen din.

Hvordan klage på indirekte diskriminering til Diskrimineringsnemda?

Bruk gjerne nemdas klageskjema i Word [lenke] som kladd før du sender inn. Husk å krysse av, eller på annen måte inkludere alle opplysninger de ber om. Dette gjør at nemda kan arkivere og vurdere klagen din effektivt og korrekt. I et tilfelle hvor du klager på forhindring av tilgang til varer og tjenester slik som reiser, krysser du av samfunnsområde «varer og tjenester». Om du er usikker, ta gjerne kontakt eller be om hjelp fra HLF, Stopp Diskrimineringen eller LDO – [kontaktinfo]

Tekst i klagen

Kommer

2.2. Diskriminering i arbeidsliv (Egalia)

---

2.2.1. Klageveiledning diskriminert i rekrutteringsprosess

NB: Av personvernhensyn ønsker Diskrimineringsnemnda at du skriver klagen via nettsidene deres. Det er lov å sende på andre måter så lenge begge partenes personvern er ivaretatt. 

Du finner mye informasjon på nettsidene til Diskrimineringnemnda. Du kan også be om å få snakke med dem om det er vanskelig for deg å lese. Den informasjonen du får her, handler om hva en klage bør inneholde. 

Flere krav må være oppfylt for at Diskrimineringsnemnda skal konkludere med at du har blitt diskriminetestrt. Når du skriver en klage, bør du svare på disse spørsmålene: 

1. Har du blitt behandlet dårligere enn andre? Eller har noen nøytrale krav gjort du ble stilt dårligere på grunn av nedsatt funksjonsevne?
   
   
   • Beskriv hva som har skjedd og hva som har blitt sagt så ryddig og konkret som mulig. Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon så presist du kan. 
   • Hvorfor mener du at du har blitt behandlet dårligere? 
   • Har du noe bevis eller informasjon som støtter denne tolkningen av hva som har skjedd?  Dette kan for eksempel være: 
     • E-poster og brev
     • Notater du har gjort rett etter at det skjedde. Da er det viktig å bevise at de ble skrevet rett etter hendelsen. Dette gjelder særlig hva som ble sagt. 
     • Vitner. Navn og kontaktinformasjon må tas med. Skriv også gjerne hvilken rolle de hadde. Var vitnet tillitsvalgt? En kollega? En kunde?
2. Hvorfor tenker du at den dårlige behandlingen skjedde på grunn av din funksjonsevne?
   • Er det noe som ble sagt eller skrevet? Rekkefølgen på hendelsene kan også være av betydning.
   • Visste de at du hadde nedsatt funksjonsevne? Hvordan vet du at de visste det?
   • Også her bør du legge ved bevis om du har. 

   Hvis du har en god forklaring og kanskje også bevis, kan dette være nok til at det er motpartens tur til å bevise en av flere ting:

   • at de ikke har behandlet deg dårligere likevel,
   • at den dårligere behandlingen ikke var på grunn av nedsatt funksjonsevne, eller
   • at de hadde gode grunner til å behandle deg dårligere, og at dette var nødvendig. De må også vise at resultatet ikke ble for urettferdig eller uproporsjonalt om man ser saken fra begge sider. 
3. Når de har svart, er det din tur til å komme med motargumenter.  

   • For folk med nedsatt funksjonsevne er det størst fare for å tape saken gjennom at Diskrimineringsnemnda anser forskjellsbehandlingen for saklig, nødvendig og rettferdig. Her skjer det av og til feil. Det kan du gjøre noe med. 

     • Hvis du har blitt direkte forskjellsbehandlet er det viktig å ha med. Da er det sjelden lov å behandle deg dårligere. Direkte forskjellsbehandling er når noen behandler deg dårligere FORDI du har nedsatt funksjonsevne. Se eksempler her (LENKE TIL EKSEMPLENE?). 

     • Et argument som går igjen, er at det koster for mye å ta hensyn til nedsatt funksjonsevne. EU-domstolen har fastslått at det å spare penger ikke alene kan anses som en god nok grunn til  behandle noen dårligere. Dette følger av saken VL v Szpital Kliniczny, saksnummer C-16/19,  avsnitt 59. Kopier gjerne dette avsnittet inn i saken din om dette er relevant. 

     • Et annet argument som går igjen, er at det du trenger av tilrettelegging skaper for mye bry for ledelsen eller andre ansatte. Noen ganger kan det være helt riktig, men dette vektlegges ofte for mye. Her er det viktig å komme med gode motargumenter. (JEG SKAL SE OM JEG FINNER NOEN GODE SAKER FRA EU-DOMSTOLEN ELLER ANDRE STEDER HER)

4. Bevis

a. Hva må jeg bevise når jeg sender en klage om diskriminering? 

Det er ofte vanskelig å bevise at man har blitt diskriminert. Derfor er det egne regler for bevis i diskrimineringssaker. Det betyr at du først bare må bevise at du har blitt behandlet dårligere, og at det er grunn til å tro at dette skjedde på grunn av hørselen din. Hvis den som fikk jobben var dårligere kvalifisert enn deg, kan det være nok. Hva som kreves, kommer an på helheten. Hvis noen i tillegg har sagt noe negativt om hørselen din, er det klart grunn til å tro at diskriminering har skjedd. 

Da blir det opp til arbeidsgiver å bevise at de hadde gode grunner til å ikke gi deg jobben. En god grunn kan være at den som fikk jobben var bedre kvalifisert selv om det ikke så slik ut på CV’en. En annen god grunn kan være at tilretteleggingen ville gå så mye ut over andre ansatte at det ble urettferdig overfor dem. 

b. Kan jeg ta opp jobbintervjuet med mobilen og bruke det som bevis? 

Diskrimineringsnemnda har de samme reglene for bevis som domstolene. I utgangspunktet kan alle bevis brukes. Samtidig har vi regler om personvern. Hvis et lydopptak bryter med reglene for personvern, vil Diskrimineringsnemnda kunne nekte å bruke det i saken. Hvis den som gjorde opptaket ikke var til stede, er opptaket ulovlig. Da vil det ikke bli brukt. Hvis den som gjorde opptaket var til stede, kommer det an på om de hadde gode grunner til å ta et hemmelig opptak. Diskrimineringsnemnda kan nekte å bruke lydopptak hvis det ble laget på en uetisk måte. https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/sporsmal-svar/lydopptak/kan-lydopptak-brukes-som-bevis-i-retten/ 

 

5. Eksempler på klager: 

Nedsatt hørsel og jobbintervju 

• Behandlet dårligere

Jeg fikk ikke stillingen. Det innebærer at jeg ble behandlet dårligere enn den som fikk stillingen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6. 

• Grunn til å tro at forskjellsbehandlingen skjedde på grunn av nedsatt funksjonsevne 

Jeg har nedsatt hørsel. 

Den som fikk jobben, hadde kortere og mindre relevant erfaring enn meg. Han hadde fem års erfaring fra en italiensk restaurant. Ambrosia serverer gresk mat, og det har jeg jobbet med i sju år. 

I tillegg sa den ene eieren under intervjuet at han mente det var økonomisk risikabelt å ansette meg på grunn av hørselen min.

Det gir grunn til å tro at jeg har blitt behandlet direkte forskjellsbehandlet på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 7. 

 

• Var forskjellsbehandlingen lovlig?

Jeg viser til at adgangen til direkte forskjellsbehandling er svært begrenset, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Økonomiske hensyn er ikke en gyldig grunn til å ikke ville ansette noen med nedsatt funksjonsevne. Jeg viser til EU-domstolens avgjørelse VL v Szpital Kliniczny, saksnummer C-16/19, avsnitt 59. 

 

2.2.2. Diskriminert i rekrutteringsprosess

Hva har skjedd?

Jeg er jobbsøker, og trenger tilrettelegging på grunn av sterkt nedsatt hørsel. Jeg har søkt på flere jobber og ikke engang kommet til intervju, og mistenker at det er fordi jeg er åpen om mine behov for tilrettelegging. Nå er det en stilling jeg vil søke på, og jeg vil ikke lenger finne meg i å bli diskriminert. Jeg ønsker først og fremst å få jobben. Er det noe jeg kan gjøre for å redusere muligheten for å bli diskrimininert? Hvis jeg blir diskriminert, hva kan jeg gjøre med det?

Hva kan jeg gjøre?

>> Når jeg skriver en jobbsøknad?

• Du kan kontakte dem for å få mer informasjon om hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres. Da vet du mer om hvilke krav det er rimelig å stille for å klare jobben. Du kan også lettere avdekke diskriminering.

>>Skal jeg være åpen om min nedsatte funksjonsevne?

• Det kan bare du avgjøre. Å være åpen eller ikke innebærer ulike former for risiko.
• Før du bestemmer deg, kan det være lurt å tenke over dette:
  • Hvis de vet om dine tilretteleggingsbehov, kan det hende de legger vekt på dette i ansettelsesprosessen.
  • Hvis de legger vekt på hørselen din, må de ha saklig grunn til det. Det må også være nødvendig. Resultatet må heller ikke være veldig urettferdig hvis man ser saken fra begge sider (lenke til side om rettigheter)
  • Hvis du er åpen, kan du bruke tiden på å argumentere for at du kan klare jobben med tilrettelegging.
  • I staten skal arbeidsgiver kalle inn til intervju minst én kvalifisert søker som er åpen om sin nedsatte funksjonsevne (se lovforskrift).
  • Folk tenger ofte litt tid på å ta inn nye tanker. Selv om du ikke skulle få jobben, vil arbeidsgiver kunne få utfordret noen fordommer på sikt.

>> Hva kan jeg gjøre før et intervju?

• Du har krav på å få tilrettelagt intervjuet, så lenge det ikke er uforholdsvis krevende for arbeidsgiver (se likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 22)
• Du kan be om at det er en tillitsvalgt fra en fagforening til stede. De skal passe på dine rettigheter under intervjuet. I Staten må det være en tillitsvalgt tilcstede. Arbeidsgivere i bedrifter, som for eksempel IKERA eller Circle K, kan bestemme om de vil ha med tillitsvalgte eller ikke.
• Tips hvis de ikke svarer at tillitsvalgte skal være med på intervjuet: Du kan skrive en e-post til arbeidsgiver i godt tid for intervjuet hvor du spør på en hyggelig måte om tillitsvalgte kan være til stede. hvis du gir dem en god grunn, vil mange si ja. Du kan for eksempel fortelle at du har hatt dårlige erfaringer på intervju tidligere.
• Ikke alle tillitsvalgte kan noe om diskriminering, og noen av dem har fordommer mot personer med nedsatt hørsel. Også i slike tilfeller kan det være nyttig at de er til stede. For det første har de som oppgave å passe på dine rettigheter, uansett om de har kompetanse til å klare det i praksis eller ikke. I tillegg har du et vitne som kan si noe om hva som har skjedd hvis du vil klage inn til Diskrimineringsnemnda siden.

Hva kan jeg gjøre etter intervjuet? 

Virket arbeidsgiver skeptisk til om du kunne utføre jobben godt nok på grunn av hørselen din? Hadde noen av de som intervjuet deg fordommer mot folk med nedsatt hørsel? Da kan du gjøre dette for å sikre bevis: 

Skriv ned hva som skjedde så fort som mulig etterpå. 

• Hva skjedde? 
• Hvem gjorde hva? 
• Hvor og når skjedde det? 
• Hva gjør at du tror det skjedde på grunn av hørselen din? Det er viktig å dokumentere dårlig behandling har skjedd på grunn av hørselen din. Dårlig behandling som ikke skjer på grunn av egenskaper som er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven, er ikke diskriminering. (LENKE TIL DISKRIMINERINGSLOVEN § 6)
• Var det noen vitner til det som skjedde, for eksempel tillitsvalgte? Skriv ned navnene og telefonnummeret deres hvis du har dem. 

Hva gjør jeg hvis jeg får avslag på jobben?

• Du kan spørre hvorfor du ikke fikk jobben. Det kan være lurt å gjøre det på e-post, så du har det skriftlig. E-poster og annen skriftlig kommunikasjon kan være gode bevis i saken. Det er vanskelig å bevise hva noen har sagt muntlig. 
• Hvis jobben er i staten, fylkeskommunen eller kommunen, kan du be om å få se hvem andre som søkte. Der skal det stå kort hvem de andre er og hvilken erfaring de har. Da kan du sammenlikne den som fikk jobben med deg selv. 
• Hvis en tillitsvalgt var med på intervjuet, kan du høre med dem hva som skjedde i ansettelsesprosessen. Du kan også gi dem en innføring i diskrimineringsrett som de kan bruke siden. Fagforeninger og alle store arbeidsplasser har en plikt til å jobbe aktivt mot diskriminering. (lenke til henholdsvis LDL § 25 og LDL §26) 
• Hvis du er fagorganisert, kan du få veiledning fra fagforeningen din. Hvis du har gode bevis, kan det hende de vil hjelpe deg å ta saken til Diskrimineringsnemnda. 
• Du kan sende en klage til Diskrimineringsnemnda.  Du finner mer informasjon om dette her (LENKE TIL VEILEDNING) 

Hva kan du oppnå ved å klage til Diskrimineringsnemnda?

Diskrimineringsnemnda kan si om det som skjedde var lovlig eller ikke. 

Hvis du har tapt penger på grunn av det som skjedde, kan nemnda bestemme at de som ikke ga deg jobb må gi deg erstatning. Det betyr at de som har diskriminert deg betaler like mye penger som du tapte fordi du ikke fikk jobben.  For å kunne få erstatning må du bevise hvor mye du tapte og at det skjedde på grunn av diskrimineringen. 

I alle som handler om arbeid kan Diskrimineringsnemnda også gi oppreisning. Det betyr at den som har diskriminering må betale litt penger til den som har diskriminert. Det kan nemnda gjøre uansett om du har tapt penger eller ikke. Du kan få både oppreisning og erstatning, eller en av delene. For å kunne få oppreisning må du be om det i klagen din.  

Det er ikke mulig å få en jobb hvis de har ansatt noen andre, selv om de diskriminerte deg under ansettelsen. Den som har fått jobben har rett til å beholde denne. 

Hvilke rettigheter har jeg? 

Oversiktstekst:

Utgangspunktet er at du ikke skal bli behandlet dårligere fordi du har nedsatt hørsel. Du kan likevel bli behandlet dårligere i noen tilfeller. Da må tre vilkår være oppfylt:

1) Det må være en god grunn til forskjellsbehandlingen

2) Den må være nødvendig

3) Resultatet av forskjellsbehandlingen må ikke være veldig urettferdig når man ser saken fra begge sider. 

TEKSTBOKSER SOM DET KAN LENKES TIL: 

Diskrimineringsforbudet

1. Direkte forskjellsbehandling: 

Det er vanligvis ikke lov til å behandle noen dårligere på grunn av hørselen deres. Det sier likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Det finnes likevel noen unntak (lenke til Lovlig forskjellsbehandling). 

2: Indirekte forskjellsbehandling

Det er i utgangspunktet heller ikke lov til å behandle folk likt, hvis det betyr at noen får det dårligere fordi de har en funksjonsvariasjon. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 8. 

Krav som må være oppfylt for at det skal være diskriminering: 

- Dårligere behandlet eller dårligere resultat

- Den dårlige behandlingen må være på grunn av nedsatt funksjonsevne

- Forskjellsbehandlingen må ikke være lovlig

Lovlig forskjellsbehandling

Det kan likevel være lov til å behandle noen dårligere på grunn av hørselen deres. Da må det være en god grunn, og det må være nødvendig. Selv om de har en god grunn, må resultatet ikke være veldig urettferdig når man ser mål og konsekvenser i sammenheng. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Alle vilkårene må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være lovlig. 

Økonomi kan være en del av vurderingen, men er ikke en akseptabel grunn alene til å forskjellsbehandle på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette har EU-domstolen fastslått. 

Hva gjør jeg hvis jeg vil sende en klage til Diskrimineringsnemnda?

Bevis

Det er ofte vanskelig å bevise at man har blitt diskriminert. Derfor er det egne regler for bevis i diskrimineringssaker. Det betyr at du bare må vise at du har blitt behandlet dårligere, og at det er grunn til å tro at dette skjedde på grunn av hørselen din. Hvis den som fikk jobben var dårligere kvalifisert enn deg, kan det være nok. Hva som kreves, kommer an på helheten. Hvis noen i tillegg har sagt noe negativt om hørsel, er det klart grunn til å tro at diskriminering har skjedd. 

Da blir det opp til arbeidsgiver å bevise at de hadde gode grunner til å ikke gi deg jobben. En god grunn kan være at den som fikk jobben var bedre kvalifisert selv om det ikke så slik ut på CV’en. En annen god grunn kan være at tilretteleggingen ville gå så mye ut over andre ansatte at det ble urettferdig overfor dem. 

Eksempel 

Ine er utdannet kokk, og var på intervju på restauranten Ambrosia. Ine har cochlea-implantat og trenger derfor noe tilrettelegging. Hun har jobbet som kokk ved flere restauranter før og vet derfor mye om hva hun kan gjøre og ikke med tilrettelegging. 

Jobbintervjuet ble gjort av Alf, en av eierne av Ambrosia, og Miriam, som er daglig leder. Miriam var veldig positiv, og likte Ines ideer om hvordan menyen kunne legges opp. Alf var skeptisk til om Ine kunne fungere i et så bråkete og kaotisk arbeidsmiljø med sin dårlige hørsel, og mente det var økonomisk risikabelt å ansette henne. 

Ine skrev ned alt hun kunne huske at ble sagt om hørselen hennes med en gang hun kom hjem fra intervjuet, og sendte det på e-post til en venn. 

To uker senere fikk hun beskjed om at en annen hadde fått stillingen. Da hun ba Miriam om begrunnelse, skrev hun at det hadde vært en vanskelig avgjørelse. Da Ine ba om å få vite hva den som ble ansatt hadde av erfaring, skrev Miriam at han hadde fem års erfaring fra en italiensk restaurant. Ambrosia serverer gresk mat, og det hadde Ine jobbet med i sju år. 

Ine skrev en klage til Diskrimineringsnemnda. Der hadde hun med følgende avsnitt: 

Jeg fikk ikke stillingen. Det innebærer at jeg ble behandlet dårligere enn den som fikk stillingen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6 . 

Den som fikk jobben hadde kortere og mindre relevant erfaring enn meg. Han hadde fem års erfaring fra en italiensk restaurant. Ambrosia serverer gresk mat, og det har jeg jobbet med i sju år. I tillegg sa den ene eieren under intervjuet at han mente det var økonomisk risikabelt å ansette meg på grunn av hørselen min. Det gir grunn til å tro at jeg har blitt behandlet direkte forskjellsbehandlet på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 7. 

Jeg viser til at adgangen til direkte forskjellsbehandling er svært begrenset, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9. 

Ine la ved e-posten hun skrev rett etter intervjuet, og e-postene fra daglig leder som bevis. 

Siden det ikke var noe informasjon om hvor mye hun eventuelt ville tjent hvis hun begynte i Ambrosia, var det ikke mulig å regne ut hva hun hadde tapt på å bli diskriminert. Ine ba derfor ikke om erstatning, men hun ba om oppreisning. 

Det ble da opp til Ambrosia å bevise at det var andre grunner til at de ikke ansatte Ine. De prøvde å si at Ole, som fikk jobben, var mer personlig egnet. Da Ine fikk lese tilsvaret, ba hun dem begrunne hvorfor Ole var bedre personlig egnet, og bevise det. De hadde ingen notater som var gjort under intervjuet om dette. Alle bevisene deres var laget lenge etter ansettelsesprosessen. 

Diskrimineringsnemnda konkluderte derfor med at Ine hadde blitt diskriminert på grunn av hørsel. Ambrosia måtte betale 40.000 i oppreisning til henne. 

Vaktmestersaken: offentlig-versjon-nemndas-vedtak-130255.pdf (diskrimineringsnemnda.no)

2.2.3 klage til Diskrimineringsnemnda – individuell tilrettelegging  

Den informasjonen du får her, handler om hva en klage bør inneholde. Hvis du lurer på andre ting, for eksempel hvordan du rent praktisk sender inn en klage, finner du mye informasjon på nettsidene til Diskrimineringnemnda. Du kan også be om å få snakke med dem om det er vanskelig for deg å lese. De har plikt til å tilrettelegge for og veilede deg slik at du ikke har dårligere muligheter enn andre til å sende en klage. 

Hvis du ikke har fått den individuell tilretteleggingen loven sier du skal ha, regnes det som diskriminering. Flere krav må være oppfylt for at Diskrimineringsnemnda skal konkludere med at du har blitt diskriminert. Når du skriver en klage, bør du svare på disse spørsmålene: 

1. Generell informasjon

Nemnda trenger hjelp til å forstå hva som har skjedd. Beskriv hva som har skjedd så ryddig og konkret som mulig. Hva har blitt sagt? Hva har blitt gjort? Hvem gjorde eller sa hva? Når sa de det? Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon hvis du kan. 

2. Bevis 

Det er viktig å ha noen former for bevis som støtter din forståelse av hva som har skjedd. Det kan for eksempel være e-poster eller vitner. Legg ved alle e-poster eller andre skriftlige bevis når du sender klagen. 

Hvis du har skrevet ned hendelser og kan bevise at du har gjort det rett etter at det skjedde, er det også gode bevis. For eksempel kan du sende e-post til en venn rett etter hendelsen hvor du forteller hva du har opplevd. 

3. Hva mener du at du trenger av tilrettelegging?

• Hva er grunnen til at du trenger tilrettelegging?
• Hvorfor trenger du denne formen for tilrettelegging? 

4. Hvilken informasjon har du gitt arbeidsgiver om dine behov for tilrettelegging? 

• Har du dette skriftlig?
• La du ved noen dokumentasjon fra lege eller andre?
• Alle slike bevis bør legges ved saken.

5. Hva har arbeidsgiver gjort eller ikke gjort? 

• Har de tilbudt deg noen form for tilrettelegging?
• Hvis de har tilbudt deg noe tilrettelegging, hvorfor mener du den ikke er god nok?
• Hva har de gjort for å finne løsninger sammen med deg?
• Hva har de sagt eller skrevet om hva de vil gjøre eller ikke?

6. Hva har du bidratt med for å kartlegge hva du trenger av tilrettelegging og mulige former for tilrettelegging?

Du har plikt til å medvirke til å finne gode løsninger. Dette innebærer å gi informasjon og komme med forslag til løsninger. Det innebærer også å være villig til å prøve ut løsninger, selv om de ikke er det du ønsker. Dette gjelder bare løsninger som kan tenkes å hjelpe deg. 

• Beskriv hva som har skjedd og hva som har blitt sagt så ryddig og konkret som mulig. Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon så presist du kan.
• Hvorfor mener du at du har blitt behandlet dårligere?
• Har du noe bevis eller informasjon som støtter denne tolkningen av hva som har skjedd?  Dette kan for eksempel være:
  • E-poster og brev
  • Notater du har gjort rett etter at det skjedde. Da er det viktig å bevise at de ble skrevet rett etter hendelsen. Dette gjelder særlig hva som ble sagt.
  • Vitner. Navn og kontaktinformasjon må tas med. Skriv også gjerne hvilken rolle de hadde. Var vitnet tillitsvalgt? En kollega? En kunde?

7. Er tilretteleggingen du ønsker dyr eller krevende for arbeidsgiver på andre måter?

I så fall bør du argumentere for at dette ikke er urimelig. Da må du se på følgende:

• Hvilke ressurser har arbeidsplassen?
• Hva er det mulig å få støtte til fra Nav?
• Finnes det rimeligere alternativer som også kan hjelpe, men kanskje ikke like mye? I så fall, hvor stor er forskjellen når det gjelder nytte for deg og kostnad for dem?

8. Har tilretteleggingen du har bedt om konsekvenser for kollegene dine?

I så fall bør du argumentere for at disse ikke er urimelige. Hvor stor er forskjellen når det gjelder nytte for deg og kostnad for dem?

Eksempelsak: Offentlig versjon av uttalelse (diskrimineringsnemnda.no) 

9. Eksempler på klager

Kommer

2.2.4 Individuell tilrettelegging i arbeidsliv, forebygging 

Hva har skjedd? 

Jeg trenger tilrettelegging i jobben min fordi jeg har utfordringer med hørselsen min. Jeg har prøvd å nevne det for lederen min, men ingenting har skjedd. Hva kan jeg gjøre med dette? 

Hva kan jeg gjøre?

Aller først må arbeidsgiver få vite nøyaktig hva du trenger av tilrettelegging og hvorfor. Det er viktig å legge ved dokumentasjon på dette. Dokumentasjon kan for eksempel være et brev fra fastlegen som forklarer hva du trenger og hvorfor. Det trenger ikke stå noe om hvilken diagnose du har.

Det kan være klokt å gjøre dette skriftlig. Da har du bevis for hva du har bedt om. Dette kan også gjøres etter et møte. 

Det kan være klokt å informere arbeidsgiveren om lover og regler for individuell tilrettelegging (lenke til teksten vår om dette eller LDOs sider?).  

Hvis du ikke får denne tilretteleggingen, kan du spørre hvorfor. Svaret på dette har stor betydning for hva du kan gjøre videre. 

Hvis du får redusert arbeidsevnen din mens du er i jobb, har arbeidgiver plikt til å ha møte med deg om tilrettelegging (lenke til arbeidsmiljøloven § 4-6). Du kan be om tilrettelegging under møtet hvis du trenger det. 

Det er vanligvis klokt å ha med deg noen i møter med arbeidsgiver. Dette kan være tillitsvalgte, verneombud eller en kollega du stoler på. Dette er det flere grunner til:

• Når flere er til stede, oppfører de fleste seg bedre. 
• En tredjepart kan noen ganger hjelpe med å finne løsninger. 
• Du har også et vitne til hva som er sagt og gjort hvis du vil sende en klage til Diskrimineringsnemnda. 
• Du kan sende en klage til Diskrimineringsnemnda hvis du ikke kommer noen vei med dialog. (lenke til teksten om dette?)

Steder du kan få hjelp

 

• Likestillings- og diskrimineringsombudet (LENKE) gir veiledning om reglene for individuell tilrettelegging. 
• Mange fagforeninger tilbyr juridisk hjelp til medlemmene sine
• Det finnes organisasjoner hvor jusstudenter gir gratis hjelp. (lenke til Gratis Rettshjelp – Juridisk hjelp fra studentrettshjelpstiltakene) 
• Mange advokater gir deg en halv time med gratis veiledning. 
• Noen innboforsikringer gir deg hjelp fra advokat. 

Hva kan du oppnå ved å klage til Diskrimineringsnemnda?

Diskrimineringsnemnda kan si om arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging

Hvis du har tapt penger fordi du ikke fikk god nok tilrettelegging, kan du få erstatning. Da må arbeidsgiver betale det du har tapt. 

Du kan også få oppreisning. Det betyr at arbeidsgiver må betale deg litt penger fordi de ikke har gitt deg den tilretteleggingen du skulle ha. 

Hvilke rettigheter og plikter har jeg? 

Utgangspunktet er at folk med nedsatt funksjonsevne har rett på individuell tilrettelegging. Dette gjelder både arbeidsplassen og arbeidsoppgavene dine. Du har også rett på tilrettelegging under jobbintervjuer. (lenke til LDL § 22). Det er flere unntak fra denne retten. 

• Hva slags tilrettelegging har jeg krav på? 
  • Tilretteleggingen skal være individuell. Det betyr at den skal ta utgangspunkt i dine individuelle behov. Du har ikke krav på universell utforming av arbeidsplassen. Det er en generell, og dermed ikke en individuell form for tilrettelegging. 
  • Du har rett til egnet tilrettelegging. Dette betyr at arbeidsgiver sammen med deg må finne frem til en tilrettelegging som kan hjelpe deg.
• Hvilke plikter har jeg?
  • Du må bidra til at tilretteleggingen blir god. Det må du gjøre på flere måter:
    • Du må gi arbeidsgiver god informasjon om hva du trenger og hvorfor. 
    • Du må være villig til å diskutere ulike løsninger
    • Du må være villig til å prøve ut ulike løsninger. Dette gjelder bare løsninger som faktisk kan hjelpe deg.
• Hvor går grensene for min rett til individuell tilrettelegging? 
  • Du har ikke krav på tilrettelegging hvis det er for dyrt. 
  • Du har ikke krav på tilrettelegging hvis den er nesten umulig å gjennomføre i praksis. 
  • Du har heller ikke krav på at de lager en ny stilling for at du skal kunne fortsette å jobbe. 
  • Din tilrettelegging må ikke gå for mye ut over de andre ansatte. 
  • Du har ikke krav på at tilretteleggingen er optimal. 

Det finnes ingen klare regler for hvor grensa går. Det forventes mer av store arbeidsplasser enn små. Det forventes også mer av arbeidsplasser med god økonomi. Hvis Nav dekker mye av utgiftene til tilrettelegging, vil det være vanskelig for arbeidsgiver å si at tilretteleggingen er for dyr. 

 

• Hvem bestemmer hvilke tilretteleggingstiltak jeg kan få?

Det er viktig at tilretteleggingen faktisk hjelper deg. Så lenge tilretteleggingen gjør dette, er det arbeidgiver som bestemmer hvilken tilrettelegging du skal få. Men de må diskutere de ulike alternativene med deg først. 

• Hvordan kan tilretteleggingen se ut?  
  • Tilrettelegging kan være fysisk arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver eller måten arbeidet blir organisert. Arbeidgiver skal først se om det er mulig for deg å fortsette i samme jobb. 
  • Hvis du jobber på et sted med flere avdelinger, skal de vurdere alle avdelingene hvis du ikke kan fortsette i samme jobb. 
    
    
• Hvilke rettigheter har jeg når det gjelder universell utforming av arbeidsplassen? 
  • Du har ikke krav på universell utforming av arbeidsplassen. Men lover og regler kan brukes som argumenter, ikke bare som krav. Her er to typer regler du kan bruke som argumenter for universell utforming av arbeidsplassen:
    • Det finnes krav til et godt arbeidsmiljø som kan brukes som argumenter for generelle tilpasninger og inkluderingstiltak. Disse reglene står i arbeidsmiljøloven, de fleste av dem i kapittel 4.(lenke til arbeidsmiljøloven § 4-1 siden det ikke går å lenke til hele kapittel 4).
    • For alle arbeidsplasser i offentlig sektor (lenke til LDL § 24) og for bedrifter med minst 50 ansatte (lenke til LDL § 26)  er det også krav om å jobbe for likestilling og inkludering. 

 

• Hvor kan jeg finne mer informasjon om hvilke rettigheter jeg har? 

Lenke til LDOs veileder. praktisk-veiledning-om-individuell-tilrettelegging-i-arbeidslivet1.pdf (ldo.no) 

 

Hva gjør jeg hvis jeg vil sende en klage til Diskrimineringsnemnda?

[EGEN TEKST KOMMER]

 

Eksempel på krav om individuell tilrettelegging

Pavel er elektriker og jobber i et lite firma. Han har fått stadig dårligere hørsel de siste to årene. Han merker at han ikke får med seg alt som blir sagt. Legen har testet ham og sier at Pavel trenger høreapparat og tilrettelegging på jobben. Her er e-posten Pavel sendte:  

Hei, Roger!

Jeg har fått beskjed fra legen om at jeg hører dårlig. Jeg skal begynne med høreapparat, og trenger også tilrettelegging i jobben. Selv om høreapparatet gjør at jeg hører mer, hjelper det ikke på alt. Jeg blir veldig sliten av å prøve å høre alt som sies når vi er flere som prater. Det er spesielt vanskelig hvis folk snakker i munnen på hverandre. Det er viktig at du passer på at alle snakker etter tur når vi har møter eller viktige diskusjoner. Det er også viktig at du tar ansvar for at alle bruker mikrofon når vi har prosjektmøter. Jeg trenger gode referater fra møter og at folk gir meg viktige beskjeder skriftlig, for eksempel på tekstmelding eller e-post. 

Jeg legger ved bekreftelse fra legen på det jeg har beskrevet. 

Jeg skjønner at dette kan være komplisert, og tar gjerne et møte med deg for å diskutere praktiske løsninger. Du kan også finne informasjon om hva loven sier om individuell tilrettelegging her (lenke til våre sider om dette).  

Det er fint om du kan gi meg rask tilbakemelding. I tilfelle du ikke er klar over det, har du plikt til å starte jobben med å gi meg individuell tilrettelegging så fort som mulig. Grunnen til det er at det er helseskadelig å gå lenge uten tilrettelegging. Jeg skjønner at dette krever litt innsats fra deg, og skal gjøre det jeg kan for å bidra med gode løsninger. 

På forhånd takk! 

Vennlig hilsen 

Pavel Rostic   

 

 

Eksempel på klage til Diskrimineringsnemnda 

[kommer]

 

2.3 Varer og tjenester, Universell utforming 

2.3.1 App, nettside eller automat er ikke tilgjengelig (§18)

[KOMMER]

 

2.3.2 Universell utforming i bygg/offentlig rom (§17) 

 

Hva har skjedd?

Et kulturhus har ikke teleslynge i sine publikumssaler. De installerer det heller ikke selv om de får flere henvendelser fra personer med høreapparat. Det virker som kulturhuset ikke kjenner til at de har en plikt til å installere lydoverføringsutstyr i sine publikumssaler, etter krav om universell utforming av fysiske forhold. 

Start med å dokumentere den manglende universelle utformingen 

Både du som enkeltperson eller en organisasjon kan skrive en klage til Diskrimineringsnemda.

• Beskriv hva som er feilen(e) så ryddig og konkret som mulig. Ta med navn, sted, dato, tidspunkt og liknende informasjon så presist du kan. 
• Dersom det er flere feil og mangler, lag og sorter en liste
• Ta eventuelt bilder som dokumenterer manglene
• Vis til eventuell kontakt du/dere har hatt med ansvarlig ved bygget om at det ikke er universelt uformet. Dialog med virksomheten kan være nyttig dokumentasjon om du bestemmer deg for å klage. 

Hvilke rettigheter har jeg?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner - §17. Med allmenheten menes gjerne publikum, men ikke f.eks. ansatte på en arbeidsplass. Skole og høyere utdanningsinstitusjoner er også omfattet av plikten i §17, se [lenke til del om dette i veileder]. Til forskjell fra individuell tilrettelegging, er universell utforming noe som skal være på plass i bygg som har denne plikten.

I Tek-17 §13-6 punkt 4 heter det at «i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngangen til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket.»

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Samtidig heter det i loven at plikten ikke gjelder utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten – [les mer om dette lenke]. Det skal samtidig mye til for at uforholdsmessig byrde-hensynet virker inn. Innstallering av teleslynge er vanligvis hverken krevende eller kostbart å installere. I dette tilfellet er det også lite sannsynlig at det er krevende for selve virksomheten. Det er en kjent kulturaktør med god, stabil inntekt fra besøkende over hele landet. 

Hvordan skriver du om manglende universell utforming av bygget i klagen?

Hovedproblemet er altså at teleslynge ikke er installert i et bygg som er tilgjengelig for publikum. Da er det et åpenbart brudd på plikten i loven og Tek-17.

Bruk gjerne nemdas klageskjema i Word [lenke] som kladd før du sender inn. Husk å krysse av, eller på annen måte inkludere alle opplysninger de ber om. Dette gjør at nemda kan arkivere og vurdere klagen din effektivt og korrekt. Ta gjerne kontakt eller be om hjelp fra HLF, Stopp Diskrimineringen eller LDO om du fortsatt er usikker – [kontaktinfo].

 

Tekst i klagen

Kulturhuset har diskriminert meg på grunn av manglende universell utforming for funksjonsnedsettelser. I tillegg påvirker dette potensielt 300.000 andre høreapparatbrukere i landet.

Jeg hadde billetter til en konsert i kulturhuset. På forhånd sendte jeg en e-post og spurte om det var teleslynge i publikumssalen. Jeg fikk til svar at de ikke hadde teleslynge, men kunne tilrettelegge ved at jeg fikk en plass litt lenger foran. Men det var fortsatt langt frem til scenen og jeg slet med å høre. Mangelen på teleslynge resulterte altså i at jeg ikke fikk like stor glede av konserten som andre. Jeg ønsker å være deltaker på en konsert og få lik tilgang til å få med meg musikken og showet.

Jeg er høreapparatbruker og er avhengig av teleslynge på slike arenaer hvor det er lange avstander hvor det er umulig å se detaljer i ansiktet. Jeg får ikke med meg hva som blir sagt og blir utestengt fra en sosial arena som skal være tilgjengelig for alle. Uansett plikter kulturhuset ha tilgjengelig teleslynge, det skal ikke være nødvendig for meg å be om.

At de ikke har installert teleslynge for publikum i salene er altså brudd på bestemmelse om universell utforming - §17. Publikumsrettede bygninger i Norge skal ifølge byggteknisk forskrift (TEK17) §13-6 punkt 4, ha lyd og taleoverføringsutstyr med tydelig merking. 

 

 

6. Tidligere klager – lenker

KOMMER

 

2.3.3 Manglende innvendig annonsering i offentlig transport (§17)

Hva har skjedd

Hanne har sterkt nedsatt hørsel og er derfor avhengig av å tydelig opprop av busstoppet samt annonsering på skjerm når hun tar buss til og fra jobb. Men veldig ofte opplever hun at stoppet ikke annonseres. Hun ser det ikke på skjerm og er usikker på om det ropes opp. har hendt at hun går av feil stopp og kommer for seint til jobb. Når hun spør sjåføren om hen kan skru opp lyden, får hun negative svar- sjåføren sier at andre kunder har klaget, eller de sier at anlegget for opprop er ødelagt. Hun har gjentatte ganger sagt ifra til kollektivselskapets kundeservice, men ingenting skjer. 

Hva kan jeg gjøre umiddelbart etter at det er skjedd?

Både du som enkeltperson eller en interesseorganisasjon, f.eks et fylkeslag i HLF, kan klage til Diskrimineringsnemda. Beskriv hva som har skjedd og hva som er problemet så ryddig og konkret som mulig.

• Lag en logg hvor du noterer tilfellene hvor holdeplassen ikke ropes opp. Få med dato, klokkeslett, hvilken transportlinje du er på, og retning. 
• Eksempel: Den 01.02.23 kl. 14:03. Buss 6620 retning Bleikåsen. Problemet var sort skjerm og ingen lyd.
• Du kan også ta kopi av klager eller andre beskjeder til kundeservice
• Ta evt. bilder eller video som dokumenterer manglene, men tenk personvern - ikke film eller ta bilde av folk som ikke har samtykket til det.
• Få gjerne med tilbakemeldinger fra sjåførene om de er negativt innstilt
• Dersom det finnes, vis til kontakt du/dere har hatt med transportselskapet. Dialog med virksomheten kan være nyttig dokumentasjon om du bestemmer deg for å klage. Men det er ikke avgjørende for å klage.

Hvilke rettigheter har du?

Loven sier at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner - §17. Med allmenheten menes gjerne publikum, men ikke f.eks. ansatte på en arbeidsplass. Automatiske annonseringssystemer i offentlige transportselskaper er også omfattet av plikten i §17.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Annonseringssystemet på buss og andre kollektive transportmidler er en del av hovedløsningen til transportmidlet, som gjør at reisende kommer seg fra a til b. Det er bestemt at alle bussklasser skal ha et slikt system. 

Samtidig heter det i loven at plikten ikke gjelder utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten – [les mer om dette lenke]. Det er lite sannsynlig at uforholdsmessig byrde-hensynet virker inn her. Det kan vi konstatere pga tidligere klager til Diskrimineringsnemda, som fastslår at sanntidssystem for holdeplassannonsering må være på plass [lenke]. Så lenge du sørger for å dokumentere at dette er et gjentagende problem og ikke et engangstilfelle, vil uforholdsmessig byrde-hensynet sannsynligvis ikke virke inn.

Hvordan skriver du om manglende universell utforming av bygget i klagen?

Hovedproblemet i denne situasjon er at sjåførene ikke tar i bruk annonseringssystemet som allerede er installert, eller det kan være tekniske feil. Transportselskapene har likevel ansvar for at de brukes og fungerer til enhver tid.  

Bruk gjerne nemdas klageskjema i Word [lenke] som kladd før du sender inn. Husk å krysse av, eller på annen måte inkludere alle opplysninger de ber om. Dette gjør at nemda kan arkivere og vurdere klagen din effektivt og korrekt.

Eksempel på tekst i klagen

 

Klage på manglende automatisk innvendig holdeplassannonsering på 6 busslinjer i xx fylke, samt 3 trikkelinjer i samme fylke. 

Over lengre tid har vi som trenger tydelig annonsering av stoppsted opplevd å ikke kunne reise trygt og forsvarlig med buss og trikk, da det mangler tilstrekkelig innvendig holdeplassannonsering. Dette er lovpålagt ihht. lovverket om universell utforming §17. Derfor har vi registrert flere tilfeller hvor det mangler eller ikke er god nok annonsering både via display og via høyttaleranlegg. Vi har også meldt inn tilfellene til transportselskapet via deres kundeservice. Vi kan vise totalt 50 antall avvik, som vi mener viser en gjennomgående problematikk med manglende annonsering over en periode på 1 år.

Buss og trikk i fylket har dessuten system for innvendig annonsering installert. Det er både høyttaleranlegg som spiller av lydfiler hvor holdeplassene er innlest og skjermer som skal vise neste holdeplass. Allikevel har mange strekninger mangelfull annonsering på display og høyttaleranlegg. Det er begrensende for både personer med hørselsutfordringer og synshemmede. Det er det vanskelig å vite hvor man er, uansett hvilken bussklasse eller trikk man reiser med. Manglende automatisk annonsering av holdeplassene fører til at svært mange føler seg utrygge og får begrenset mulighet for deltakelse i samfunnslivet. 

Vår organisasjon har gjentatte ganger vært i kontakt med transportselskapet for å få dialog om forbedring. I fjor fikk vi et brev som garanterte at dette systemet skal brukes av sjåførene. Men til tross for denne lovnaden, så opplever fortsatt våre medlemmer at dette ikke gjelder, det var fortsatt avvik i ettertid. Viser til vår dokumentasjon i vedlegg 2.

Oversikten over registrerte buss og trikkelinjer viser antall linjer/strekninger der vi har registrert både manglende automatisk innvendig holdeplassannonsering over høyttaleranlegg og på display.

 

 

Tidligere klager – lenker

2.4. Diskriminering i skole/utdanning 

KOMMER

 

 

 

3. Om klagesystemet for diskriminering

3.1 Om Diskrimineringsnemda og LDO

Diskrimineringsnemnda er et offentlig forvaltningsorgan som håndhever likestillings- og diskrimineringsloven. Det er dit du sender en klage på diskriminering, trakassering eller gjengjeldelse. Det skal være mulig for alle innbyggere i landet å få saken sin vurdert uavhengig av ressurser. Derfor er det gratis å få en sak behandlet av nemnda. Partene velger selv om de vil bruke advokat. Diskrimineringsnemda kan ikke gi deg råd om diskriminering og hvordan du formulerer klagen, men plikter få saken din så godt opplyst som mulig. 

Les mer på nettsiden: https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem 

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir deg råd og veiledning om diskriminering og hvordan du går frem for å klage. Juristene i LDO er eksperter på likestillings- og diskrimineringsloven. De har en gratis veiledningstjeneste du kan ringe eller kontakte digitalt.

Om LDO: https://www.ldo.no/ 

3.2 Må klagen sendes elektronisk?

Det er mest vanlig å sende klagen gjennom Diskrimineringsnemdas elektroniske klagesystem. Det er også trygt med tanke på personvern - så bruk gjerne det om klagen din inneholder sensitive detaljer. Det elektroniske klageskjemaet krever innlogging med Bank-ID. 

Det skal også være mulig å ringe inn klagen via diktat, ta kontakt med nemdas sekretariat på tlf. +47 909 33 125 om du trenger det. Det er også mulig å sende klagen per fysisk post. Les mer på diskrimineringsnemda.no.

Vær obs på at brev i prosessen vanligvis sendes til digital postkasse slik som Digipost. Dersom du har en funksjonsnedsettelse som gjør kommunikasjon utfordrende har du rett på alternativ kommunikasjonsform. Da kan du be nemda kontakte deg på andre måter. Dette står det mer om i [lenke til rettigheter].

3.3 Forklaring av klageskjema og begreper i prosessen

Det er mange som opplever begreper og formuleringer i prosessen vanskelig. Diskrimineringsnemda kan for eksempel sende et brev som ber om flere opplysninger. Dette gjør de for å kunne vurdere saken din korrekt og fatte riktige juridiske vedtak [her kommer mer].

Hva skjer etter klagen er sendt 

-Klagen er en topartsprosess. Det betyr at den du klager inn, får et brev fra Diskrimineringsnemda om at de er klaget inn. De får da skrive et tilsvar med egen forklaring og argumenter om diskrimineringen.

3.3.1 Hva oppnår du ved å klage på diskriminering? 

Hvorfor bør du klage til Diskrimineringsnemda:

• Det kan ha personlig verdi og betydning å få medhold i diskrimineringen. Du får et offentlig, juridisk vedtak på at du ble/blir diskriminert. 
• Diskrimineringsnemda har ulike sanksjonsmuligheter for å gjøre at diskrimineringen opphører. De kan pålegge retting, stans og tvangsmulkt i form av dagbøter.
• I arbeidslivssaker kan du kreve oppreisning som økonomisk kompensasjon for diskriminering dersom klagen vinner frem. 
  • Du kan kreve erstatning i klagesaker på alle samfunnsområder, forutsatt at du kan dokumentere et reelt tap. 
  • Les mer om oppreisning og erstatning.
• Økt dokumentasjon på diskriminering av syns- og hørselshemmede og andre funksjonsnedsettelser hjelper flere enn deg, tallfesting og dokumentering av diskriminering. Med andre er det viktige samfunnsmessige ringvirkninger av å klage.
• Klager som ikke vinner frem kan virke positivt likevel, gjennom kunnskap i Diskrimineringsnemda, LDO og blant pådrivere for styrket likestilling og rettigheter.

 

4. Om loven og CRPD

Likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.

Med funksjonsnedsettelse menes fysisk, psykososial eller kognitiv funksjonsevne som er, antas å være, har vært eller kan bli nedsatt. Som funksjonsnedsettelse regnes også utseende. I tillegg verner loven personer som opplever diskriminering på grunn av sitt forhold til en person med funksjonsnedsettelse.

Loven gjelder på alle samfunnsområder, men ikke i privatlivet.

CRPD – konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

CRPD står for "Convention on the Rights of Persons with Disabilities". På norsk «Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne». Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2006 og tredde i kraft i 2008. Norge ratifiserte CRPD i 2013, men den er ikke del av norsk lov. Les mer i rettighetsguiden.

 

5. Om prosjektet "Kjenn din rett"

«Kjenn din rett – til å ikke bli diskriminert» er et prosjekt som gir syns- og hørselshemmede kunnskap om deres diskrimineringsvern i form av likestillings- og diskrimineringsloven, og hvordan man går frem for å klage til Diskrimineringsnemda. Prosjektperiode: oktober 2021 til mai 2023.

Veilederen om diskriminering og hvordan klage til Diskrimineringsnemda, er utviklet av prosjektet i samarbeid med jurist Lene Løvdal i Egalia senter mot diskriminering [lenke]. 

Lenke til prosjektets fagrapport publiseres her i mai 2023.

Opptak av webinarer gjennomført i rammen av prosjektet.

 

Kontaktinfo 

Prosjektleder Miranda Moen, dersom du har spørsmål i prosjektperioden. 

Styringsgruppe i prosjektet: Stian M. Innerdal (Norges Blindeforbund), Berit Vegheim (Stopp Diskrimineringen) og Marit Winjor (Hørselshemmedes Landsforbund). 

Prosjektet ble gjennomført med tilskudd fra Bufdir.